«Hjelp meg der jeg mangler tro!»
«Det lille barnets far . . . sa: ’Jeg har tro!’ Hjelp meg der jeg mangler tro!’» — MARKUS 9: 24, NW.
1. Hva fikk en far til å si: «Hjelp meg der jeg mangler tro»?
FAREN til en demonbesatt gutt stod en gang ansikt til ansikt med Jesus Kristus. Denne mannen ønsket inderlig at gutten hans skulle bli helbredet. Jesu disipler hadde ikke hatt tilstrekkelig tro til å drive demonen ut, men faren ropte: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!» Jesus drev da demonen ut ved hjelp av makt fra Gud. Dette styrket utvilsomt guttens far i hans tro. — Markus 9: 14—29, vers 24 fra NW.
2. Hvilke to ting i forbindelse med tro skammer kristne seg ikke over?
2 En lojal tjener for Jehova skammer seg ikke ved å si som denne guttens forhåpningsfulle far: «Jeg har tro!» Spottende mennesker kan nok benekte Guds makt, hans Ords sannferdighet og til og med hans eksistens. Men sanne kristne innrømmer villig at de tror på Jehova Gud. I sine personlige bønner til sin himmelske Far kan det likevel hende at de samme menneskene ber slik: «Hjelp meg der jeg mangler tro!» Dette gjør de også uten å skamme seg, for de vet at til og med Jesu Kristi apostler bad: «Gi oss større tro.» — Lukas 17: 5.
3. Hva er bemerkelsesverdig ved den måten Johannes brukte ordet «tro» på i sin evangelieberetning, og hvorfor var dette så riktig?
3 I de kristne greske skrifter står det spesielt mye om tro. Forskjellige greske ord som har med «tro» å gjøre, forekommer over 40 prosent flere ganger i Johannes’ evangelieberetning enn i de andre tre evangelieberetningene til sammen. Johannes understreket at det ikke er nok å ha tro, men at det er nødvendig å vise tro. Han skrev sin beretning omkring år 98 e.Kr. og kunne derfor se frafallets giftige fangarmer som strakte seg ut etter kristne som var svake i troen. (Apostlenes gjerninger 20: 28—30; 2. Peter 2: 1—3; 1. Johannes 2: 18, 19) Det var derfor livsviktig å vise tro, å legge tro for dagen ved å gjøre gjerninger som vitnet om gudhengivenhet. En vanskelig tid lå foran dem.
4. Hvorfor er ikke noe umulig for dem som har tro?
4 Troen setter de kristne i stand til å klare seg i alle slags vanskeligheter. Jesus sa til sine disipler at hvis de hadde «tro som et sennepsfrø», ville ikke noe være umulig for dem. (Matteus 17: 20) På denne måten fremhevet han hvilken makt som ligger i den tro som er en frukt av den hellige ånd. Det Jesus la vekt på, var ikke hva menneskene kan utrette, men hva Guds ånd eller virksomme kraft kan utrette. De som lar seg lede av den, forstørrer ikke små hindringer og problemer så de blir store som fjell. Det at de anvender den visdom som Guds ånd gir dem, hjelper dem til å se tingene i det rette perspektiv. Til og med alvorlige problemer skrumper inn når troens bærende kraft blir satt inn mot dem. — Matteus 21: 21, 22; Markus 11: 22—24; Lukas 17: 5, 6.
Be om at troen ikke må svikte
5—7. a) Hvilke advarende ord om tro kom Jesus med da han innstiftet minnehøytiden? b) Hvordan kunne Peter på grunn av sin tro styrke sine brødre?
5 I år 33 e.Kr. feiret Jesus påsken med sine disipler for siste gang. Etter at han hadde sendt ut Judas Iskariot, innstiftet han minnehøytiden og sa i den forbindelse: «Nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. . . . Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» — Lukas 22: 28—32.
6 Jesus bad om at Simon Peters tro ikke måtte svikte. Peter skrøt selvsikkert av at han aldri ville fornekte Jesus, men like etterpå gjorde han det likevel tre ganger. (Lukas 22: 33, 34, 54—62) Ja, da Hyrden ble slått og drept, slik det var forutsagt, ble sauene spredt. (Sakarja 13: 7; Markus 14: 27) Men da Peter kom seg etter å ha vært fanget i fryktens snare, styrket han sine åndelige brødre. Det var han som brakte på bane spørsmålet om å finne en som kunne erstatte den troløse Judas Iskariot. Peter førte også ordet for apostlene på pinsedagen i år 33 e.Kr. og brukte ved den anledning den første av de ’nøklene’ Jesus gav ham, til å åpne veien for jøder til å bli medborgere i Riket. (Matteus 16: 19; Apostlenes gjerninger 1: 15 til 2: 41) Satan hadde krevd å få sikte apostlene som hvete, men Gud passet på at deres tro ikke sviktet.
