Paradis
Definisjon: I den greske bibeloversettelsen Septuaginta brukte oversetterne med rette uttrykket «paradis» (parạdeisos) om Edens hage, for det var tydeligvis en innelukket park, og det er det ordet betyr. I skriftsteder etter beretningen i 1. Mosebok sikter ordet «paradis» til 1) Edens hage, 2) jorden som et hele når den i framtiden blir forvandlet til et paradis likt det i Eden, 3) den blomstrende åndelige tilstand blant Guds tjenere på jorden eller 4) foranstaltninger i himmelen som minner om Eden.
Omtaler «Det nye testamente» et framtidig jordisk paradis, eller er det bare «Det gamle testamente» som gjør det?
Det er ikke i samsvar med det Bibelen sier, å dele den i to og vurdere dens ord etter hvorvidt de står i den «gamle» eller i den «nye» delen. I 2. Timoteus 3: 16 (EN) leser vi: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» Romerne 15: 4 henviser til de inspirerte skrifter fra førkristen tid og sier: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det.» For å få et riktig svar på spørsmålet må vi derfor ta hele Bibelen i betraktning.
I 1. Mosebok 2: 8 står det: «[Jehova] Gud plantet en hage [park, Mo; parạdeison, LXX] i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen [Adam] han hadde formet.» Det var et rikt og variert plante- og dyreliv der. Jehova velsignet det første menneskepar og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1. Mos. 1: 28) Guds opprinnelige hensikt var at hele jorden skulle bli et paradis som var befolket av mennesker som ønsket å holde hans lover, og denne hensikten vil bli gjennomført. (Jes. 45: 18, EN; 55: 10, 11) Det er grunnen til at Jesus sa: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» Det er også grunnen til at han lærte disiplene å be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matt. 5: 5; 6: 9, 10) I overensstemmelse med dette sier Efeserne 1: 9—11 at det er Guds hensikt å «sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord». Hebreerne 2: 5 (NV) taler om «den kommende bebodde jord». Åpenbaringen 5: 10 (UO) sier om Kristi medarvinger: «Som konger skal de rå over jorden!» Åpenbaringen 21: 1—5 og 22: 1, 2 kommer med en vakker beskrivelse av forholdene på den ’nye jord’, og denne beskrivelsen bringer også tankene hen på det opprinnelige paradiset i Eden med livets tre. — 1. Mos. 2: 9.
Jesus brukte dessuten det greske uttrykket parạdeisos om det framtidige jordiske paradiset. «Han sa til ham [en ugjerningsmann som var pælfestet ved siden av Jesus, og som gav uttrykk for tro på Jesu kommende kongeverdighet]: ’I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.’» — Luk. 23: 43, NV.
Hvordan kan vi vite med sikkerhet hvilket paradis Jesus siktet til med det han sa til ugjerningsmannen i Lukas 23: 43?
Var det et midlertidig oppholdssted for ’de rettferdiges døde sjeler’, en del av dødsriket (Hades)?
Hvor skriver en slik oppfatning seg fra? The New International Dictionary of New Testament Theology sier: «Da den greske læren om sjelens udødelighet vant innpass, ble paradiset et oppholdssted for de rettferdige i deres mellomtilstand.» (Grand Rapids, Michigan, 1976, redigert av Colin Brown, bd. 2, s. 761) Var denne ubibelske oppfatningen utbredt blant jødene da Jesus var på jorden? Hastings Dictionary of the Bible antyder at det er tvilsomt. — (Edinburgh 1905) bd. III, s. 669, 670.
Men selv om denne oppfatningen skulle ha vært vanlig blant jødene i det første århundre, kan vi spørre: Ville Jesus ha framholdt denne oppfatningen da han gav sitt løfte til den angrende ugjerningsmannen? Jesus hadde på det kraftigste fordømt de jødiske fariseerne og de skriftlærde fordi de lærte folk ting som var i strid med Guds Ord. — Matt. 15: 3—9; se også overskriften «Sjel».
Jesus kom til dødsriket da han døde, slik det fremgår av Apostlenes gjerninger 2: 30, 31. (Apostelen Peter, som her siterte Salme 16: 10, brukte ordet «Hades» der hvor salmisten brukte «Sjeol».) Men det står ikke noe sted i Bibelen at dødsriket (Sjeol/Hades) eller noen del av det er et paradis som bringer glede. Forkynneren 9: 5, 10 sier at de som er der, «vet slett ingen ting».
