Styrk din tillit til Jehova

Et morderisk komplott er i gjære. Alle personer i høyere stillinger i landet har konferert med hverandre og kommet fram til et forslag til en ny lov. De vil at det skal bli dødsstraff for å utøve en form for tilbedelse som ikke er godkjent av myndighetene.

HØRES dette kjent ut? Historien inneholder mange eksempler på at mennesker har gått inn for å forårsake vanskeligheter ved juridiske midler. Eksemplet ovenfor er hentet fra det persiske rike på profeten Daniels tid. Kong Dareios vedtok en lov som sa: «Enhver som i tretti dager retter en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til [kongen], skal bli kastet i løvegraven.» — Daniel 6: 7—9.

Hva ville Daniel gjøre under denne trusselen om dødsstraff? Ville han fortsette å stole på sin Gud, Jehova, eller ville han inngå kompromiss og gjøre som kongen hadde bestemt? Beretningen sier: «Så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus, og mens han hadde vinduene i sitt takkammer åpne mot Jerusalem, falt han på kne, ja tre ganger om dagen, og bad og frambar lovprisning for sin Guds ansikt, slik som han regelmessig hadde gjort før dette.» (Daniel 6: 10) Resten av beretningen er godt kjent. Daniel ble kastet i løvehulen på grunn av sin tro, men Jehova «stoppet gapet på løver» og reddet sin lojale tjener. — Hebreerne 11: 33; Daniel 6: 16—22.

Tid for selvransakelse

I dag lever Jehovas tjenere i en fiendtlig innstilt verden der de møter mange trusler mot sin fysiske og åndelige velferd. I noen land er mange Jehovas vitner blitt drept som følge av rasehat. Andre steder er Jehovas tjenere blitt rammet av matmangel, økonomiske vanskeligheter, naturkatastrofer og alvorlige sykdommer og har opplevd andre livstruende situasjoner. I tillegg har de måttet takle forfølgelse, press på arbeidsplassen og fristelser til å gjøre noe galt, som alt sammen kan true deres åndelighet. Den store Motstander, Satan, er virkelig fast bestemt på å ødelegge Jehovas tjenere på en hvilken som helst måte som han kan lykkes med. — 1. Peter 5: 8.

Hva kan vi gjøre når vi står overfor slike forhold? Selv om det er naturlig å være redd når ens liv er i fare, kan vi huske på apostelen Paulus’ beroligende ord: «[Jehova] har sagt: ’Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.’ Vi kan derfor være ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Hebreerne 13: 5, 6) Vi kan være sikker på at Jehova føler det samme for sine tjenere i dag. Men å vite hva Jehova har lovt, er ikke det samme som å være overbevist om at han vil handle til gagn for oss. Det er derfor svært viktig at vi undersøker hvilket grunnlag vår tillit til Jehova er bygd på, og at vi gjør alt vi kan for å styrke og opprettholde denne tilliten. Hvis vi gjør det, vil «Guds fred, som overgår all tanke, . . . vokte [våre] hjerter og [våre] forstandsevner ved Kristus Jesus». (Filipperne 4: 7) Når vi så blir stilt overfor prøvelser, vil vi være i stand til å tenke klart og takle prøvelsene på en god måte.

Vårt grunnlag for å stole på Jehova

Vi har virkelig mange grunner til å stole på vår Skaper, Jehova. Den første grunnen er at Jehova er en kjærlig Gud som er oppriktig interessert i sine tjenere. I Bibelen er det nedskrevet utallige eksempler på Jehovas kjærlige omsorg for sine tjenere. Moses beskrev hvordan Jehova handlet med sitt utvalgte folk, Israel: «Han fant ham i et øde land, og i en tom, hylende ørken. Han begynte å hegne om ham, å dra omsorg for ham, å verne om ham som pupillen i sitt øye.» (5. Mosebok 32: 10) I vår tid drar Jehova fortsatt omsorg for sine tjenere, både som gruppe og som enkeltpersoner. Vi har et eksempel på dette i det som skjedde under borgerkrigen i Bosnia, da noen Jehovas vitner opplevde stor matmangel. Jehova sørget for at de fikk sårt tiltrengte forsyninger ved hjelp av modige brødre fra Kroatia og Østerrike, som risikerte livet sitt ved å reise gjennom et ytterst farlig område med nødhjelp til sine trosfeller.a

