Jehova — vår inderlig medfølende Far
«Jehova er full av inderlig hengivenhet og er medfølende.» — JAKOB 5: 11, fotnoten i NW, referanseutgaven.
1. Hvorfor blir ydmyke mennesker tiltrukket av Jehova Gud?
UNIVERSET er så stort at astronomene ikke kan telle alle galaksene. Vår galakse, Melkeveien, er så stor at vi ikke kan telle alle stjernene i den. Noen av stjernene, for eksempel Antares, er flere tusen ganger så stor og så klar som vår sol. Hvor mektig må ikke den store Skaper av alle stjernene i universet være! Ja, han er den «som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn». (Jesaja 40: 26) Likevel er denne ærefryktinngytende Gud også full av inderlig hengivenhet og medfølelse. Så oppmuntrende det er for Jehovas ydmyke tjenere å vite dette, særlig for dem som lider under forfølgelse, sykdom, depresjon eller andre vanskeligheter!
2. Hvordan ser ofte mennesker i denne verden på ømme følelser?
2 Mange betrakter milde følelser, som Kristi ’inderlige hengivenhet og medfølelse’, som svakhet og veikhet. (Filipperne 2: 1) De er påvirket av utviklingsteorien og oppmuntrer folk til å tenke mest på seg selv, selv om det skulle bety at de tråkker på andres følelser. En rekke personer innen underholdning og sport som noen har som forbilder, er tøffinger som ikke feller tårer eller viser inderlig hengivenhet. Noen politiske ledere opptrer på samme måte. Den stoiske filosofen Seneca, som ble den grusomme keiser Neros lærer, la vekt på at «medlidenhet er en svakhet». M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier: «Stoisismen . . . fortsetter å øve innflytelse på folks sinn den dag i dag.»
3. Hvordan beskrev Jehova seg selv for Moses?
3 En kontrast til dette er menneskenes Skaper, som har en personlighet som gjør oss varm om hjertet. Han beskrev seg selv for Moses med disse ordene: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! . . . han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.» (2. Mosebok 34: 6, 7) Det er nok så at Jehova avsluttet denne beskrivelsen av seg selv ved å framheve sin rettferdighet. Han vil ikke la egenrådige syndere slippe fortjent straff. Men han beskriver seg først og fremst som en Gud som er barmhjertig.
4. Hva betyr det hebraiske ordet som ofte blir oversatt med «barmhjertighet»?
4 Ordet «barmhjertighet» blir ofte oppfattet som bare det å være overbærende, å avholde seg fra å straffe. Men en sammenligning av bibeloversettelser får fram det rike betydningsinnholdet av det hebraiske adjektivet som er avledet av verbet ra·chamʹ. Ifølge noen hebraiskkyndige har det grunnbetydningen «å være myk». «Racham beskriver en dyp og inderlig medfølelse, en slik følelse som blir vakt ved synet av svakhet eller lidelse hos dem som står oss nær, eller som trenger vår hjelp,» sier en ordbok (Synonyms of the Old Testament). Andre definisjoner av denne ønskverdige egenskapen står i Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 375—379, og i Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 115—118.
5. Hvordan ble det lagt vekt på barmhjertighet og medfølelse i Moseloven?
5 Guds inderlige medfølelse eller medynk framgår tydelig av den loven han gav Israels nasjon. De som var uheldig stilt, for eksempel enker, foreldreløse og fattige, skulle behandles med medfølelse. (2. Mosebok 22: 22—27; 3. Mosebok 19: 9, 10; 5. Mosebok 15: 7—11) Alle, deriblant tjenere og dyr, skulle nyte godt av den ukentlige hviledagen, sabbaten. (2. Mosebok 20: 10) Og hvis man behandlet de ringe på en vennlig måte, merket Gud seg det. Ordspråkene 19: 17 sier: «Den som hjelper en stakkar, låner til [Jehova], og [Jehova] gir ham igjen for hans velgjerning.»
Grenser for Guds medfølelse
6. Hvorfor sendte Jehova profeter og sendebud til sitt folk?
6 Israelittene bar Guds navn og tilbad i templet i Jerusalem, som var ’et hus for Jehovas navn’. (2. Krønikebok 2: 4, EN; 6: 33) Men etter hvert begynte de å tolerere umoral, avgudsdyrkelse og drap og førte dermed stor vanære over Jehovas navn. I samsvar med sin medfølende personlighet prøvde Gud tålmodig å korrigere denne dårlige situasjonen uten å føre ulykke over hele nasjonen. Han «sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil [Jehovas] harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer». — 2. Krønikebok 36: 15, 16.
