«Bli min etterfølger» — hva mente Jesus?

1, 2. Hva er den aller beste innbydelse et menneske kan få, og hvilket spørsmål bør vi stille oss selv?

HVA er den hyggeligste innbydelsen du noen gang har fått? Du tenker kanskje på en gang du ble invitert til en festlig sammenkomst, kanskje til et bryllup for to som du setter stor pris på. Du ble sikkert glad og følte deg kanskje også beæret. Men du har faktisk fått en innbydelse som er mye bedre. Alle har fått det. Og den måten vi velger å ta imot denne innbydelsen på, vil få stor betydning for oss. Det er det viktigste valget vi kommer til å treffe i livet.

² Hvilken innbydelse er det? Den kommer fra Jesus Kristus, Den Allmektige Guds enbårne Sønn, og den står i Bibelen. Vi leser Jesu ord i Markus 10: 21: «Kom . . . og bli min etterfølger.» Denne oppfordringen er i virkeligheten en innbydelse fra Jesus til hver enkelt av oss. Vi bør spørre oss selv: Hva vil jeg svare? Svaret skulle kanskje være innlysende. Hvem ville avslå en slik enestående innbydelse? Men overraskende nok velger de fleste å avslå den. Hvorfor?

3, 4. a) Hva kunne noen ha misunt den mannen som løp fram til Jesus og spurte om hva han måtte gjøre for å arve evig liv? b) Hvilke gode egenskaper kan Jesus ha sett hos denne rike unge styresmannen?

³ La oss se på et eksempel. For omkring 2000 år siden var det en mann som fikk denne innbydelsen. Den ble gitt til ham personlig. Han var en høyt respektert mann. Han var i besittelse av minst tre ting som ofte blir regnet for å være noe ønskverdig, ja noe å misunne — ungdom, rikdom og myndighet. Bibelen beskriver ham som ’en ung mann’ som var «meget rik», en «styresmann». (Matteus 19: 20; Lukas 18: 18, 23) Men det var noe ved denne mannen som var av enda større betydning. Han hadde hørt om den store Lærer, Jesus, og han likte det han hadde hørt.

⁴ De fleste styresmennene på den tiden viste ikke Jesus den respekt han fortjente. (Johannes 7: 48; 12: 42) Men denne styresmannen opptrådte annerledes. Bibelen sier: «Da han [Jesus] gikk ut og fortsatte på sin vei, løp en mann fram og falt på kne for ham og stilte ham spørsmålet: ’Gode Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?’» (Markus 10: 17) Legg merke til hvor ivrig denne mannen var etter å få snakke med Jesus. Han løp fram til ham for øynene på alle, slik de fattige og andre som stod langt nede på den sosiale rangstige, kunne finne på å gjøre. Og han falt respektfullt på kne for Jesus. Det var tydelig at han hadde en viss ydmykhet og var klar over sitt åndelige behov. Jesus satte pris på slike gode egenskaper. (Matteus 5: 3; 18: 4) Det er derfor forståelig at «Jesus så på ham og fikk ham kjær». (Markus 10: 21) Hvordan besvarte han så den unge mannens spørsmål?

 5. Hva svarte Jesus den rike unge mannen, og hvordan vet vi at det ikke var fattigdom som var den ’ene ting’ som manglet hos ham? (Se også fotnoten.)

⁵ Jesus viste at hans Far allerede hadde kommet med opplysninger om hva man må gjøre for å få evig liv. Han henviste til Skriftene, og den unge mannen forsikret ham om at han trofast holdt Moseloven. Men Jesus, som kunne se hva som virkelig bodde i et menneske, så under overflaten. (Johannes 2: 25) Han så at styresmannen hadde et problem av åndelig karakter — et alvorlig problem. Han sa derfor: «Én ting mangler hos deg.» Hva var det? Jesus sa: «Gå og selg de ting du har, og gi til de fattige.» (Markus 10: 21) Mente Jesus at en som vil tjene Gud, må være fattig og ikke kan eie noe? Nei.a Det var noe svært viktig han ville ha fram.

