Kristne vitner med borgerskap i himmelen
«Hva oss angår, så er vårt borgerskap i himlene.» — FILIPPERNE 3: 20.
1. Hvilken storslagen hensikt har Jehova i forbindelse med noen mennesker?
NOEN som er født som mennesker, skal herske som konger og prester i himmelen, til og med over engler. (1. Korinter 6: 2, 3; Åpenbaringen 20: 6) Tenk for en storslått sannhet det er! Det hører med til Jehovas hensikt, og han sørger for at det skjer, gjennom sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. Hvorfor gjør vår Skaper noe slikt? Og hvordan bør kunnskapen om dette virke inn på en kristen i dag? La oss se hvordan Bibelen besvarer disse spørsmålene.
2. Hva nytt kunngjorde døperen Johannes at Jesus skulle gjøre, og hva hadde dette sammenheng med?
2 Da døperen Johannes beredte veien for Jesus, kunngjorde han at Jesus skulle gjøre noe nytt. Beretningen sier: «Han [Johannes] forkynte og sa: ’Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse remmene på sandalene hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.’» (Markus 1: 7, 8) Før den tid var det ingen som var blitt døpt med hellig ånd. Dette var en ny ordning hvor den hellige ånd var inne i bildet, og den hadde å gjøre med Jehovas snart åpenbarte hensikt når det gjaldt å forberede mennesker til å herske i himmelen.
«Født på ny»
3. Hvilke nye ting angående det himmelske riket forklarte Jesus for Nikodemus?
3 Under et hemmelig møte med en framstående fariseer åpenbarte Jesus mer om Guds hensikt i denne forbindelse. Fariseeren, Nikodemus, kom til Jesus om natten, og Jesus sa til ham: «Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3: 3) Som fariseer måtte Nikodemus ha studert De hebraiske skrifter, og han hadde derfor en viss kjennskap til den storslagne sannhet om Guds rike. Daniels bok forutsa at Riket skulle bli gitt til «en som var lik en menneskesønn», og til «det folk som er Den Høyestes hellige». (Daniel 7: 13, 14, 27) Riket skulle «knuse og gjøre ende på» alle andre riker og bestå i all evighet. (Daniel 2: 44) Nikodemus trodde sikkert at disse profetiene skulle bli oppfylt i forbindelse med den jødiske nasjon; men Jesus sa at for å se Riket måtte en bli født på ny. Nikodemus forstod ikke det, så Jesus sa videre: «Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» — Johannes 3: 5.
4. Hvordan skulle forholdet til Jehova forandre seg for dem som var født av hellig ånd?
4 Døperen Johannes hadde snakket om dåp med hellig ånd. Nå tilføyer Jesus at en må bli født av hellig ånd for å komme inn i Guds rike. Ved denne spesielle fødselen kommer ufullkomne menn og kvinner i et helt spesielt forhold til Jehova Gud. De blir hans adopterte barn. Vi leser: «Så mange som tok imot ham [Jesus], dem gav han myndighet til å bli Guds barn, fordi de viste tro på hans navn; og de ble født, ikke av blod eller av en kjødelig vilje eller av manns vilje, men av Gud.» — Johannes 1: 12, 13; Romerne 8: 15.
Guds barn
5. Når ble de trofaste disiplene døpt med hellig ånd, og hva mer bevirket ånden samtidig?
5 Da Jesus snakket med Nikodemus, var den hellige ånd allerede kommet over Jesus. Han var blitt salvet med hellig ånd med tanke på sin framtidige stilling som konge i Guds rike, og Gud hadde offentlig erklært at Jesus var hans Sønn. (Matteus 3: 16, 17) Jehova avlet flere åndelige barn på pinsedagen i år 33. Trofaste disipler som var samlet i en sal ovenpå i Jerusalem, ble døpt med hellig ånd. Samtidig ble de født på ny av hellig ånd for å være Guds åndelige sønner. (Apostlenes gjerninger 2: 2—4, 38; Romerne 8: 15) De ble dessuten salvet med hellig ånd med tanke på en framtidig himmelsk arv, og de ble beseglet med hellig ånd på en foreløpig måte som pant på at dette himmelske håpet var sikkert. — 2. Korinter 1: 21, 22.
