Dere skal bli «et kongerike av prester»

1, 2. Hvorfor var det nødvendig å beskytte kvinnens ætt, og hva måtte gjøres?

DEN første profetien i Bibelen er av stor betydning når det gjelder gjennomføringen av Jehovas hensikt. Da den sanne Gud gav løftet i Eden, erklærte han: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg [Satan] og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt.» Hvor intenst ville dette fiendskapet bli? Jehova sa: «Han [kvinnens ætt] skal knuse ditt [Satans] hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mos 3:15) Fiendskapet mellom slangen og kvinnen kom til å bli så voldsomt at Satan ville gjøre alt han kunne for å utslette hennes ætt.

² Det er derfor svært forståelig at salmisten bad inderlig til Gud med tanke på Hans utvalgte folk: «Se, dine fiender er i opprør, og de som intenst hater deg, har løftet hodet. Mot ditt folk fører de med list sin fortrolige samtale, og de sammensverger seg mot dem du skjuler. De har sagt: ‘Kom og la oss utslette dem som nasjon.’» (Sal 83:2–4) Den slektslinjen som skulle føre fram til kvinnens ætt, måtte beskyttes, slik at den ikke ble utryddet eller besmittet. Med det for øye og for å sikre at hans hensikt skulle bli gjennomført, etablerte Jehova flere bindende juridiske ordninger.

3, 4. (a) Når trådte lovpakten i kraft, og hva sa israelittene seg villig til å gjøre? (b) Hva skulle lovpakten hindre?

³ Etter at Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere var blitt til et folk som bestod av flere millioner, gjorde Jehova dem til en nasjon – Israel. Gjennom Moses inngikk Jehova en unik pakt med dem som nasjon ved å gi dem Moseloven, og israelittene gikk med på paktens betingelser. Bibelen forteller: «[Moses] tok . . . paktsboken og leste den for folkets ører. Så sa de: ‘Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre og være lydige mot.’ Moses tok da blodet [av de oksene som var ofret] og stenket det på folket og sa: ‘Dette er paktens blod, den pakt som Jehova har sluttet med dere angående alle disse ord.’» – 2. Mos 24:3–8.

⁴ Denne pakten, lovpakten, trådte i kraft ved Sinai-fjellet i 1513 fvt. Ved hjelp av den ble det gamle Israel satt til side for å være Guds utvalgte nasjon. Jehova ble nå ‘deres Dommer, deres Lovgiver og deres Konge’. (Jes 33:22) Israels historie viser hva som skjer når mennesker enten følger eller ignorerer Guds rettferdige normer. Loven forbød israelittene å gifte seg med hedninger og delta i falsk tilbedelse. Formålet med dette var å hindre at Abrahams slektslinje ble besmittet. – 2. Mos 20:4–6; 34:12–16.

 5. (a) Hvilken mulighet gav lovpakten Israel? (b) Hvorfor ble Israel forkastet av Gud?

⁵ Lovpakten hadde også en ordning med et prestedømme. Dette var et forbilde på en større ordning som skulle komme i framtiden. (Hebr 7:11; 10:1) På grunnlag av denne pakten hadde israelittene en unik mulighet: De kunne få det enestående privilegium å bli «et kongerike av prester» – under forutsetning av at de fulgte Jehovas lover. (Les 2. Mosebok 19:5, 6.) Men israelittene oppfylte ikke dette kravet. Da Messias kom, han som var den primære delen av Abrahams ætt, tok de ikke imot ham, men forkastet ham. Gud forkastet derfor nasjonen Israel.

 6. Hva var hovedhensikten med Loven?

⁶ Fordi israelittene var troløse mot Jehova, kunne ikke Israels nasjon skaffe til veie alle dem som skulle utgjøre et kongerike av prester. Men dette betydde ikke at Loven hadde slått feil. Loven skulle beskytte ættens slektslinje og lede mennesker til Messias. Så da Jesus kom og ble identifisert som Messias, hadde Loven oppfylt denne hensikten. «Kristus er Lovens ende», sier Bibelen. (Rom 10:4) Men hvem ville nå få muligheten til å bli et kongerike av prester? Jehova Gud opprettet en annen juridisk kontrakt for å danne en ny nasjon.