 6. Hvilken innbydelse kom Jesus med, og hva fortalte den rike unge styresmannens reaksjon om hans hjertetilstand?

⁶ For å vise hva det var som manglet, gav Jesus denne mannen en enestående mulighet: «Kom så og bli min etterfølger.» Bare tenk på det — Den Høyeste Guds Sønn innbød ham, ansikt til ansikt, til å følge ham! Jesus lovte ham også en belønning som må ha overgått alt det han kunne forestille seg. Han sa: «Du skal få en skatt i himmelen.» Grep den rike unge styresmannen denne muligheten? Tok han imot denne fantastiske innbydelsen? Beretningen sier: «Han ble sørgmodig på grunn av denne uttalelsen og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.» (Markus 10: 21, 22) De uventede ordene fra Jesus avslørte et problem med mannens hjertetilstand. Han var altfor sterkt knyttet til det han eide, og uten tvil også til den makt og prestisje som fulgte med. Hans kjærlighet til disse tingene var dessverre mye sterkere enn hans kjærlighet til Jesus. Den ’ene ting’ som manglet hos ham, var følgelig helhjertet, selvoppofrende kjærlighet til Jesus og Jehova. Fordi han ikke hadde en slik kjærlighet, avslo han sitt livs viktigste innbydelse! Men hvordan berører dette deg?

 7. Hvordan kan vi være sikker på at Jesu innbydelse også gjelder oss som lever nå?

⁷ Jesu innbydelse gjaldt ikke bare denne mannen; den gjaldt heller ikke bare noen få mennesker. Jesus sa: «Hvis noen vil følge etter meg, må han . . . stadig følge meg.» (Lukas 9: 23) Legg merke til at «noen», det vil si hvem som helst som virkelig «vil», kan bli en Jesu etterfølger. Gud drar slike oppriktige mennesker til sin Sønn. (Johannes 6: 44) Ikke bare de rike, ikke bare de fattige, ikke bare de som tilhører en bestemt etnisk gruppe eller nasjonalitet, og ikke bare de som levde på den tiden, men alle får mulighet til å ta imot Jesu innbydelse. Så Jesu ord, ’kom og bli min etterfølger’, gjelder også deg. Men hvorfor skulle du ønske å følge Jesus? Og hva innebærer det å følge ham?

 8. Hva har alle mennesker behov for, og hvorfor?

⁸ Vi mennesker har grunnleggende behov for godt lederskap. Dette er en sannhet vi må erkjenne. Ikke alle er villige til å innrømme at de har et slikt behov, men behovet er der like fullt. Jehovas profet Jeremia ble inspirert til å skrive ned denne evige sannhet: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Menneskene har verken evne til eller rett til å styre seg selv. Deres historie er i det store og hele en beretning om dårlig lederskap. (Forkynneren 8: 9) På Jesu tid ble folket undertrykt, dårlig behandlet og villedet av sine ledere. Jesus sa så treffende at de brede lag av folket var «som sauer uten hyrde». (Markus 6: 34) Det samme kan sies om menneskene i dag. Både som gruppe og som enkeltpersoner har vi behov for lederskap som vi kan stole på og respektere. Dekker Jesus dette behovet? La oss se på noen grunner til at svaret må være ja.

 9. Hva er det som gjør at Jesus er annerledes enn alle andre ledere?

⁹ For det første: Jesus ble utvalgt av Jehova Gud. De fleste menneskelige ledere blir valgt av sine ufullkomne medmennesker, som ofte blir ført bak lyset og har lett for å gjøre feilvurderinger. Jesus er en helt annen type leder. Bare den tittelen han har, viser det. Ordet «Kristus» har i likhet med ordet «Messias» betydningen «den salvede». Ja, Jesus ble salvet, spesielt utnevnt til sin hellige stilling, av ingen ringere enn universets suverene Overherre. Jehova Gud sa om sin Sønn: «Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har godkjent! Jeg vil legge min ånd på ham.» (Matteus 12: 18) Ingen vet bedre enn vår Skaper hva slags leder vi trenger. Jehovas visdom er uendelig, så vi har god grunn til å stole på at han treffer det rette valg. — Ordspråkene 3: 5, 6.