7 Forestill deg hva Peter må ha følt da han hørte Jesus si: «Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.» Tenk, hans Herre og Mester hadde bedt om at Peters tro ikke måtte svikte! Og den sviktet ikke. På pinsedagen ble faktisk Peter og noen andre de første som ble salvet med hellig ånd til å bli Guds åndelige barn med mulighet til å arve himmelsk herlighet sammen med Kristus. Ved at den hellige ånd nå virket på dem i en tidligere uhørt grad, kunne de som aldri før legge for dagen dens frukt, blant annet tro. For et overveldende svar på deres bønn: «Gi oss større tro»! — Lukas 17: 5; Galaterne 3: 2, 22—26; 5: 22, 23, NW.
Møt framtidige prøvelser med tro
8. Hvilken betimelig advarsel har organisasjonen gitt oss angående oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5: 3?
8 Som en oppfyllelse av en bibelsk profeti vil vi snart få høre ropet: «Fred og sikkerhet!» (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Vil dette kunne sette vår tro på prøve? Ja. Faren er nemlig til stede for at vi kan glemme å være aktpågivende når nasjonenes fredsbestrebelser kan se ut til å lykkes. Men hvis vi husker at Jehova Gud ikke bruker noen av denne verdens institusjoner for å skape fred, vil vi ikke ha samme ånd som dem som proklamerer fred. Gud har sin egen måte å opprette virkelig fred på, og det eneste middel han benytter til dette, er hans rike under Jesus Kristus. Uansett hvor vellykkede nasjonenes fredsbestrebelser kan se ut til å være, vil de derfor bare kunne føre til en kortvarig og overfladisk fred. Den ’tro og kloke tjener’ vil hjelpe oss til å være på vakt i denne forbindelse ved å fortsette å komme med betimelige advarsler, slik at Jehovas tjenere ikke vil ha en falsk trygghetsfølelse når nasjonene i denne gamle tingenes ordning kommer med sin stolte proklamasjon om «fred og sikkerhet». — Matteus 24: 45—47.
9. Hvorfor vil ødeleggelsen av Babylon den store medføre at vi må vise mot og tro?
9 Ropet om «fred og sikkerhet» vil være signalet til en «plutselig tilintetgjørelse» som kommer over Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 17: 1—6; 18: 4, 5) Dette vil også utgjøre en prøve på de kristnes tro. Vil Jehovas vitner fortsette å være faste i troen når falsk religion bryter sammen? Selvfølgelig vil de det. Denne begivenheten — som er uventet og uforståelig for folk flest — vil ikke komme på menneskers initiativ. Folk må sanne at den faktisk kommer som et uttrykk for Jehovas dom til helliggjørelse av det navn som lenge er blitt spottet innen falsk religion. Men hvordan kan folk sanne dette hvis ikke noen har fortalt dem om det? Og hvem utenom Jehovas vitner kan tenkes å fortelle dem om det? — Jevnfør Esekiel 35: 14, 15; Romerne 10: 13—15.
10. Hvordan vil Gogs angrep på Jehovas folk også utgjøre en trosprøve?
10 Jehovas salvede vitner og deres medarbeidere, som har et jordisk håp, har hatt det nødvendige mot til å fortelle andre om den forestående fullbyrdelsen av Jehovas dom over Babylon den store og resten av Satans tingenes ordning. (2. Korinter 4: 4) I sin rolle som Gog av Magog, en betegnelse som gjelder hans nåværende fornedrede stilling, vil Satan lede sine jordiske styrker til et altomfattende angrep på Guds folk. Jehovas vitners tro på Guds makt til å beskytte dem vil bli satt på prøve. Men vi kan stole på at Jehova vil utfri sitt folk slik det er forutsagt i Guds Ord. — Esekiel 38: 16; 39: 18—23.
11, 12. a) Hva krevdes det av Noah og hans familie for at de skulle komme frelst gjennom vannflommen? b) Hva vil vi ikke behøve å bekymre oss for under den store trengsel?
