Unngå å bli distrahert på denne «dag med et godt budskap»

DE FIRE spedalske mennene tenkte over hva de skulle gjøre. Det var ingen som hadde gitt dem noen almisse i byporten. Samaria var beleiret av syrerne, som sultet ut innbyggerne. Det nyttet ikke å gå inn i byen – prisen på mat var urimelig høy. Det var allerede rapportert om et tilfelle av kannibalisme. – 2. Kong 6:24–29.

«La oss gå til syrernes leir. Vi har ikke noe å tape på det,» tenkte de spedalske. I ly av mørket drog de av gårde. Da de kom til leiren, var det stille. Det var ingen vaktmenn der. Hester og esler stod bundet, men det var ingen soldater å se. De fire kikket inn i et telt. Det var ingen der, men det fantes rikelig med mat og drikke. De forsynte seg. De spedalske fikk også øye på gull, sølv, klær og andre verdifulle ting. De bar med seg det de ville ha, gjemte det og kom tilbake for å hente mer. Hele leiren var blitt forlatt. Jehova hadde på mirakuløst vis fått syrerne til å høre lyden av en militær styrke. De trakk den slutning at de ble angrepet, og flyktet til fots. Alt var forlatt, og hvem som helst kunne ta det!

De spedalske gjemte de verdifulle gjenstandene. Men tanken på at menneskene i Samaria, som lå like i nærheten, sultet, begynte å plage samvittigheten deres. De sa til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør. Denne dagen er en dag med et godt budskap!» De spedalske skyndte seg tilbake til Samaria og fortalte den gode nyheten om hva de hadde funnet. – 2. Kong 7:1–11.

Vi lever også på det som kan kalles «en dag med et godt budskap». Jesus pekte på et fremtredende trekk ved «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning» da han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matt 24:3, 14) Hvordan bør dette berøre oss?

Personlige bekymringer kan gjøre oss nedtynget

De spedalske var så overlykkelige over det de hadde oppdaget, at de glemte Samaria for en stund. De var mest opptatt av hva de kunne ta med seg. Kan noe lignende skje med oss? Matmangel er en del av det sammensatte tegnet som avmerker tiden for avslutningen på tingenes ordning. (Luk 21:7, 11) Jesus kom med denne formaningen til disiplene: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer.» (Luk 21:34) Som kristne må vi passe nøye på at ikke dagliglivets bekymringer får oss til å glemme at vi lever på «en dag med et godt budskap».

En kristen som heter Blessing, lot seg ikke bli nedtynget av personlige interesser. Hun var pioner, gjorde seg ferdig med skolegangen, giftet seg etter hvert med en betelitt og ble medlem av Betel-familien i Benin. Hun sier: «Jeg er hushjelp, og jeg liker oppgaven min veldig godt.» Blessing kan nå med glede se tilbake på tolv år i heltidstjenesten, og hun er glad for at hun har fortsatt å fokusere på den «dag med et godt budskap» som vi befinner oss på nå.

Vær på vakt mot ting som tar mye tid

Da Jesus sendte ut de 70 disiplene, sa han: «Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Luk 10:2) På samme måte som forsinkelser i innhøstningen kunne føre til at noe av avlingen gikk tapt, kan det at forkynnelsesarbeidet blir forsømt, føre til at liv går tapt. Jesus la derfor til: «Hils ikke på noen langs veien ved å omfavne dem.» (Luk 10:4) Det ordet på originalspråket som er oversatt med «hils», kan bety mer enn bare å si «hei» eller «god dag». Det kan også omfatte de omfavnelsene og den lange samtalen som det å treffe en venn kunne føre til. Jesus lærte på den måten sine etterfølgere å unngå unødige forstyrrelser og å bruke tiden på best mulig måte. Det budskapet de skulle forkynne, var presserende.

Tenk på hvor mye tid distraherende ting kan legge beslag på. Fjernsynet har i mange år vært det som folk mange steder har brukt mest tid på. Men hva med mobiltelefoner og datamaskiner? Ifølge en undersøkelse foretatt blant 1000 voksne i Storbritannia «bruker en gjennomsnittlig brite 88 minutter hver dag i vanlig telefon, ytterligere 62 minutter i mobiltelefon, 53 minutter på e-post og 22 minutter på tekstmeldinger». Dette blir til sammen mer enn dobbelt så mye som det en hjelpepioner bruker i felttjenesten hver dag! Hvor mye av tiden din går med til å kommunisere på den måten?

Ernst og Hildegard Seliger var nøye med hvordan de brukte tiden sin. De hadde til sammen sittet over 40 år i nazistiske konsentrasjonsleirer og kommunistiske fengsler. Etter at de ble løslatt, var de pionerer helt til de fullførte sitt jordiske løp.

Det var mange som gjerne ville brevveksle med ekteparet Seliger. De kunne ha brukt mesteparten av tiden sin til å lese og skrive brev. Men det var de åndelige tingene de satte på førsteplassen i sitt liv.

Det er klart at vi alle setter stor pris på å ha kontakt med familie og gode venner, og det er selvfølgelig ikke noe galt i det. Og det er fint å sørge for passende variasjon i vår daglige rutine. Men på ’denne dag’ da forkynnelsen av det gode budskap er så viktig, vil det være klokt å unngå å bruke for mye tid på distraherende ting.

Vær grundig når du forkynner det gode budskap

Det er en stor velsignelse å leve på «en dag med et godt budskap». La oss ikke bli avsporet, slik de fire spedalske ble til å begynne med. Husk at de sa: «Det er ikke rett det vi gjør.» På lignende måte vil det ikke være rett av oss å la personlige gjøremål eller distraherende ting som tar mye tid, hindre oss i å gjøre det vi kan i forkynnelsen.

Vi har et godt eksempel vi kan følge i denne forbindelse. Apostelen Paulus så tilbake på de første 20 årene av sin tjeneste og skrev: «[Jeg har] grundig . . . forkynt det gode budskap om Kristus.» (Rom 15:19) Paulus lot ikke noe få dempe hans iver. La oss være like nidkjære som han var, når vi kunngjør budskapet om Riket nå på denne «dag med et godt budskap».

[Bilde på side 28]

Blessing lot ikke personlige interesser komme i veien for heltidstjenesten

[Bilde på side 29]

Ekteparet Seliger var nøye med hvordan de brukte tiden sin