6. Hva er Jehovas hensikt angående det himmelske rike, og hvorfor er det passende at mennesker får del i dette?
6 Dette var de første ufullkomne menneskene som Gud utvalgte til å komme inn i Riket. Det vil si at de etter sin død og oppstandelse skulle bli en del av det himmelske rikes organisasjon som skulle herske over mennesker og engler. Det er Jehovas hensikt at hans store navn skal bli helliget og hans overherredømme forsvart overfor hele skapningen ved hjelp av dette riket. (Matteus 6: 9, 10; Johannes 12: 28) Så passende det er at mennesker har en del i dette riket! Satan brukte mennesker da han kom med den første utfordrende påstanden angående Jehovas overherredømme den gangen i Edens hage, og nå er det Jehovas hensikt at mennesker skal være med på å tilbakevise den påstanden. (1. Mosebok 3: 1—6; Johannes 8: 44) Apostelen Peter skrev til personer som var utvalgt til å herske i dette riket: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere.» — 1. Peter 1: 3, 4.
7. Hvilket spesielt forhold til Jesus får de som blir døpt med hellig ånd?
7 Som adopterte sønner av Gud ble disse utvalgte kristne Jesu Kristi brødre. (Romerne 8: 16, 17; 9: 4, 26; Hebreerne 2: 11) Ettersom Jesus viste seg å være den Ætten som Abraham fikk løfte om, er disse åndssalvede kristne en sekundær, eller underordnet, del av denne Ætten, som skulle skjenke den troende menneskehet en velsignelse. (1. Mosebok 22: 17, 18; Galaterne 3: 16, 26, 29) Hvilken velsignelse? Muligheten til å bli løskjøpt fra synden og forlikt med Gud og til å tjene ham nå og i all evighet. (Matteus 4: 23; 20: 28; Johannes 3: 16, 36; 1. Johannes 2: 1, 2) Salvede kristne på jorden leder rettsindige mennesker til denne velsignelsen ved å vitne om sin åndelige bror Jesus Kristus og om sin adoptivfar, Jehova Gud. — Apostlenes gjerninger 1: 8; Hebreerne 13: 15.
8. Hva er Guds åndsavlede sønners «åpenbarelse»?
8 Bibelen snakker om en «åpenbarelse» av disse åndsavlede sønner av Gud. (Romerne 8: 19) Som Jesu medregenter i Riket skal de være med på å tilintetgjøre Satans verdensordning. Etterpå skal de i tusen år være med på å formidle gjenløsningsofferets goder til gagn for menneskeheten og dermed løfte den opp til den fullkomne tilstand som Adam tapte. (2. Tessaloniker 1: 8—10; Åpenbaringen 2: 26, 27; 20: 6; 22: 1, 2) Deres åpenbarelse innbefatter alt dette. Det er noe som den troende menneskehet ivrig ser fram til.
9. Hvordan omtaler Bibelen den internasjonale gruppen av salvede kristne?
9 Den internasjonale gruppen av salvede kristne er «menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himlene». (Hebreerne 12: 23) De er de første som nyter godt av Jesu gjenløsningsoffer. De er også «Kristi legeme», noe som viser hvilket fortrolig forhold de har til hverandre og til Kristus. (1. Korinter 12: 27) Paulus skrev: «Liksom legemet er ett, men har mange lemmer, og alle lemmene på dette legemet, selv om de er mange, er ett legeme, slik er også Kristus. Ved én ånd ble vi jo i sannhet alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie, og vi ble alle gitt én ånd å drikke.» — 1. Korinter 12: 12, 13; Romerne 12: 5; Efeserne 1: 22, 23; 3: 6.
«Guds Israel»
10, 11. Hvorfor var det behov for et nytt Israel i det første århundre, og hvem var det som utgjorde denne nye nasjon?
10 I over 1500 år før Jesus kom som den lovte Messias, var Israels kjødelige nasjon Jehovas spesielle folk. Trass i stadige påminnelser viste nasjonen som et hele seg å være troløs. Da Jesus kom, forkastet folket ham. (Johannes 1: 11) Jesus sa derfor til de jødiske religiøse lederne: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» (Matteus 21: 43) Å anerkjenne denne «nasjon som frambringer [Rikets] frukter», er helt nødvendig for å bli frelst.
11 Den nye nasjon er den salvede kristne menighet, som ble opprettet på pinsedagen i år 33. De første som tilhørte den, var jødiske disipler av Jesus som godtok ham som sin himmelske konge. (Apostlenes gjerninger 2: 5, 32—36) De var imidlertid ikke medlemmer av Guds nye nasjon på grunnlag av sin jødiske avstamning, men på grunnlag av tro på Jesus. Dette nye Guds Israel var derfor noe helt spesielt — en åndelig nasjon. Da flertallet av jødene nektet å godta Jesus, gikk innbydelsen til å bli en del av den nye nasjon ut til samaritanene og deretter til hedningene. Den nye nasjonen ble kalt «Guds Israel». — Galaterne 6: 16.