 7. Hva forutsa Jehova gjennom Jeremia om en ny pakt?

⁷ Lang tid før lovpakten ble opphevet, forutsa Jehova gjennom profeten Jeremia at han ville inngå «en ny pakt» med Israels nasjon. (Les Jeremia 31:31–33.) Til forskjell fra lovpakten ville denne pakten gjøre det mulig for mennesker å få tilgivelse for synder uten at det ble frambåret dyreofre. På hvilken måte ville den gjøre det?

8, 9. (a) Hva er mulig på grunnlag av Jesu blod? (b) Hva er blitt mulig for dem som er med i den nye pakt? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Flere hundre år senere, den 14. nisan i år 33 evt., innstiftet Jesus Herrens aftensmåltid. Da han snakket om begeret med vin, sa han til sine elleve trofaste apostler: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Luk 22:20) Matteus’ beretning gjengir Jesu ord om vinen på denne måten: «Dette betyr mitt blod, ‘paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.» – Matt 26:27, 28.

⁹ Jesu utgytte blod gjør den nye pakt gyldig. Hans blod, som ble utøst én gang for alle, gjør det også mulig for mennesker å få tilgivelse for synder. Jesus er ikke en part i den nye pakt. Siden han er uten synd, har han ikke behov for tilgivelse. Men Gud kunne anvende verdien av Jesu blod til gagn for Adams etterkommere. Han kunne også bruke sin hellige ånd til å salve noen trofaste mennesker og adoptere dem «som sønner». (Les Romerne 8:14–17.) Fordi Gud kunne se på dem som syndfrie, ville de på en måte være som Jesus, Guds syndfrie Sønn. Disse salvede skulle bli «Kristi medarvinger» og få mulighet til å bli «et kongerike av prester». Dette var et privilegium som nasjonen Israel mistet. Apostelen Peter sa om «Kristi medarvinger»: «Dere er ‘en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.» (1. Pet 2:9) Den nye pakt er virkelig betydningsfull! Den gjør det mulig for Jesu disipler å bli den sekundære delen av Abrahams ætt.

10. Når trådte den nye pakt i kraft, og hvorfor ikke før?

¹⁰ Når trådte den nye pakt i kraft? Ikke da Jesus nevnte pakten den siste kvelden han levde på jorden. Hvorfor ikke? For at den nye pakt skulle tre i kraft, måtte Jesu blod utøses, og verdien av det måtte bli framstilt for Jehova i himmelen. Dessuten måtte den hellige ånd bli utøst over dem som skulle bli «Kristi medarvinger». Den nye pakt trådte følgelig i kraft på pinsedagen i år 33 da Jesu lojale disipler ble salvet med hellig ånd.

11. Hvordan gjorde den nye pakt det mulig for både jøder og ikke-jøder å bli en del av det åndelige Israel, og hvor mange blir tatt inn i den nye pakt?

¹¹ Selv om lovpakten i en viss forstand ble gjort «foreldet» da Jehova gjennom Jeremia kunngjorde at han ville opprette en ny pakt med Israel, ble den i virkeligheten ikke opphevet før den nye pakt trådte i kraft. (Hebr 8:13) Den nye pakt gjorde at jøder og uomskårne ikke-jøder som viste tro, fikk samme mulighet til å bli Guds rikes arvinger, for deres «omskjærelse er hjertets omskjærelse ved ånd og ikke ved en skreven lovsamling». (Rom 2:29) Gud skulle ‘legge sine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter’. (Hebr 8:10) Det fulle antall av dem som skulle tas inn i den nye pakt, ville være 144 000. De skulle utgjøre en ny nasjon – «Guds Israel», det vil si det åndelige Israel. – Gal 6:16; Åp 14:1, 4.