Ettersom Jehova er Den Allmektige Gud, kan han beskytte sine tjenere under enhver omstendighet. (Jesaja 33: 22; Åpenbaringen 4: 8) Han kan imidlertid tillate at hans tjenere blir prøvd og må vise seg trofaste inntil døden, men da vil han holde dem oppe og hjelpe dem til å bevare sin ulastelighet, idet han setter dem i stand til å fortsette å stå fast, bevare gleden og forbli rolige helt til døden. Vi kan derfor ha den samme tillit som salmisten hadde: «Gud er for oss en tilflukt og styrke, en hjelp som i trengsler er lett å finne. Derfor skal vi ikke frykte, om jorden forandres, og om fjellene vakler i det store havs hjerte.» — Salme 46: 1, 2.

Bibelen viser også at Jehova er en sannhetens Gud. Det innebærer at han alltid oppfyller sine løfter. Bibelen beskriver ham faktisk som en Gud «som ikke kan lyve». (Titus 1: 2) Siden Jehova gang på gang har vist at han er villig til å beskytte og redde sine tjenere, kan vi være helt sikker på at han ikke bare kan, men også vil oppfylle sine løfter. — Job 42: 2.

Måter vi kan styrke vår tillit på

Selv om vi har all grunn til å stole på Jehova, må vi ikke ta vår tillit for gitt. Verden i sin alminnelighet har liten tro på Gud, og en slik holdning kan lett svekke vår tillit til Jehova. Vi må derfor gjøre oss kraftige anstrengelser for å styrke og bevare denne tilliten. Jehova vet at vi må anstrenge oss, og han har sørget for det vi trenger for å kunne klare det.

For det første har han gitt oss sitt skrevne Ord, Bibelen, som inneholder tallrike eksempler på mektige gjerninger som han har gjort til gagn for sine tjenere. Tenk over dette: Hvor sterk tillit kan du ha til noen som du bare kjenner navnet på? Du vil nok ikke stole noe særlig på en slik person. Du trenger å bli kjent med vedkommendes måte å handle på, ikke sant? Når vi leser og mediterer over bibelske beretninger, vil vår kunnskap om Jehova og hans storslagne veier bli dypere, og vi vil sette større og større pris på hans pålitelighet. Da vil vår tillit til ham bli styrket. Salmisten er et godt eksempel når han sier i en inderlig bønn til Jehova: «Jeg skal minnes Jahs handlinger; for jeg vil minnes din underfulle gjerning i fordums tid. Og jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» — Salme 77: 11, 12.

Foruten gjennom Bibelen får vi rikelig med åndelig mat i de bibelske publikasjonene som blir framstilt av Jehovas organisasjon. Disse publikasjonene inneholder blant annet rørende livshistorier fortalt av Guds tjenere i vår tid, og de viser hvordan Jehova har sørget for at de har fått hjelp og lindring når de har kommet i alvorlige vanskeligheter. Et eksempel på det er Martin Pötzinger, som senere ble et medlem av Jehovas vitners styrende råd. Han ble alvorlig syk mens han tjente som pioner i et område i Europa som var langt fra hans hjemland. Han hadde ingen penger og fikk ikke time hos noen lege. Men Jehova sviktet ham ikke. Til slutt ble overlegen ved det lokale sykehuset kontaktet. Denne hyggelige mannen hadde en sterk tro på Bibelen, og han tok seg av bror Pötzinger som om han skulle ha vært hans egen sønn, uten å ta betaling. Det å lese om slike personlige erfaringer kan virkelig styrke vår tillit til vår himmelske Far.

En annen uvurderlig måte Jehova hjelper oss til å styrke vår tillit til ham på, er ved det dyrebare privilegium å kunne be. Apostelen Paulus sier kjærlig til oss: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Filipperne 4: 6) «Alle ting» kan innbefatte våre følelser, behov, engstelser og bekymringer. Jo oftere vi ber og jo mer dyptfølte våre bønner er, desto sterkere vil vår tillit til Jehova bli.

Da Jesus Kristus var på jorden, gikk han noen ganger til et øde sted hvor han kunne være for seg selv, for å be uforstyrret. (Matteus 14: 23; Markus 1: 35) Når han skulle ta viktige avgjørelser, tilbrakte han noen ganger en hel natt i bønn til sin Far. (Lukas 6: 12, 13) Det er derfor ikke overraskende at Jesu tillit til Jehova var så sterk at han kunne utholde den mest grusomme prøven som et menneske noen gang er blitt utsatt for. Hans siste ord på torturpælen var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Dette viser at hans tillit til sin Far var like sterk helt til enden, selv om Jehova ikke grep inn for å redde ham. — Lukas 23: 46.