Var paradiset i Lukas 23: 43 himmelen eller en del av himmelen?
Bibelen støtter ikke den oppfatning at Jesus og ugjerningsmannen kom til himmelen den dagen Jesus sa disse ordene. Jesus hadde forutsagt at han først skulle oppstå på den tredje dag. (Luk. 9: 22) I løpet av denne tredagersperioden var han ikke i himmelen, for etter sin oppstandelse sa han til Maria Magdalena: «Jeg er ennå ikke faret opp til Faderen.» (Joh. 20: 17) Førti dager etter Jesu oppstandelse så disiplene at han ble løftet opp og skjult av en sky idet han fór opp til himmelen. — Apg. 1: 3, 6—11.
Ugjerningsmannen oppfylte ikke de kravene som stilles til dem som kommer til himmelen, så han hadde ingen mulighet for å komme dit, heller ikke på et senere tidspunkt. Han var ikke «født på ny» — han var verken døpt i vann eller avlet av Guds ånd. Det var først over 50 dager etter at han døde, at den hellige ånd ble utgytt over Jesu disipler. (Joh. 3: 3, 5; Apg. 2: 1—4) Den dagen Jesus døde, hadde Jesus inngått en pakt om et himmelsk rike med dem som hadde ’holdt ut hos ham i hans prøvelser’. Ugjerningsmannen hadde ikke ’holdt ut hos ham’ og var ikke regnet med blant disse. — Luk. 22: 28—30, NV.
Hva er det som viser at dette måtte være et jordisk paradis?
De hebraiske skrifter hadde aldri gitt trofaste jøder noe håp om å bli belønnet med himmelsk liv. Disse skriftene talte om at paradiset skulle gjenopprettes her på jorden. Daniel 7: 13, 14 hadde forutsagt at Messias skulle få «herredømme, ære og rike», og at det ville føre til at «folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag» skulle tjene ham. Disse undersåttene av Riket skulle befinne seg her på jorden. Ved det ugjerningsmannen sa til Jesus, gav han tydeligvis uttrykk for håp om at Jesus skulle huske ham når den tiden kom.
I hvilken forstand skulle så Jesus være med ugjerningsmannen? Ved å oppreise ham fra de døde, sørge for at hans fysiske behov blir dekket, og gi ham mulighet til å bli kjent med og rette seg etter Jehovas krav til dem som får evig liv. (Joh. 5: 28, 29) Ugjerningsmannens angrende og respektfulle holdning viste Jesus at det var grunnlag for å regne ham blant de milliarder som vil bli oppreist til liv på jorden og få mulighet til å bevise at de er verdige til å oppnå evig liv i paradiset.
Når kommer ugjerningsmannen til paradiset?
Vår forståelse av Lukas 23: 43 avhenger av hvilken tegnsetning oversetteren har benyttet. Det var ingen skilletegn i de opprinnelige greske bibelhåndskriftene. The Encyclopedia Americana (1956, bd. XXIII, s. 16) sier: «Det er ikke gjort noe forsøk på å sette skilletegn i de tidligste greske håndskrifter og innskrifter.» Først i det niende århundre evt. ble det alminnelig med tegnsetning. Skal Lukas 23: 43 ha ordlyden: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis» (1978-overs.) eller: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset» (NV)? Det er Kristi lære og det resten av Bibelen sier, som må legges til grunn for avgjørelsen, ikke et skilletegn som er satt inn i teksten flere hundre år etter at Jesus uttalte disse ordene.
The Emphasised Bible, som er oversatt av J. B. Rotherham, har samme tegnsetning som Ny verden-oversettelsen i dette skriftstedet. Og i en fotnote til Lukas 23: 43 sier den tyske bibeloversetteren L. Reinhardt: «Den tegnsetning som nå brukes [av de fleste oversettere] i dette verset, er uten tvil feilaktig og i strid med hele den måten Kristus og ugjerningsmannen tenkte på. . . . [Kristus] mente på ingen måte at paradiset var en underavdeling i de dødes rike, men det han snakket om, var en gjenopprettelse av et paradis på jorden.»
Når skulle så Jesus ’komme i sitt rike’ og gjøre jorden til et paradis i samsvar med sin Fars hensikt? Åpenbaringen, som ble skrevet cirka 63 år etter at de ordene som vi finner i Lukas 23: 42, 43, ble uttalt, viser at disse begivenhetene fortsatt hørte framtiden til. (Se sidene 379—382, under «Tidsangivelser», og dessuten overskriften «De siste dager».)