11 Ennå vet vi ikke nøyaktig hvordan Jehova vil beskytte sitt folk under den ’store trengsel’, men dette er ingen grunn til å tvile på at han vil gjøre det. (Matteus 24: 21, 22) Guds tjenere i vår tid vil befinne seg i en lignende situasjon som den Noah og hans familie befant seg i under vannflommen. Da de var innestengt i arken og omgitt av virvlende og ødeleggende vannmasser, var de sannsynligvis slått av ærefrykt på grunn av denne tilkjennegivelsen av Guds makt, og de må ha bedt inderlig. Det står ikke noe i Bibelen som tyder på at de var bekymret og spurte seg selv: ’Er arken virkelig solid nok til å tåle disse ødeleggende krefter? Har vi mat nok til vannflommen er over? Vil vi siden kunne klare oss under de endrede forholdene på jorden?’ De begivenhetene som fulgte, bekreftet at de ikke hadde noen grunn til å gjøre seg slike bekymringer.
12 Noah og hans familie måtte vise tro for å bli frelst. Dette innebar at de måtte følge Guds hellige ånds veiledning og ledelse. Under den store trengsel vil det være like nødvendig at vi følger den hellige ånds ledelse og retter oss etter den veiledning Jehova gir gjennom sin organisasjon. Da behøver vi ikke å være bekymret og spørre: ’Hvordan skal vi få dekket våre åndelige og materielle behov? Hvordan vil det bli sørget for de eldre og dem som trenger spesiell medisinsk pleie eller behandling? Hvordan vil Jehova gjøre det mulig for oss å overleve og komme inn i den nye verden?’ Alle Jehovas lojale tjenere vil ha sterk tro og legge alt i hans sterke hånd. — Jevnfør Matteus 6: 25—33.
13. Hvorfor vil vi trenge samme slags tro som Abraham hadde, når den store trengsel begynner?
13 Når den store trengsel først er i gang, vil utvilsomt vår tro på Gud bli kraftig styrket. Da vil vi jo se at Jehova gjennomfører det som han har sagt at han skal gjøre. Vi vil få se hans domsfullbyrdelse med våre egne øyne. Men kommer vi personlig til å ha tro nok til å stole på at Gud vil beskytte sitt folk samtidig med at han ødelegger de onde? Kommer vi til å være som Abraham, som trodde at ’hele jordens dommer ville gjøre det som rett var’, og ikke ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige? — 1. Mosebok 18: 23, 25.
14. Hvilke spørsmål kan få oss til å analysere vår tro og arbeide hardt for å styrke den?
14 Hvor viktig er det ikke at vi bygger opp vår tro nå! Nå når avslutningen på den onde tingenes ordning er så nær, bør vi la Guds ånd få anspore oss til å leve «hellig og gudfryktig». (2. Peter 3: 11—14) Da vil vi ikke plages av følgende urovekkende tanker under den store trengsel: ’Fortjener jeg Jehovas beskyttelse? Kunne jeg ha gjort mer i hans tjeneste? Anstrengte jeg meg virkelig nok for å ta på meg «den nye personlighet»? Er jeg et slikt menneske som Jehova vil ha i den nye verden?’ Slike tankevekkende spørsmål bør få oss til å analysere vår tro og anstrenge oss for å styrke den på det nåværende tidspunkt. — Kolosserne 3: 8—19, NW.
Tro som gjør oss friske
15. Hva sa Jesus noen ganger til folk han helbredet, men hvorfor kan ikke dette tas til støtte for den helbredelse ved bønn som blir praktisert i våre dager?
15 Legemlige helbredelser var ikke noe Jesus utelukkende utførte på folk som trodde. (Johannes 5: 5—9, 13) Hans virksomhet er derfor ikke til støtte for den ubibelske læren om helbredelse ved bønn. Noen ganger sa Jesus riktignok til dem han helbredet: «Din tro har frelst deg [gjort deg frisk, NW].» (Matteus 9: 22; Markus 5: 34; 10: 52; Lukas 8: 48; 17: 19; 18: 42) Men da han sa dette, pekte han ganske enkelt på en innlysende sannhet: Hvis disse lidende menneskene ikke hadde trodd på Jesu evne til å helbrede, ville de ikke ha kommet til ham for å bli helbredet.
16. Hva slags helbredelsesarbeid leder Jesus i vår tid?
16 I vår tid leder Jesus Kristus et åndelig helbredelsesarbeid, og over fire millioner mennesker har søkt å høste gagn av det. Som Jehovas vitner kan de glede seg over å ha åndelig sunnhet uansett hvilke fysiske skrøpeligheter de måtte lide av. De salvede kristne blant dem har et himmelsk håp, og de har ’det usynlige og evige’ for øye. (2. Korinter 4: 16—18; 5: 6, 7) Og kristne som har et jordisk håp, ser fram til de enestående fysiske helbredelser som vil finne sted i Guds nye verden.
17, 18. Hvilken foranstaltning fra Jehova blir omtalt i Åpenbaringen 22: 1, 2, og hvorfor må vi ha tro for å få gagn av den?
