Er du villig til å tilgi?

BIRGER og hans 16 år gamle datter, Lisa, hadde problemer med å komme ut av det med hverandre. Mindre uoverensstemmelser utviklet seg lett til hissige krangler. Til slutt ble forholdet så anspent at Lisa ble bedt om å flytte hjemmefra.a

Etter en tid innså Lisa at det hadde vært hennes skyld, og hun bad faren om tilgivelse. Men istedenfor å overse de feilene hun hadde begått, var faren så bitter at han avviste hennes forsøk på å få i stand fred og forsoning. Tenk på det! Han ville ikke være barmhjertig mot sin egen datter!

For mange hundre år siden ble en mann dømt til døden for en forbrytelse han ikke hadde begått. Vitner kom med falske vitneutsagn, og politiske embetsmenn lukket øynene for rett og rettferdighet. Denne skyldfrie mannen var Jesus Kristus. Like før han døde, sa han i bønn til Gud: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» — Lukas 23: 34.

Jesus tilgav villig, av hjertet, og hans etterfølgere fikk formaning om å etterligne ham i så henseende. (Efeserne 4: 32) Men det er mange som i likhet med Birger hjerteløst nekter å tilgi. Hvordan er det så med deg? Er du villig til å tilgi andre når de synder mot deg? Og hva med alvorlige synder? Må vi tilgi dem også?

Å tilgi — en utfordring

Det er ikke alltid lett å tilgi. Og nå i disse vanskelige tider er de mellommenneskelige forhold blitt stadig mer problemfylte. Spesielt familielivet blir lett utsatt for stress og påkjenninger. Den kristne apostelen Paulus sa for lang tid siden at det kom til å være slik i «de siste dager». Han sa: «Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, . . . uten kjærlighet til godhet, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet.» — 2. Timoteus 3: 1—4.

Det er derfor ikke til å unngå at vi alle står overfor ytre krefter som setter vår evne til å tilgi andre på prøve. Dessuten har vi indre krefter å kjempe mot. Paulus sa: «Det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.» (Romerne 7: 19, 20) Dette gjør at mange av oss ikke er så flinke til å tilgi som vi skulle ønske at vi var. Vår nedarvede ufullkommenhet og synden øver en kraftig innflytelse på oss alle og fører noen ganger til at vi mangler medfølelse med våre medmennesker.

Da en kvinne ble oppfordret til å tilgi en annen for en liten bagatell, sa hun: «Det er ingen som er verd det det koster å tilgi.» På overflaten kan en slik bemerkning kanskje virke kald og hard, til og med kynisk. Men hvis vi går mer i dybden, ser vi at den avslører den frustrasjon mange føler når de har å gjøre med en verden som de synes er selvisk, kald og fiendtlig. En mann sa: «Folk utnytter deg når du tilgir dem. Det er som å bli tråkket på.»

Det er derfor ikke noe rart at det er vanskelig å være innstilt på å tilgi nå i de siste dager. Likevel oppfordrer Bibelen oss til å vise godhet og tilgi. (Jevnfør 2. Korinter 2: 7.) Hvorfor bør vi være villige til å tilgi?

[Fotnote]