10. Hvorfor er Jesu eksempel det beste eksempel mennesker kan følge?

¹⁰ For det andre: Jesus var et fullkomment og et inspirerende eksempel for oss. En god leder har egenskaper som folk kan beundre og etterligne. Han foregår andre med et godt eksempel og gir dem et ønske om å bli bedre mennesker. Hvilke egenskaper ville du sette høyest hos en leder? Mot? Visdom? Medfølelse og omtanke? Hva med evnen til å stå fast i vanskelige situasjoner? Når du studerer beretningen om Jesu liv på jorden, vil du se at han hadde disse egenskapene — og mange flere. Han etterlignet sin himmelske Far og gjenspeilte alle hans egenskaper til fullkommenhet. Han var virkelig i alle henseender et fullkomment menneske. Så i alt det han gjorde, i hvert eneste ord han sa, i hver eneste dype følelse han gav uttrykk for, finner vi noe som det er verdt å etterligne. Bibelen sier at han etterlot oss et eksempel for at vi skal «følge nøye i hans fotspor». — 1. Peter 2: 21.

11. Hvordan viste Jesus at han var «den gode hyrde»?

¹¹ For det tredje: Jesus levde helt og fullt opp til ordene: «Jeg er den gode hyrde.» (Johannes 10: 14) Dette var et billedspråk som folk i bibelsk tid var godt kjent med. Hyrdene arbeidet hardt for å passe på de sauene som de hadde ansvaret for. En ’god hyrde’ ville sette sauenes sikkerhet og ve og vel foran sine egne interesser. Jesu forfader David, for eksempel, var hyrde som ung, og mer enn én gang satte han livet på spill for å beskytte sauene mot et rovdyr. (1. Samuelsbok 17: 34—36) Jesus gikk enda lenger. Han ikke bare satte livet på spill for dem som fulgte ham; han gav sitt liv for dem. (Johannes 10: 15) Hvor mange ledere er det som er så selvoppofrende?

12, 13. a) På hvilken måte kjenner en hyrde sauene sine, og på hvilken måte kjenner de ham? b) Hvorfor ønsker du å bli ledet av den gode hyrde?

¹² Jesus var «den gode hyrde» på en annen måte også. Han sa: «Jeg kjenner sauene mine, og sauene mine kjenner meg.» (Johannes 10: 14) Tenk på det bildet Jesus beskrev her. For en vanlig iakttaker ville en saueflokk bare være en grå masse av lodne dyr. Men hyrden kjenner hver enkelt sau. Han vet hvilke søyer som snart skal føde og vil trenge hjelp, hvilke lam som fortsatt må bæres fordi de er for små og svake til å gå særlig langt, og hvilke sauer som nylig har vært syke eller skadet. Og sauene kjenner hyrden godt. De kjenner stemmen hans og forveksler den ikke med stemmen til en annen hyrde. De reagerer raskt når de hører på stemmen hans at det er fare på ferde. De følger ham dit han leder dem. Og han vet nøyaktig hvor han skal lede dem. Han vet hvor gresset er grønt og saftig, hvor bekkene har friskt, klart vann, og hvor det er trygt å beite. Når han vokter dem, føler de seg trygge. — Salme 23.

¹³ Vil du ikke gjerne ha en slik leder? Den gode hyrde er kjent for at han behandler sine etterfølgere nettopp slik. Han har lovt å lede deg til et rikt og lykkelig liv nå og videre inn i en evig framtid! (Johannes 10: 10, 11; Åpenbaringen 7: 16, 17) Vi trenger derfor å vite nøyaktig hva det innebærer å følge Jesus.

14, 15. Hvorfor er det ikke nok å kalle seg kristen eller være følelsesmessig knyttet til Jesus for en som vil være hans etterfølger?