Enda noe annet som kan styrke vår tillit til Jehova, er regelmessig samvær med dem som stoler helhjertet på ham. Jehova har befalt sitt folk å komme sammen regelmessig for å lære om ham og oppmuntre hverandre. (5. Mosebok 31: 12; Hebreerne 10: 24, 25) Et slikt samvær har styrket deres tillit til Jehova og har satt dem i stand til å holde ut svært vanskelige trosprøver. I et afrikansk land hvor forkynnelsesarbeidet var forbudt, ble Jehovas vitner nektet politibeskyttelse, reisedokumenter, vigselsattester, sykehusbehandling og arbeid. Et sted hvor det brøt ut borgerkrig, måtte en hel menighet, 39 voksne og barn, bo under en lav bro i ørkenen i omkring fire måneder for å unnslippe bombingen i byen de bodde i. Under slike store vanskeligheter gav de daglige drøftelsene av dagsteksten og møtene dem stor styrke. De var derfor i stand til å holde ut prøvelsene med sin åndelighet intakt. Dette eksemplet viser klart verdien av å komme regelmessig sammen med Jehovas folk.

For å styrke vår tillit til Jehova må vi dessuten være aktive i forkynnelsesarbeidet og alltid være rede til å gjøre andre kjent med det gode budskap. En nidkjær ung forkynner i Canada som var dødssyk på grunn av leukemi, erfarte at hun fikk styrket sin tillit ved å forkynne om Riket. Til tross for sin alvorlige sykdom ønsket hun å bli alminnelig pioner, det vil si heltidsforkynner. I en kort periode da tilstanden hennes var blitt noe bedre, var hun bra nok til å være hjelpepioner i en måned. Så ble hun verre, og hun døde noen måneder senere. Men hun holdt seg åndelig sterk helt til døden, og hennes tillit til Jehova vaklet ikke et øyeblikk. Moren hennes forteller: «Helt til det siste var hun mer opptatt av andre enn av seg selv. Hun oppfordret andre til å studere Bibelen, og så sa hun: ’Vi skal leve i paradiset sammen.’»

Vi bør vise at vi har tillit til Jehova

«Liksom kroppen er død uten ånd, så er også troen død uten gjerninger.» (Jakob 2: 26) Det Jakob sier om det å ha tro på Gud, kan også sies om det å ha tillit til ham. Uansett hvor mye vi sier at vi stoler på Gud, har det ingen betydning hvis vi ikke viser vår tillit ved våre gjerninger. Abraham stolte fullstendig på Jehova, og han viste sin tillit ved ubetinget å adlyde hans befalinger, til og med i den grad at han var villig til å ofre sin sønn Isak. Fordi Abraham hadde en slik enestående tillit og viste en slik lydighet, ble han kalt Jehovas venn. — Hebreerne 11: 8—10, 17—19; Jakob 2: 23.

Vi trenger ikke å vente på en alvorlig prøvelse før vi viser at vi har tillit til Jehova. Jesus sa til sine disipler: «Den som er tro i det minste, er også tro i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.» (Lukas 16: 10) Vi må lære å stole på Jehova i alle våre daglige gjøremål og til og med lyde ham i saker som kanskje virker ubetydelige. Vår tillit til vår himmelske Far vil bli sterkere når vi ser fordelene med en slik lydighet, og det vil sette oss i stand til å møte større eller mer skremmende prøvelser.

Etter hvert som verden nærmer seg sin katastrofale ende, må Jehovas folk regne med å måtte oppleve flere prøvelser og farer. (Apostlenes gjerninger 14: 22; 2. Timoteus 3: 12) Hvis vi bygger opp en sterk og ubetinget tillit til Jehova nå, kan vi se fram til å leve i den lovte, nye verden — enten ved at vi får overleve den store trengsel, eller ved at vi får en oppstandelse. (2. Peter 3: 13) Måtte vi aldri la mangel på tillit til Jehova ødelegge vårt dyrebare forhold til ham. Da kan det som ble sagt om Daniel etter at han ble reddet fra løvene, også bli sagt om oss: «Det ble ikke funnet noen som helst skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.» — Daniel 6: 23.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Det er trosstyrkende å lese om Jehovas trofaste tjenere, som Martin Pötzinger