I den parallelle illustrasjonen i Lukas 12: 42–48 blir slaven omtalt som en forvalter, det vil si en husholder eller administrator, en som er satt over tjenerstaben, men som også selv er en tjener. Det var vanlig at en slik stilling ble gitt til en slave som hadde vist seg trofast. (Jf. 1Mo 24: 2; se også Josefs tilfelle i 1Mo 39: 1–6.) I Jesu illustrasjon blir forvalteren først bare satt til å føre tilsyn med Herrens tjenerstab og sørge for at tjenerne får sin mat i rette tid. Senere, etter at han en tid har vist troskap og klokskap i sin tjeneste, blir hans oppgave utvidet, og han blir satt til å føre tilsyn med alt det hans herre eier. Når det gjelder hvem ’herren’ (gr. kỵrios) er, hadde Jesus allerede vist at han selv inntok denne stillingen i forhold til sine disipler, og de tiltalte ham noen ganger som «Herre». (Mt 10: 24, 25; 18: 21; 24: 42; Joh 13: 6, 13) Spørsmålet er så hvem den tro og kloke slave, eller forvalter, er, og hva det at han deler ut mat til tjenestefolkene, står for.

‘Tjenestefolkene’ er alle som tilhører den kristne menighet, både de salvede og de «andre sauer», alle de som får åndelig mat. (Joh 10: 16) Dette omfatter de enkelte medlemmene av «den tro og kloke slave», siden også de er mottakere av den åndelige maten som blir delt ut. De som utgjør den tro slave, vil få større ansvar hvis de blir funnet trofaste når herren kommer. Når de mottar sin himmelske belønning og blir Kristi medregenter, vil Kristus sette dem over «alt det han eier». Sammen med de andre av de 144 000 kommer de til å få del i hans enorme himmelske myndighet. – Mt 24: 46, 47; Lu 12: 43, 44.