¹⁴ Millioner av mennesker i vår tid er av den oppfatning at de har tatt imot Kristi innbydelse. De kaller seg jo kristne. De tilhører kanskje en kirke hvor foreldrene lot dem døpe som barn. De sier kanskje at de er følelsesmessig knyttet til Jesus og har tatt imot ham som sin Frelser. Men gjør det dem til Jesu Kristi etterfølgere? Var det dette Jesus tenkte på da han oppfordret oss til å bli hans etterfølgere? Nei, det å bli en etterfølger av Jesus Kristus innebærer mye mer.

¹⁵ Tenk på landene i kristenheten — de fleste der regner seg som kristne. Følger kristenheten Jesu Kristi lære? Eller er det like mye hat, undertrykkelse, kriminalitet og urettferdighet i de landene som i resten av verden? Den respekterte hindulederen Mohandas Gandhi sa en gang: «Jeg vet ikke om noen som har gjort mer for menneskeheten enn Jesus. Det er egentlig ikke noe galt med den kristne lære.» Han tilføyde: «Det er dere kristne som er problemet. Dere lever slett ikke etter deres egen lære.»

16, 17. Hva er det ofte som mangler blant dem som kaller seg kristne, og hva er det som kjennetegner sanne etterfølgere av Kristus?

¹⁶ Jesus sa at hans sanne etterfølgere skulle kjennes, ikke bare på det de sa, eller det de kalte seg, men først og fremst på sine gjerninger. Han sa for eksempel: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» (Matteus 7: 21) Hvorfor er det så mange som sier at Jesus er deres Herre, men som ikke gjør hans Fars vilje? Husk den rike unge styresmannen. Det er ofte slik at «én ting mangler» hos dem som ser på seg selv som kristne — helhjertet kjærlighet til Jesus og til Ham som utsendte ham.

¹⁷ Hvordan kan det ha seg? Er det ikke millioner av mennesker som kaller seg kristne, som også sier at de elsker Kristus? Jo. Men å elske Jesus og Jehova innebærer mye mer enn å si at en gjør det. Jesus sa: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord.» (Johannes 14: 23) Og som hyrde sa han: «Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Johannes 10: 27) Ja, det som viser at vi virkelig elsker Kristus, er ikke bare det vi sier og føler, men først og fremst det vi gjør.

18, 19. a) Hvordan bør det virke på oss at vi lærer om Jesus? b) Hva er formålet med denne boken, og hvilken nytte vil de som lenge har sett på seg selv som etterfølgere av Kristus, ha av den?

¹⁸ Våre handlinger viser hvordan vi egentlig er, innerst inne. Det er vårt indre menneske vi må arbeide med. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvis vi tilegner oss nøyaktig kunnskap om Jesus og mediterer over den, vil det berøre vårt hjerte. Vi vil elske ham stadig høyere og utvikle et stadig sterkere ønske om å følge ham hver dag.

¹⁹ Her er vi kommet fram til det som er formålet med denne boken. Det er ikke å komme med et fullstendig sammendrag av Jesu liv og tjeneste, men å hjelpe leserne til å se enda tydeligere hvordan de kan følge ham.b Tanken er at leserne skal få hjelp til å se inn i det speil som Bibelen utgjør, og spørre seg selv: Følger jeg virkelig Jesus? (Jakob 1: 23—25) Du har kanskje lenge sett på deg selv som en som blir ledet av den gode hyrde. Men er du ikke enig i at det alltid vil være rom for forbedringer? Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» (2. Korinter 13: 5) Vi bør gjøre vårt ytterste for å forvisse oss om at vi virkelig lar oss lede av vår kjærlige gode hyrde, Jesus, som Jehova selv har satt til å lede oss.

20. Hva skal vi se på i det neste kapitlet?

²⁰ Måtte ditt studium av denne boken hjelpe deg til å styrke din kjærlighet til Jesus og til Jehova. Når du lar deg lede av denne kjærligheten, vil du oppnå det største mål av fred og tilfredshet som det er mulig å oppnå i denne gamle verden, og du vil i all evighet kunne leve og lovprise Jehova for at han sendte den gode hyrde til oss. Vårt studium av Jesu liv må naturligvis bygge på den rette grunnvoll. Det passer derfor godt at vi i kapittel 2 ser på den rolle Jesus spiller i Jehovas universelle hensikt.