7. Hvordan gikk det med Juda rike da grensen for Jehovas medfølelse var nådd?
7 Selv om Jehova er medfølende og sen til vrede, viser han rettferdig harme når det er nødvendig. Den gangen var grensen for hans medfølelse nådd. Vi leser om konsekvensene: «Da lot Herren kaldeerkongen dra i hærferd mot folket i Juda. Han lot deres unge menn bli drept med sverd midt i deres helligdom og sparte verken gutter eller piker, gamle eller skrøpelige. Alle gav han i fiendens vold.» (2. Krønikebok 36: 17) Jerusalem og byens tempel ble ødelagt, og nasjonen ble ført i fangenskap til Babylon.
Medfølelse for sitt navns skyld
8, 9. a) Hvorfor erklærte Jehova at han skulle vise medfølelse for sitt navns skyld? b) Hvordan ble Jehovas fiender brakt til taushet?
8 Nasjonene omkring frydet seg over denne ulykken som rammet Israel. Spottende sa de: «Dette er [Jehovas] folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.» Jehova var følsom for denne vanæren, og han erklærte: «Jeg skal ha medynk med mitt hellige navn . . . Hellig vil jeg gjøre mitt store navn . . . Folkeslagene skal sanne at jeg er [Jehova].» — Esekiel 36: 20—23, vers 21 fra NW.
9 Jehovas nasjon var i fangenskap i 70 år, men så lot den medfølende Gud, Jehova, dem få vende tilbake og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Det stoppet munnen på de omkringliggende nasjonene, som så på med forundring. (Esekiel 36: 35, 36) Men dessverre begynte nasjonen Israel igjen å praktisere onde ting. En trofast jøde, Nehemja, hjalp til med å korrigere situasjonen. I en offentlig bønn kom han inn på den måten Gud hadde vist nasjonen medfølelse på:
10. Hvordan framhevet Nehemja Jehovas medfølelse?
10 «De ropte til deg i sin nød og trengsel, og du hørte dem fra himmelen. I din store barmhjertighet sendte du dem redningsmenn, som frelste dem fra deres fiender. Men så snart de hadde fått ro, fortsatte de å gjøre det som var ondt i dine øyne. Du overgav dem til fiender, som hersket over dem. Men når de så atter ropte til deg, hørte du det fra himmelen og berget dem gang på gang i din store barmhjertighet. . . . Du bar over med dem i mange år.» — Nehemja 9: 26—30; se også Jesaja 63: 9, 10.
11. Hvilken kontrast er det mellom Jehova og menneskelagde guder?
11 Til slutt, etter at den jødiske nasjon hadde vært så grusom at den forkastet Guds elskede Sønn, mistet den sin privilegerte status for godt. Guds lojale forhold til dem hadde vart i over 1500 år. Det er et evig vitnesbyrd om at Jehova virkelig er en barmhjertig Gud. For en skarp kontrast til de grusomme og ufølsomme gudene som syndige mennesker har funnet på! — Se side 8.
Det største uttrykk for medfølelse
12. Hva var det største uttrykk for Guds medfølelse?
12 Det største uttrykk for Guds medfølelse var at han sendte sin elskede Sønn til jorden. Jesu ulastelige liv var til stor glede for Jehova og gav ham et fullkomment svar på de falske anklagene Djevelen har kommet med. (Ordspråkene 27: 11) Men samtidig var det å se sin elskede Sønn lide en grusom og ydmykende død noe som utvilsomt voldte ham større smerte enn den en menneskelig far noen gang har måttet tåle. Det var et svært kjærlig offer, et offer som åpnet muligheten for menneskehetens frelse. (Johannes 3: 16) Som Sakarja, døperen Johannes’ far, forutsa, framhevet det «vår Guds inderlige medfølelse». — Lukas 1: 77, 78.
