Hva må vi gjøre for å bli frelst?

EN MANN spurte en gang Jesus: «Herre, er de som blir frelst, få?» Hva svarte Jesus? Sa han: «Bare ta imot meg som din Herre og Frelser, så vil du bli frelst»? Nei! Jesus sa: «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke være i stand til det.» — Lukas 13: 23, 24.

Unnlot Jesus å besvare spørsmålet? Nei, mannen spurte ikke Jesus om hvor vanskelig det ville være å bli frelst, men om det ville være få som ble det. Så Jesus antydet bare at det ville være færre enn det man kanskje forventet, som ville anstrenge seg så kraftig at de ville motta denne store velsignelsen.

«Det er ikke det jeg er blitt fortalt,» vil kanskje noen lesere innvende. De siterer kanskje Johannes 3: 16, der det står: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (NO) Vi svarer imidlertid: «Hva er det vi skal tro? At Jesus virkelig har levd? Ja, naturligvis. At han er Guds Sønn? Ja, for all del! Og siden Bibelen omtaler Jesus som ’Lærer’ og ’Herre’, må vi ikke da også tro på det han lærte, og adlyde og følge ham?» — Johannes 13: 13; Matteus 16: 16.

Å følge Jesus

Det er her problemene oppstår! Mange som er blitt fortalt at de er «frelst», ser ikke ut til å ha til hensikt å følge Jesus eller å adlyde ham. En protestantisk prest skrev faktisk: «Vår tro på Kristus burde selvsagt vedvare. Men påstanden om at den absolutt må fortsette eller nødvendigvis gjør det, har overhodet ingen støtte i Bibelen.»

Tvert imot, Bibelen nevner umoralske handlinger som er vanlige blant noen som mener at de er «frelst». De kristne fikk følgende befaling om hva de skulle gjøre med en som fortsatte å leve i umoral: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» Det er klart at Gud ikke ønsker at onde mennesker skal få besmitte hans kristne menighet. — 1. Korinter 5: 11—13.

Hva betyr det da å følge Jesus, og hvordan kan vi gjøre det? Vel, hva gjorde Jesus? Var han umoralsk? Var han en som drev utukt? Var han en dranker eller en løgner? Var han uærlig i forretningssaker? Nei, selvfølgelig ikke! «Men betyr det at jeg må slutte å gjøre meg skyldig i slike ting?» spør du kanskje. Tenk over det som står i Efeserne 4: 17 til 5: 5. Det står ikke der at Gud vil ta imot oss uansett hva vi gjør. I stedet får vi høre at vi skal være annerledes enn de verdslige nasjonene, som «har mistet all moralsk sans». Vi «har ikke lært at Kristus er slik». Vi skal derfor ’legge av den gamle personlighet, som svarer til vår tidligere livsførsel’. ’Tyven skal ikke lenger stjele, utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant oss, slik som det sømmer seg for hellige.’ Og Paulus sier videre: «For dere vet dette, og erkjenner det selv, at ingen som er utuktig eller uren eller grisk — noe som er ensbetydende med å være en avgudsdyrker — har noen arv i Kristi og Guds rike.»

Følger vi Jesus hvis vi ikke i det minste prøver å leve i harmoni med hans eksempel? Må vi ikke anstrenge oss for at vårt liv skal bli mer kristuslignende? Dette livsviktige spørsmålet blir sjelden eller aldri vurdert av dem som sier: «Kom til Kristus nå — kom som du er,» som det stod i et religiøst skrift.

En av Jesu disipler advarte om at ugudelige mennesker skulle vende ’vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og vise seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus’. (Judas 4) Hvordan kan vi vende Guds ufortjente godhet «til en unnskyldning for løsaktig oppførsel»? Det kan vi gjøre ved å anta at Kristi offer dekker overlagte synder som vi har til hensikt å fortsette å begå, og ikke bare synder som vi begår på grunn av menneskelig ufullkommenhet, og som vi prøver å legge av oss. Vi ønsker sikkert ikke å være enig med en av USAs mest kjente predikanter, som sa at du trenger ikke å «rense deg, avlegge [dårlige vaner] eller vende om». — Se til sammenligning Apostlenes gjerninger 17: 30; Romerne 3: 25; Jakob 5: 19, 20.

Tro tilskynder til handling

Mange er blitt fortalt at «det å tro på Jesus» er en engangsforeteelse, og at vår tro ikke behøver å være så sterk at den tilskynder til lydighet. Men Bibelen er ikke enig i det. Jesus sa ikke at de som begynte på en kristen kurs, skulle bli frelst. Han sa tvert imot: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 10: 22) Bibelen sammenligner vår kristne kurs med et løp, der frelsen er seiersprisen som man får til slutt. Og den ber oss inntrengende: «Løp på en slik måte at dere kan vinne den.» — 1. Korinter 9: 24.