12, 13. Hva var det som tydelig viste at det nye Israel var noe mer enn en jødisk sekt?
12 Når ikke-jøder ble proselytter i det gamle Israel, måtte de rette seg etter Moseloven, og menn måtte symbolisere det ved omskjærelse. (2. Mosebok 12: 48, 49) Noen jødekristne mente at det samme skulle gjelde for ikke-jøder i Guds Israel. Men Jehova hadde et annet syn på det. Den hellige ånd ledet apostelen Peter hjem til hedningen Kornelius. Da Kornelius og familien hans reagerte positivt på Peters forkynnelse, mottok de den hellige ånd — til og med før de var blitt døpt i vann. Det viste tydelig at Jehova hadde godtatt disse hedningene som medlemmer av Guds Israel uten å kreve at de skulle holde Moseloven. — Apostlenes gjerninger 10: 21—48.
13 Noen av de troende hadde vanskelig for å godta dette, og snart måtte hele saken drøftes av et råd som bestod av apostlene og de eldste i Jerusalem. Dette rådet, som hadde spesiell myndighet, lyttet til en utførlig redegjørelse for hvordan den hellige ånd hadde virket på ikke-jødiske troende. De gransket Skriftene og så at dette var en oppfyllelse av inspirerte profetier. (Jesaja 55: 5; Amos 9: 11, 12) Rådet kom fram til en riktig avgjørelse: Ikke-jødiske kristne behøvde ikke å holde Moseloven. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 6—29) Det åndelige Israel var virkelig en ny nasjon og ikke bare en jødisk sekt.
14. Hva kan vi utlede av at Jakob kalte den kristne menighet «de tolv stammer som er spredt omkring»?
14 Da disippelen Jakob skrev til salvede kristne i det første århundre, rettet han derfor brevet til «de tolv stammer som er spredt omkring». (Jakob 1: 1; Åpenbaringen 7: 3—8) Borgerne i det nye Israel var naturligvis ikke fordelt på forskjellige stammer. Det åndelige Israel var ikke inndelt i tolv atskilte stammer, slik det kjødelige Israel hadde vært. Men Jakobs inspirerte uttalelse viser at Guds Israel i Jehovas øyne fullstendig hadde trådt i stedet for de tolv stammene i det kjødelige Israel. Hvis en som var født israelitt, ble en del av den nye nasjon, hadde ikke hans kjødelige avstamning noen betydning, ikke engang om han tilhørte Juda eller Levi stamme. — Galaterne 3: 28; Filipperne 3: 5, 6.
En ny pakt
15, 16. a) Hvordan betrakter Jehova ikke-jødiske medlemmer av Guds Israel? b) På hvilket juridisk grunnlag ble det nye Israel dannet?
15 I Jehovas øyne er ikke-israelittiske medlemmer av denne nye nasjon åndelige jøder i full forstand. Apostelen Paulus forklarte: «Den er ikke jøde som er det i det ytre; heller ikke er omskjærelse det som er i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det indre, og hans omskjærelse er hjertets omskjærelse ved ånd og ikke ved en skreven lovsamling. Han får sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.» (Romerne 2: 28, 29) Mange hedninger tok imot innbydelsen til å bli en del av Guds Israel, og denne utviklingen var en oppfyllelse av bibelske profetier. Profeten Hosea skrev for eksempel: «Jeg vil . . . miskunne meg over ’Uten miskunn’. Til ’Ikke mitt folk’ vil jeg si: ’Du er mitt folk.’ Og han skal svare: ’Min Gud!’» — Hosea 2: 23; Romerne 11: 25, 26.
16 Når de åndelige israelitter ikke var underlagt den mosaiske lovpakt, på hvilket grunnlag var det da de tilhørte den nye nasjon? Jehova inngikk en ny pakt gjennom Jesus med denne åndelige nasjon. (Hebreerne 9: 15) Da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, den 14. nisan i år 33, sendte han rundt brød og vin til de elleve trofaste apostlene og sa at vinen var et symbol på «paktens blod». (Matteus 26: 28; Jeremia 31: 31—34) Som det fortelles i Lukas’ beretning, sa Jesus at begeret med vin var et symbol på «den nye pakt». (Lukas 22: 20) Da den hellige ånd ble utøst på pinsedagen og Guds Israel ble opprettet, ble Riket som en oppfyllelse av Jesu ord tatt fra det kjødelige Israel og gitt til den nye, åndelige nasjon. I stedet for det kjødelige Israel var det nå denne nye nasjon som var Jehovas tjener og bestod av hans vitner. — Jesaja 43: 10, 11.