13. På hvilken viktig måte har Jesus gjenspeilt sin Fars personlighet?
13 Det at Guds Sønn ble sendt til jorden, gav også menneskene et klarere bilde av Jehovas personlighet. Hvordan det? Jo, Jesus gjenspeilte sin Fars personlighet til fullkommenhet, særlig ved at han behandlet de ringe med en så inderlig medfølelse. (Johannes 1: 14; 14: 9) I denne forbindelse bruker de tre evangelieskribentene Matteus, Markus og Lukas et gresk verb, splag·khniʹzo·mai, som kommer fra et gresk ord for «innvoller». Bibelforskeren William Barclay forklarer: «Ut fra det ordet det er avledet av, kan man se at det ikke beskriver en alminnelig medlidenhet eller medfølelse, men en følelse som rører det aller innerste av ens vesen. Det er det sterkeste ord på gresk for medlidenhet.» Det blir oversatt med «få medlidenhet», «føle medlidenhet» og «grepet av medlidenhet». — Markus 6: 34; 8: 2.
Når Jesus følte medlidenhet
14, 15. Hvordan blir Jesus grepet av medlidenhet i en by i Galilea, og hva illustrerer dette?
14 Stedet er en by i Galilea. En mann som er «full av spedalskhet», går bort til Jesus uten å komme med den vanlige advarselen. (Lukas 5: 12) Irettesetter Jesus ham strengt fordi han ikke har ropt: «Uren, uren!», slik Guds lov påbyr? (3. Mosebok 13: 45) Nei. Jesus lytter isteden til mannens fortvilte bønn: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» «Grepet av medlidenhet» rekker Jesus hånden ut og rører ved den spedalske og sier: «Jeg vil. Bli ren.» Mannen blir frisk i samme stund. Jesus viser på denne måten ikke bare at han har fått makt av Gud til å helbrede, men også hvilke inderlige følelser som driver ham til å bruke denne evnen. — Markus 1: 40—42.
15 Må en gå bort til Jesus for at han skal vise medlidenhet? Nei. En tid senere støter han på et begravelsesfølge som kommer ut av byen Nain. Jesus har helt sikkert sett mange begravelser før, men denne er spesielt tragisk. Den døde er en enkes eneste sønn. Jesus ’får medlidenhet’ med henne. Han går bort til henne og sier: «Gråt ikke mer.» Så utfører han et fantastisk mirakel — han oppreiser sønnen hennes til liv igjen! — Lukas 7: 11—15.
16. Hvorfor får Jesus medlidenhet med den store folkemengden som følger ham?
16 Det vi kan lære av disse begivenhetene, er at når Jesus ’får medlidenhet’ med noen, gjør han noe konkret for å hjelpe. Ved en senere anledning tar Jesus et overblikk over de store folkeskarene som følger ham. Matteus forteller at Jesus «følte . . . medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Fariseerne gjør lite for å stille vanlige menneskers åndelige sult. De bebyrder isteden de ydmyke med mange unødvendige regler. (Matteus 12: 1, 2; 15: 1—9; 23: 4, 23) De avslører hvordan de ser på alminnelige mennesker, da de sier om dem som lytter til Jesus: «Denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.» — Johannes 7: 49.
17. Hva får Jesu medlidenhet med folkemengden ham til å gjøre, og hvilken vidtrekkende rettesnor skaffer han her til veie?
17 Jesus, derimot, er dypt rørt over den ynkelige tilstand folkeskarene befinner seg i åndelig sett. Men det er rett og slett altfor mange interesserte mennesker til at han kan vie dem individuell oppmerksomhet. Så han sier at disiplene skal be om flere arbeidere. (Matteus 9: 35—38) I samsvar med slike bønner sender Jesus apostlene ut med budskapet: «Himlenes rike er kommet nær.» De retningslinjene som ble gitt ved denne anledningen, har fungert som en verdifull rettesnor for de kristne helt fram til vår tid. Det er ikke tvil om at Jesu medfølelse får ham til å stille menneskehetens åndelige sult. — Matteus 10: 5—7.
18. Hvordan reagerer Jesus når folkemengden trenger seg inn på ham når han har tenkt å være alene med apostlene, og hva lærer vi av det?