Det å «ta imot Jesus» betyr derfor mye mer enn å ta imot de velsignelsene som Jesu enestående offer bringer. Det krever lydighet. Apostelen Peter sier at dommen begynner «med Guds hus», og legger til: «Men når den begynner med oss først, hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds gode budskap?» (1. Peter 4: 17) Så vi må gjøre mer enn bare å høre og å tro. Bibelen sier at vi må ’bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet vi bedrar oss selv ved et falskt resonnement’. — Jakob 1: 22.

Jesu eget budskap

Åpenbaringsboken i Bibelen inneholder budskaper fra Jesus til sju kristne menigheter i det første århundre. Han formidlet budskapene gjennom Johannes. (Åpenbaringen 1: 1, 4) Sa Jesus til dem som tilhørte disse menighetene, at siden de allerede hadde «tatt imot» ham, så var det tilstrekkelig? Nei. Han roste dem for deres gjerninger, deres strev og utholdenhet, og han nevnte deres kjærlighet, tro og tjeneste. Men han sa at Djevelen ville sette dem på prøve, og at de ville bli lønnet «hver især, etter deres gjerninger». — Åpenbaringen 2: 2, 10, 19, 23.

Jesus viser således at det å bli frelst innebærer et langt større ansvar enn det folk flest forstod da de ble fortalt at deres frelse var et «fullført verk» så snart de hadde «tatt imot» ham på et religiøst møte. Jesus sa: «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg. For enhver som vil redde sin sjel, skal miste den; men enhver som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.» — Matteus 16: 24, 25.

Fornekte seg selv? Stadig følge Jesus? Det krever at vi gjør oss visse bestrebelser. Det vil forandre vårt liv. Sa virkelig Jesus at noen av oss kanskje til og med måtte ’miste sin sjel’ — dø for ham? Ja, en slik tro kommer bare ved hjelp av kunnskap om de storslåtte ting som du kan lære gjennom et studium av Guds Ord. Det var tydelig den dagen Stefanus ble steinet av religiøse fanatikere som ikke kunne «stå seg mot den visdom og den ånd som han talte med». (Apostlenes gjerninger 6: 8—12; 7: 57—60) Og en slik tro er blitt vist i vår tid av hundrevis av Jehovas vitner som heller ville dø i nazistenes konsentrasjonsleirer enn krenke sin samvittighet, som var oppøvd i samsvar med Bibelen.a

Kristen nidkjærhet

Vi må holde fast ved vår kristne tro, for uansett hva vi måtte høre i enkelte kirkesamfunn eller i religiøse fjernsynsprogrammer, så sier Bibelen at vi kan falle fra. Den forteller om kristne som har forlatt «den rette sti». (2. Peter 2: 1, 15) Vi må derfor ’fortsette å arbeide på vår egen frelse med frykt og beven’. — Filipperne 2: 12; 2. Peter 2: 20.

Var det på den måten kristne i det første århundre, som faktisk hørte Jesu og apostlenes undervisning, oppfattet saken? Ja. De visste at de måtte gjøre noe. Jesus sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.

Noen uker etter at Jesus hadde sagt dette, ble 3000 døpt på bare én dag. Antallet av troende økte raskt til 5000. De som trodde, underviste andre. Da de ble spredt på grunn av forfølgelse, førte det bare til at budskapet ble utbredt. Bibelen sier ikke at bare noen få ledere underviste, men «de som var blitt spredt omkring, drog gjennom landet og forkynte ordets gode budskap». Omkring 30 år senere kunne derfor apostelen Paulus skrive at det gode budskap var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». — Apostlenes gjerninger 2: 41; 4: 4; 8: 4; Kolosserne 1: 23.

Paulus fikk ikke noen til å omvende seg ved å si som noen TV-predikanter gjør: «Ta imot Jesus her og nå, og du vil være frelst for bestandig.» Han hadde heller ikke den selvtillit som en amerikansk prest hadde, som skrev: «Da jeg var i tenårene, . . . var jeg allerede frelst.» Mer enn 20 år etter at Jesus selv hadde utvalgt Paulus til å forkynne det kristne budskap for folk av nasjonene, skrev den arbeidsomme apostelen: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 27; Apostlenes gjerninger 9: 5, 6, 15.

Frelsen er en fri gave fra Gud. Man kan ikke gjøre seg fortjent til den. Likevel kreves det visse anstrengelser fra vår side. Hvis noen gir deg en svært verdifull gave, og du ikke viser såpass verdsettelse at du tar gaven med deg, vil det kanskje få giveren til å gi den til en annen. Hvor verdifullt er ikke Jesu Kristi livsblod! Det er en fri gave, men vi må vise dyp verdsettelse av den.

Sanne kristne er i en frelst tilstand i den forstand at de står i en godkjent stilling innfor Gud. Som gruppe betraktet er deres frelse sikker. Individuelt må de hver især oppfylle Guds krav. Men vi kan komme til å svikte, for Jesus sa: «Hvis noen ikke blir i forening med meg, blir han kastet ut som en gren og visner.» — Johannes 15: 6.