17 Apostelen Johannes skrev om Guds foranstaltninger med tanke på evig liv i Åpenbaringen 22: 1, 2 (NW): «Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets trone nedover i midten av dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær, som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.» Dette «livets vann» omfatter det sanne Guds Ord og alle andre foranstaltninger som Jehova har truffet for å utfri lydige mennesker fra synd og død og gi dem evig liv på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (Efeserne 5: 26; 1. Johannes 2: 1, 2) Mens Jesu Kristi 144 000 salvede etterfølgere er på jorden, «drikker» de av Guds foranstaltning for liv gjennom Kristus, og de blir kalt «rettferds mektige trær». (Jesaja 61: 1—3; Åpenbaringen 14: 1—5) De har båret mye åndelig frukt på jorden. I løpet av Kristi tusenårsrike, når de har fått en oppstandelse til himmelsk liv, vil de være med på å anvende verdien av gjenløsningsofferet, som vil være til «legedom for nasjonene» og fri dem fra synd og død.
18 Jo sterkere vi tror på disse Guds foranstaltninger, desto villigere vil vi la oss lede av hans ånd til å benytte oss av dem. Sannsynligheten taler for at folk vil oppnå fysisk fullkommenhet etter hvert som de viser tro på Kristus og gjør fremskritt i åndelig henseende. Selv om noen på den tiden vil ha opplevd å bli mirakuløst helbredet for alvorlige fysiske defekter, vil de komme nærmere fullkommenheten etter hvert som de gjør det som er rett. De vil hele tiden benytte seg av Guds foranstaltning for legedom ved Kristi offer. Troen vil altså ha betydning for vår fysiske helbredelse og fullkommengjørelse.
’Frelst ved tro’
19. Hvorfor er det nødvendig å fortsette å være fast i troen?
19 Inntil Guds nye verden opprinner og den nåværende, onde verdens mørke blir fjernet for bestandig, er det viktig at Jehovas tjenere fortsetter å være faste i troen. De «vantro» vil bli kastet i «sjøen med ild og svovel», den annen død. Dette vil senest inntreffe etter den endelige prøve ved slutten av Kristi tusenårige styre. (Åpenbaringen 20: 6—10; 21: 8) For en velsignelse som venter dem som fortsetter å vise tro, og som får leve og glede seg i en framtid uten ende!
20. Hvordan vil 1. Korinter 13: 13 få en spesiell betydning ved slutten av Kristi tusenårsrike?
20 På den tiden vil Paulus’ ord i 1. Korinter 13: 13 få en spesiell betydning: «Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Da vil vi ikke lenger behøve å vise tro på at det profetiske løftet i 1. Mosebok 3: 15 vil bli en realitet, eller håpe på at det vil bli oppfylt. Det vil allerede ha skjedd. Vi vil fortsette å bevare vår ulastelighet og sette vårt håp til Jehova og tro på ham og hans Sønn og elske dem fordi de sørget for at denne profetien ble oppfylt. Vår inderlige kjærlighet og vår dype takknemlighet for vår frelse vil dessuten binde oss til Gud i en ubrytelig hengivenhet for all evighet. — 1. Peter 1: 8, 9.
21. Hva bør vi i vår tid gjøre for å bli ’frelst ved tro’?
21 Gjennom sin synlige organisasjon har Jehova truffet enestående foranstaltninger for å styrke troen. Dra full nytte av dem. Vær regelmessig til stede på Guds folks møter og delta aktivt i dem. (Hebreerne 10: 24, 25) Studer flittig hans Ord og kristne publikasjoner. Be Jehova om å få hans hellige ånd. (Lukas 11: 13) Legg merke til dem som ydmykt tar ledelsen i menigheten, og ta eksempel av deres tro. (Hebreerne 13: 7) Stå imot verdslige fristelser. (Matteus 6: 9, 13) Og søk på alle mulige måter å komme i et stadig nærere forhold til Jehova. Fortsett framfor alt å vise tro. Da kan du være blant dem som behager Jehova og oppnår frelse, for Paulus sa: «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» — Efeserne 2: 8.
Hva svarer du?
◻ Hvilke trosprøver ligger like foran oss?
◻ På hvilke to måter kan vår tro gjøre oss friske?
◻ Hvor lenge må vi bevare troen ifølge 1. Peter 1: 9?
◻ Hva kan vi benytte oss av for å styrke vår tro?
[Bilde på side 15]
Føler du behov for å få større tro, i likhet med faren til den gutten som Jesus helbredet?
[Bilde på side 17]
For å få overleve den ’store trengsel’ må vi vise tro i likhet med Noah og hans familie