18 Ved en annen anledning har Jesus igjen omtanke for folkeskarenes åndelige behov. Denne gangen er han og apostlene slitne etter en travel forkynnelsesreise og finner seg et sted hvor de kan hvile. Men folket finner dem. Istedenfor å bli irritert over å bli forstyrret på denne måten når de har tenkt å være for seg selv, får Jesus ’medlidenhet med dem,’ skriver Markus. Og hva er grunnen til Jesu dype følelser? «De [er] som sauer uten hyrde.» Igjen viser Jesus hva han føler, i handling. Han begynner å lære folkeskarene «om Guds rike». Ja, deres åndelige sult gjør så dypt inntrykk på ham at han ofrer nødvendig hvile for å undervise dem. — Markus 6: 34; Lukas 9: 11.
19. Hvordan viste Jesus at han ikke bare var opptatt av folks åndelige behov?
19 Selv om Jesus i første rekke var opptatt av folks åndelige behov, overså han aldri deres grunnleggende fysiske behov. Ved samme anledning «helbredet [han] dem som trengte å bli leget». (Lukas 9: 11) Ved en senere anledning hadde folkeskarene vært sammen med ham lenge, og de var langt hjemmefra. Jesus var klar over deres fysiske behov, så han sa til disiplene: «Jeg føler medlidenhet med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise; og jeg vil ikke sende dem fastende bort. De kunne jo bli helt utmattet på veien.» (Matteus 15: 32) Så gjør Jesus noe for at folket ikke skal lide. Han sørger på mirakuløst vis for at tusenvis av menn, kvinner og barn får et måltid, bare ved å bruke sju brød og noen små fisker.
20. Hva lærer vi av det siste tilfellet hvor Bibelen forteller at Jesus ble grepet av medlidenhet?
20 Den siste gangen Bibelen forteller at Jesus fikk medlidenhet med noen, er på hans siste reise til Jerusalem. En stor folkemengde reiser sammen med ham for å feire påske. På veien i nærheten av Jeriko sitter det to blinde tiggere som roper: «Herre, ha barmhjertighet med oss.» Folkemengden prøver å få dem til å tie stille, men Jesus kaller på dem og spør hva de vil han skal gjøre. «Herre, la våre øyne bli åpnet,» ber de. «Grepet av medlidenhet» rører Jesus ved øynene deres, og de kan se. (Matteus 20: 29—34) Her lærer vi noe viktig. Det er like før Jesus går inn i den siste uken i sin jordiske tjeneste. Han har mye å utrette før han skal lide en grusom død for Satans representanters hånd. Likevel lar han ikke presset i denne avgjørende tiden hindre ham i å ha inderlig medfølelse med andre og ta hensyn til deres behov, som er mindre viktige.
Illustrasjoner som legger vekt på medfølelse
21. Hva blir illustrert ved at slavens herre ettergir slaven den store gjelden?
21 Det greske verbet splag·khniʹzo·mai, som er brukt i disse beretningene om Jesu liv, er også brukt i tre av Jesu illustrasjoner. I én fortelling ber en slave om å få tid på seg til å tilbakebetale en stor gjeld. Hans herre ’får medlidenhet med ham’ og sletter gjelden. Dette illustrerer at Jehova Gud har vist alle kristne som viser tro på Jesu gjenløsningsoffer, stor medfølelse ved å slå en strek over den enorme gjeld de har pådratt seg i form av synder de har begått. — Matteus 18: 27; 20: 28.
22. Hva illustrerer lignelsen om den bortkomne sønnen?
22 Så har vi fortellingen om den bortkomne sønnen. Du husker sikkert hva som skjedde da den egensindige sønnen kom hjem igjen. «Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medlidenhet, og han løp imot ham og falt ham om halsen og kysset ham ømt.» (Lukas 15: 20) Dette viser at når en kristen som er blitt egensindig, viser ekte anger, vil Jehova få medlidenhet med ham og kjærlig ta imot ham igjen. Ved hjelp av disse illustrasjonene viser Jesus altså at vår Far, Jehova, «er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig [medfølende, fotnoten i NW, referanseutgaven]». — Jakob 5: 11.
23. Hva lærer vi av Jesu illustrasjon om den barmhjertige samaritan?
23 Den tredje bruken av splag·khniʹzo·mai i en illustrasjon har vi i den som handler om den barmhjertige samaritanen som ble «grepet av medlidenhet» med den jøden som var blitt ranet og var blitt liggende igjen halvdød. (Lukas 10: 33) Samaritanen handlet i samsvar med det han følte, og gjorde alt som stod i hans makt, for å hjelpe den fremmede. Dette viser at Jehova og Jesus venter av de sanne kristne at de følger deres eksempel ved å vise inderlig medfølelse. I den neste artikkelen skal vi se på noen måter vi kan gjøre det på.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva vil det si å være barmhjertig?
