Spørsmål fra leserne

◼ Bør vi ut fra det som står i Matteus 7: 13, 14 og Lukas 13: 24, trekke den konklusjon at også de fleste av dem som får en oppstandelse, vil forkaste den sanne tilbedelse?

Nei, disse versene støtter ikke en slik konklusjon. De har spesielt sammenheng med det å oppnå liv i det himmelske rike.

Betydningen av Lukas 13: 24 er omtrent den samme. Det viser sammenhengen. Jesus fortalte to lignelser om «Guds rike». Senere var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Jesus svarte: «Kjemp [anstreng dere kraftig, NW] for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» De «mange» sikter til mennesker som tryglet om å få komme inn etter at døren var lukket og låst. De ’gjorde urett’ og var ikke kvalifisert til å være sammen med «Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike». De «mange» hadde trodd at de skulle bli de første i «Guds rike», men i virkeligheten skulle de bli de siste, noe som øyensynlig betydde at de ikke skulle få komme inn i det hele tatt. — Lukas 13: 18—30.

Sammenhengen viser at Jesus snakket om det å komme inn i Guds himmelske rike. De jødiske lederne den gangen hadde lenge hatt en privilegert stilling, med Guds Ord lett tilgjengelig. De mente at de var åndelig rike og gjorde det som var rett i Guds øyne, i motsetning til alminnelige mennesker, som de hadde liten aktelse for. (Johannes 9: 24—34) Men Jesus sa at de tollerne og skjøgene som tok imot hans budskap og angret, kunne få Guds godkjennelse. — Jevnfør Matteus 21: 23—32; Lukas 16: 14—31.

Alminnelige mennesker som ble Jesu disipler, hadde utsikter til å bli godkjent som åndelige sønner da det himmelske kall gikk ut på pinsedagen i år 33 e.Kr. (Hebreerne 10: 19, 20) Selv om store folkemengder hørte Jesus, var det få som tok imot ham og senere fikk det himmelske håp. Men den lille hjord av åndsavlede mennesker som fikk denne lønnen, kunne sammenlignes med Jakob som satt til bords i himmelen sammen med Jehova (den større Abraham) og hans Sønn (som Isak var et bilde på). Siden en kunne oppnå dette, var det virkelig verdt å ’anstrenge seg kraftig’, men de fleste som hørte Jesus, gjorde ikke det.

I begge tilfellene viser altså sammenhengen at Jesu uttalelser (om at det var få som skulle gå på den smale veien, som fører til livet, og bli frelst) først og fremst gjaldt det å ha Guds godkjennelse på den tiden da han holdt fram håpet om himmelsk liv. Forholdsvis få som hørte sannhetens budskap og fikk vite hva som ble krevd av dem, reagerte positivt og var trofaste. — Matteus 22: 14; 24: 13; Johannes 6: 60—66.