«Guds ord er levende»

Den samtalen som er nevnt i begynnelsen av den forrige artikkelen, fant sted for nesten 60 år siden. Johnny tror fremdeles at man bare kan oppnå frelse gjennom Jesus Kristus, men han er blitt klar over at det er noe vi må bestrebe oss på å oppnå. Han er fortsatt overbevist om at Bibelen peker på den eneste virkelige kilden til menneskenes håp, og at vi må studere denne fantastiske boken, bli ansporet av den og la den motivere oss til å legge kjærlighet, tro, godhet, lydighet og utholdenhet for dagen. Han har oppdratt sine barn til å tro det samme, og nå gleder han seg over å se at de på sin side oppdrar sine barn på samme måte. Han ønsker at alle kunne ha en slik tro, og han gjør hva han kan for å innpode den i andres sinn og hjerte.

Apostelen Paulus skrev under inspirasjon at «Guds ord er levende og utfolder kraft». (Hebreerne 4: 12) Det kan forandre menneskers liv. Det kan motivere deg til å gjøre gjerninger som er et uttrykk for kjærlighet, og til å vise tro og lydighet. Men du må gjøre mer enn bare å «ta imot» det Bibelen sier, rent forstandsmessig. Studer Bibelen og la ditt hjerte bli motivert av den. La Bibelens visdom veilede deg. Omkring fem millioner villige vitner for Jehova i mer enn 230 land tilbyr gratis hjemmebibelstudium. For å finne ut hva du kan lære av et slikt studium, kan du skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Den tro og den åndelige styrken du oppnår, vil glede deg.

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Hvorfor ’kjempe en hard kamp for troen’?

Judas brev i Bibelen er skrevet til «de kalte som er . . . bevart for Jesus Kristus». Sier Judas at deres frelse er sikker fordi de hadde «tatt imot» Jesus? Nei, han sa til disse kristne at de måtte ’kjempe en hard kamp for troen’. Han gav dem tre grunner for å gjøre det. For det første hadde Gud «reddet et folk ut fra Egypts land», men senere falt mange av dem fra. For det andre gjorde til og med engler opprør og ble demoner. Og for det tredje ødela Gud Sodoma og Gomorra på grunn av den grove seksuelle umoral som ble praktisert i disse byene. Judas sier at dette er «et advarende eksempel». Ja, selv troende som er «bevart for Jesus Kristus», må passe på at de ikke faller fra den sanne tro. — Judas 1—7.

[Ramme på side 8]

Hva er riktig?

Bibelen sier: «Et menneske blir erklært rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.» Men den sier også: «Et menneske skal bli erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.» Hva er riktig? Blir vi erklært rettferdig ved tro eller ved gjerninger? — Romerne 3: 28; Jakob 2: 24.

Bibelens samstemte svar er at begge deler er korrekt.

I flere hundre år krevde den loven som Gud gav gjennom Moses, at jødiske tilbedere skulle bære fram spesielle ofre, feire høytider, rette seg etter bestemte matforskrifter og oppfylle andre krav. Slike «lovgjerninger», eller «gjerninger», var ikke lenger nødvendige etter at Jesus tilveiebrakte det fullkomne offer. — Romerne 10: 4.

Men det at de gjerningene som ble utført under Moseloven, ble erstattet av Jesu offer, betyr ikke at vi kan ignorere Bibelens veiledning. Bibelen sier: «Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod . . . rense vår samvittighet fra [gamle] døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?» — Hebreerne 9: 14.

Hvordan kan vi «yte den levende Gud hellig tjeneste»? Bibelen sier blant annet at vi må bekjempe kjødets gjerninger, motstå verdens umoral og unngå dens snarer. Den sier: «Strid troens gode strid» og avlegg «den synd som lett vikler seg om oss». Vi må også «med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss, mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus». Bibelen oppfordrer oss dessuten inntrengende til ikke å ’bli trette og gi opp i våre sjeler’. — 1. Timoteus 6: 12; Hebreerne 12: 1—3; Galaterne 5: 19—21.

Vi kan ikke gjøre oss fortjent til frelse ved å gjøre slike gjerninger, for ikke noe menneske kan gjøre seg kvalifisert til å få del i en slik utrolig velsignelse. Vi er imidlertid ikke verdige til å få denne storslåtte gaven hvis vi unnlater å vise vår kjærlighet og lydighet ved å gjøre det Bibelen sier at Gud og Kristus ønsker at vi skal gjøre. Uten gjerninger som viser at vi har tro, vil ikke vår påstand om at vi følger Jesus, være sann. For Bibelen sier: «Troen, hvis den ikke har gjerninger, [er den] død i seg selv.» — Jakob 2: 17.

[Bilde på side 7]

Studer Bibelen og la den motivere deg