Jesu liv og tjeneste

Spørsmålet om arven

FOLK vet tydeligvis at Jesus har spist hos fariseeren. Så de samler seg utenfor i tusenvis og venter da Jesus kommer ut. I motsetning til fariseerne, som setter seg opp imot Jesus og forsøker å felle ham ved å få ham til å si noe galt, lytter folket ivrig til ham med verdsettelse.

Jesus sier først til disiplene: «Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!» Hele fariseernes religiøse system er fullt av hykleri, slik det kom fram under måltidet. Men selv om fariseernes ondskap kanskje er skjult under et gudfryktig skinn, vil den bli avslørt til slutt. «Ingen ting er gjemt uten at det skal fram, og ingen ting skjult uten at det skal bli kjent,» sier Jesus.

Jesus gjentar den oppmuntringen som han gav de 12 da han sendte dem ut for å forkynne i Galilea. Han sier: «Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.» Gud glemmer ikke en eneste spurv, og Jesus forsikrer sine etterfølgere om at Gud heller ikke vil glemme dem. Han sier: «Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for . . . hva dere skal si. For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.»

En mann i mengden sier: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!» Ifølge Moseloven skal den førstefødte sønnen ha dobbelt arvelodd, så det burde ikke være noen grunn til uenighet. Men mannen vil tydeligvis ha mer av arven enn det han har krav på.

Jesus nekter med rette å bli involvert. «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» spør han. Så gir han folkemengden denne viktige formaningen: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» Ja, uansett hvor mye et menneske samler seg, vil det som regel dø og etterlate seg alt. Jesus bruker en illustrasjon for å understreke dette og for å vise hvor uforstandig det er å unnlate å sørge for å ha et godt forhold til Gud. Han sier:

«Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?»

Til slutt sier Jesus: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» Selv om disiplene kanskje ikke er så uforstandige at de går i den fellen å samle seg rikdommer, kan de lett bli avledet fra å tjene Jehova helhjertet på grunn av dagliglivets bekymringer. Så Jesus benytter anledningen til å gjenta det gode rådet han hadde gitt omkring et og et halvt år tidligere i Bergprekenen. Han sier til disiplene:

«Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. . . . Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. . . . Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. . . .

Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.»

Jesu ord har stor betydning spesielt i tider med økonomiske vanskeligheter. En som blir altfor engstelig når det gjelder å dekke sine materielle behov, og som begynner å bli slapp i åndelig henseende, viser faktisk mangel på tro på at Gud kan sørge for sine tjenere. Lukas 12: 1—31; 5. Mosebok 21: 17.

◆ Hva kan være årsaken til at mannen stiller spørsmålet om arven, og hvilken formaning kommer Jesus med?

◆ Hvilken illustrasjon bruker Jesus, og hva er poenget i den?

◆ Hvilket råd gjentar Jesus, og hvorfor er det passende ved denne anledningen?