12. Hvilke paralleller er det mellom lovpakten og den nye pakt?

¹² Hvilke paralleller er det mellom lovpakten og den nye pakt? Lovpakten var en pakt mellom Jehova og det kjødelige Israel, mens den nye pakt er en pakt mellom Jehova og det åndelige Israel. Moses var mellommann for den gamle pakt; Jesus er mellommann for den nye. Lovpakten ble gjort gyldig ved dyreblod; den nye pakt ble gjort gyldig ved Jesu utøste blod. Og mens nasjonen Israel var organisert ved hjelp av lovpakten under Moses, er de som er med i den nye pakt, organisert under Jesus – menighetens Hode. – Ef 1:22.

13, 14. (a) Hvordan er den nye pakt knyttet til Riket? (b) Hva er nødvendig for at det åndelige Israel skal kunne herske sammen med Kristus i himmelen?

¹³ Den nye pakt er knyttet til Riket i og med at den frambringer en hellig nasjon som har det privilegium å bli konger og prester i det himmelske riket. Denne nasjonen utgjør den sekundære delen av Abrahams ætt. (Gal 3:29) Den nye pakt støtter dermed opp under Abrahamspakten.

¹⁴ Den nye pakt frambringer altså det åndelige Israel og er grunnlaget for at de som er tatt inn i den, kan bli «Kristi medarvinger». Men hvordan kan de salvede herske som konger og prester sammen med Jesus i himmelen? En annen juridisk bindende ordning gjør dette mulig.

15. Hvilken personlig pakt inngikk Jesus med sine trofaste apostler?

¹⁵ Etter at Jesus hadde innstiftet Herrens aftensmåltid, inngikk han en pakt med sine trofaste apostler. Den blir ofte kalt pakten om Riket. (Les Lukas 22:28–30.) I motsetning til de andre paktene vi har sett på, der Jehova er en av partene, er dette en personlig pakt mellom Jesus og hans salvede etterfølgere. Da Jesus sa «liksom min Far har inngått en pakt med meg», hentydet han tydeligvis til den pakten Jehova hadde inngått med ham om å være «prest for evig på Melkisedeks vis». – Hebr 5:5, 6.

16. Hva blir mulig for de salvede kristne på grunnlag av pakten om Riket?

¹⁶ De elleve trofaste apostlene hadde ‘holdt ut hos Jesus i hans prøvelser’. Pakten om Riket forsikret dem om at de skulle være sammen med ham i himmelen og sitte på troner for å herske som konger og tjene som prester. Men det var ikke bare disse elleve som skulle få dette privilegiet. Den herliggjorte Jesus viste seg for apostelen Johannes i et syn og sa: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sette seg med meg på min trone, liksom også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» (Åp 3:21) Pakten om Riket er altså blitt inngått med alle de 144 000 salvede kristne. (Åp 5:9, 10; 7:4) Denne pakten utgjør et juridisk grunnlag for at de kan herske sammen med Jesus i himmelen. Vi kan sammenligne dette med at en brud gifter seg med en herskende konge og så får del i hans kongemakt. Bibelen omtaler faktisk de salvede som Kristi ‘brud’, og som en «ren jomfru» som er lovt bort til ekteskap med Kristus. – Åp 19:7, 8; 21:9; 2. Kor 11:2.

17, 18. (a) Fortell om de seks paktene som vi har tatt for oss, og som har med Riket å gjøre. (b) Hvorfor kan vi ha en urokkelig tro på Riket?

¹⁷ Alle de paktene som vi har tatt for oss i disse to artiklene, har å gjøre med ett eller flere viktige trekk ved Riket. (Se oversikten «Hvordan Gud vil gjennomføre sin hensikt».) Det er tydelig at ordningen med Riket er solid grunnfestet på juridiske kontrakter. Vi kan derfor være fullstendig overbevist om at Gud vil bruke det messianske rike til å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med jorden og menneskene. – Åp 11:15.

¹⁸ Det er ikke tvil om at det som Riket skal utrette, vil føre til varige velsignelser for menneskeheten. Vi kan med full overbevisning forkynne at Guds rike er den eneste permanente løsningen på alle menneskenes problemer. La oss ivrig dele denne sannheten med andre! – Matt 24:14.