Hvorfor faster ikke Jesu disipler?

En stund etter at Jesus feiret påsken i år 30, ble døperen Johannes satt i fengsel. Nå har det gått flere måneder, og han er fortsatt i fengsel. Johannes ville at disiplene hans skulle begynne å følge Jesus, men det er ikke alle som har gjort det.

Påsken i år 31 nærmer seg. Noen av Johannes’ disipler kommer nå til Jesus og sier: «Både vi og fariseerne pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?» (Matteus 9:14) For fariseerne er det å faste et religiøst ritual. Senere bruker Jesus faktisk en illustrasjon der en fariseer selvrettferdig ber: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre ... Jeg faster to ganger i uken.» (Lukas 18:11, 12) Det kan være at Johannes’ disipler har fulgt en lignende skikk. Eller det kan være at de har fastet fordi de sørger over at Johannes er i fengsel. Og noen lurer kanskje på hvorfor Jesu disipler ikke faster som uttrykk for sorg over det som har skjedd med Johannes.

Jesus svarer ved å bruke en illustrasjon: «Brudgommens venner har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem, og da skal de faste.» – Matteus 9:15.

Johannes selv omtalte Jesus som en brudgom. (Johannes 3:28, 29) Så lenge Jesus er hos disiplene sine, faster de derfor ikke. Senere, når Jesus dør, kommer disiplene hans til å sørge, og da vil de ikke ha lyst på mat. Men for en forandring det kommer til å bli når han blir oppreist! Da vil de ikke lenger ha noen grunn til å sørge og faste.

Jesus forteller så to illustrasjoner: «Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Et slikt tøystykke vil jo krympe, og riften vil bli verre. Man fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, revner vinsekkene. Vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker.» (Matteus 9:16, 17) Hva mener Jesus med dette?

Jesus hjelper Johannes’ disipler til å forstå at ingen må forvente at Jesu disipler skal rette seg etter gamle jødiske skikker, for eksempel rituell faste. Han har ikke kommet for å lappe på eller holde liv i gamle, utslitte systemer for tilbedelse som snart skal bli fjernet. Den tilbedelsen som Jesus oppfordrer til, er ikke en som skal tilpasses samtidens jødedom med dens menneskelagde tradisjoner. Nei, han prøver ikke å sette en ny lapp på et gammelt klesplagg eller å fylle ny vin i en stiv, gammel vinsekk.