◻ Hvordan viste Jehova medfølelse av hensyn til sitt navn?
◻ Hva er det største uttrykk for medfølelse?
◻ På hvilken spesiell måte gjenspeiler Jesus sin Fars personlighet?
◻ Hva lærer vi av Jesu medfølelse og hans illustrasjoner?
[Ramme på side 12 og 13]
ET BILLEDLIG UTTRYKK SOM BESKRIVER KJÆRLIG OMSORG
«MINE innvoller, mine innvoller!» ropte profeten Jeremia. Klaget han over magesmerter på grunn av noe han hadde spist? Nei. Jeremia brukte en hebraisk metafor, et billedlig uttrykk, for å beskrive hvor dypt bekymret han var på grunn av den ulykke som var i ferd med å ramme Juda rike. — Jeremia 4: 19, EN.
Ettersom Jehova Gud har dype følelser, blir det hebraiske ordet for «innvoller» (me·ʽimʹ) også brukt for å beskrive hans inderlige følelser. Flere tiår før Jeremias tid ble for eksempel tistammeriket Israel inntatt av kongen av Assyria, og innbyggerne ble tatt til fange. Jehova tillot dette som en straff for deres troløshet. Men glemte han dem i deres landflyktighet? Nei. Han var fremdeles sterkt knyttet til dem som en del av sitt paktsfolk. En gang han omtalte dem med den ledende stammens navn, Efraim, spurte han: «Er Efraim min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn? Så ofte jeg taler imot ham, må jeg tenke på ham med velvilje. Derfor slår mitt hjerte i medynk med ham [derfor har mine innvoller begynt å bruse for ham, NW], jeg må forbarme meg over ham.» — Jeremia 31: 20.
Ved å si at ’mine innvoller har begynt å bruse’, bruker Jehova et billedspråk for å beskrive sin dype hengivenhet for sitt landflyktige folk. Bibelforskeren E. Henderson, som levde i forrige århundre, skrev i sin kommentar til dette verset: «Det er ingenting som kan overgå den rørende demonstrasjon av ømme og faderlige følelser overfor en fortapt sønn, som den vi her ser hos Jehova. . . . Selv om han på denne måten hadde talt imot [de avguderiske efraimittene] og straffet dem . . . , glemte han dem aldri, men fant tvert imot glede i forventningen om at de til syvende og sist ville vende om.»
Det greske ordet for «innvoller» blir brukt på en lignende måte i de kristne greske skrifter. Når det ikke blir brukt bokstavelig, som det blir i Apostlenes gjerninger 1: 18, sikter det til inderlig hengivenhet eller medfølelse. (Filemon 12) Ordet blir noen ganger brukt sammen med det greske ordet for «godt», «vel» eller «bra». Paulus og Peter bruker det sammensatte uttrykket når de oppmuntrer de kristne til å være «inderlig medfølende» og ha «inderlig medfølelse», eller ordrett «vel innstilt på medlidenhet». (Efeserne 4: 32; 1. Peter 3: 8) Det greske ordet for «innvoller» kan også brukes sammen med det greske ordet pol·yʹ. Kombinasjonen betyr bokstavelig «å ha mye innvoller». Denne ytterst sjeldne greske uttrykksformen blir brukt bare én gang i Bibelen, og da blir det brukt om Jehova Gud. Ny verden-oversettelsen gjengir det på denne måten: «Jehova er full av inderlig hengivenhet.» — Jakob 5: 11.
Så takknemlige vi bør være for at den mektigste i hele universet, Jehova Gud, er så ulik de grusomme gudene som ubarmhjertige mennesker har funnet opp! De sanne kristne blir ansporet til å etterligne sin «inderlig medfølende» Gud og behandle hverandre slik som han behandler andre. — Efeserne 5: 1.
[Bilde på side 10]
Da grensen for Jehovas medfølelse var nådd, lot Jehova babylonerne beseire hans egensindige folk
[Bilde på side 11]
Å se sin elskede Sønn dø må ha voldt Jehova Gud den største smerte som noen noensinne har måttet lide
[Bilde på side 15]
Jesus gjenspeilte sin Fars medfølende personlighet til fullkommenhet