«Det nye Jerusalem»
17, 18. Hvordan beskriver Åpenbaringsboken den herlighet som venter de salvede kristne?
17 For en herlighet som venter disse som får del i det himmelske kall! Og for en glede det er å lære om de fantastiske ting de har i vente! Åpenbaringsboken gir oss noen fascinerende glimt av deres himmelske arv. I Åpenbaringen 4: 4 leser vi for eksempel: «Rundt omkring tronen [til Jehova] er det tjuefire troner, og på disse tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite ytterkledninger og med gullkroner på sine hoder.» Disse 24 eldste er salvede kristne som er oppreist fra de døde og nå befinner seg i den himmelske stilling som Jehova har lovt dem. Deres kroner og troner minner oss om deres kongeverdighet. Tenk også på det store privilegium de har i og med at de får tjene omkring Jehovas trone!
18 I Åpenbaringen 14: 1 får vi et annet glimt av dem: «Jeg så, og se, Lammet stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner.» Her ser vi det begrensede antall som disse salvede utgjør — 144 000. Deres kongelige status framgår av at de står sammen med Jehovas innsatte konge, «Lammet», Jesus. Og de står på det himmelske Sions fjell. Jerusalem, Israels kongeby, lå på det jordiske Sions fjell. Det himmelske Sions fjell symboliserer den opphøyde stilling Jesus og hans medarvinger har, de som utgjør det himmelske Jerusalem. — 2. Krønikebok 5: 2; Salme 2: 6.
19, 20. a) Hvilken himmelsk organisasjon vil de salvede kristne være en del av? b) I løpet av hvilken tidsperiode valgte Jehova ut dem som skulle få et borgerskap i himmelen?
19 I tråd med dette blir de salvede i sin himmelske herlighet også omtalt som «Det nye Jerusalem». (Åpenbaringen 21: 2) Det jordiske Jerusalem var «den store Konges by» og også det stedet hvor templet lå. (Matteus 5: 35) Det nye Jerusalem i himmelen er Rikets kongelige organisasjon, som den store Overherre, Jehova, og hans utnevnte Konge, Jesus, nå hersker gjennom, og hvor det blir utført prestetjeneste idet store velsignelser strømmer ut fra Jehovas trone til legedom for menneskeheten. (Åpenbaringen 21: 10, 11; 22: 1—5) I et annet syn får Johannes høre at trofaste, oppstandne salvede kristne blir omtalt som ’Lammets hustru’. Dette illustrerer på en god måte at de vil stå i et fortrolig forhold til Jesus, og at de villig underordner seg under ham. Se for deg den glede som vil rå i himmelen når den siste av de salvede til slutt mottar sin himmelske belønning. Nå kan endelig «Lammets bryllup» finne sted! Denne kongelige himmelske organisasjon vil da være fulltallig. — Åpenbaringen 19: 6—8.
20 Ja, de har store velsignelser i vente, de som apostelen Paulus sa følgende om: «Hva oss angår, så er vårt borgerskap i himlene.» (Filipperne 3: 20) I nesten 2000 år har Jehova utvalgt sine åndelige barn og forberedt dem med tanke på en himmelsk arv. Alt tyder på at dette arbeidet — denne utvelgelsen og forberedelsen — er så godt som fullført. Men det var mer som skulle skje, ifølge det som ble åpenbart for Johannes i det synet som er beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 7. Nå er det en annen gruppe kristne som krever vår oppmerksomhet, og det er denne gruppen vi skal se nærmere på i neste artikkel.
Husker du?
◻ På hvilke forskjellige måter virker ånden på dem som får en himmelsk arv?
◻ Hvilket fortrolig forhold står de salvede i til Jehova? til Jesus?
◻ Hvordan blir menigheten av salvede kristne beskrevet i Bibelen?
◻ På hvilket juridisk grunnlag ble Guds Israel dannet?
◻ Hvilke privilegier kan de salvede kristne se fram til å få i himmelen?
[Bilde på side 10]
I løpet av en periode på nesten 2000 år valgte Jehova ut dem som skulle herske i det himmelske riket