Våre lesere spør

Hvor mye bør jeg gi i bidrag?

«Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9:7) Disse ordene er kjent av millioner av mennesker verden over. Men noen kirkegjengere kan føle seg forpliktet til å gi mer enn det de har råd til. Ja, noen religiøse organisasjoner krever av sine medlemmer at de skal betale et bestemt beløp eller gi tiende. Å gi tiende innebærer å gi ti prosent av inntekten sin til kirken.

Krever Bibelen virkelig at vi skal gi et bestemt beløp i bidrag? Og i så tilfelle, hvor mye bør jeg gi?

Påbudte og frivillige gaver i bibelsk tid

Bibelen inneholder klar veiledning til israelittene om hvor mye Gud krevde at de skulle gi. (3. Mosebok 27:30–32; 4. Mosebok 18:21, 24; 5. Mosebok 12:4–7, 11, 17, 18; 14:22–27) Disse kravene var ikke urimelige. Jehova lovte dem at han til gjengjeld for deres lydighet mot hans lover skulle la dem «oppnå velstand i overflod». – 5. Mosebok 28:1, 2, 11, 12.

I andre tilfeller kunne israelittene gi så mye eller så lite de ønsket. Da kong David planla å bygge et tempel for Jehova, for eksempel, gav hans undersåtter «gull til en verdi av fem tusen talenter».a (1. Krønikebok 29:7) Sammenlign dette med det Jesus la merke til mens han var på jorden. Han så «en fattig enke legge to småmynter av svært liten verdi» i bidragsbøssene i templet. Hvor mye tilsvarte bidraget hennes? Bare 1/64 av en daglønn. Likevel sa Jesus at det lille hun hadde gitt, ble satt pris på. – Lukas 21:1–4.

Er de kristne forpliktet til å gi et bestemt beløp?

De kristne er ikke underlagt den lovpakten som ble gitt til nasjonen Israel, og de er derfor ikke forpliktet til å gi et bestemt beløp til Gud. Men i den sanne kristne menighet er det å gi noe som gir stor glede. Jesus Kristus sa selv: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – Apostlenes gjerninger 20:35.

Jehovas vitner støtter sitt verdensomfattende forkynnelsesarbeid ved hjelp av frivillige bidrag. Disse bidragene blir brukt til å dekke utgiftene til trykking av litteratur, for eksempel det bladet du nå leser, og i forbindelse med bygging og vedlikehold av deres møtelokaler, som kalles Rikets saler. Ingen av de midlene som mottas, blir brukt til å betale lønninger. Noen av dem som frivillig bruker sine krefter på heltid i arbeidet med å gjøre disipler, får dekket noen av sine reiseutgifter og andre personlige utgifter. Men det er ingen som gjør krav på slik hjelp. De aller fleste Jehovas vitner får faktisk ikke noen økonomisk støtte til dekning av de utgiftene de har i tilknytning til forkynnelsesarbeidet. De fleste forsørger seg selv, slik Paulus gjorde ved å arbeide som teltmaker. – 2. Korinter 11:9; 1. Tessaloniker 2:9.

Hvor mye bør en som ønsker å støtte Jehovas vitners arbeid, gi? Apostelen Paulus skrev: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» – 2. Korinter 8:12; 9:7.

[Fotnote]