De ble belønnet for sin uklanderlige livsførsel
JEHOVA velsigner og lønner sine trofaste tjenere. De må kanskje vente en stund før de får se at Guds hensikter blir gjennomført, men for en glede de erfarer når de oppnår hans velsignelse!
Vi har et godt eksempel på dette i noe som skjedde for nesten 2000 år siden med den jødiske presten Sakarja og hans kone, Elisabet, som begge var av Arons ætt. Gud hadde lovt å velsigne israelittene med avkom hvis de tjente ham trofast. Han sa at barn er en lønn. (3. Mosebok 26: 9; Salme 127: 3) Men Sakarja og Elisabet var barnløse og langt oppe i årene. — Lukas 1: 1—7.
Bibelen sier at både Sakarja og Elisabet var «rettferdige for Gud, for de vandret uklanderlig i samsvar med alle Jehovas bud og lovbestemte krav». (Lukas 1: 6) De elsket Gud så høyt at det ikke var noen byrde for dem å ha en rettferdig livsførsel og holde hans bud. — 1. Johannes 5: 3.
Uventede velsignelser
La oss tenke oss tilbake til forsommeren i år 3 før vår tidsregning. Herodes den store hersker som konge i Judea. En dag trer presten Sakarja inn i Det hellige i templet i Jerusalem. Mens folk står utenfor helligdommen og ber, brenner han røkelse på gullalteret. Dette blir trolig betraktet som den mest ærefulle av de daglige tjenestene, og den finner sted etter at offeret er frambåret. En prest har kanskje dette privilegiet bare en eneste gang i sitt liv.
Sakarja kan ikke tro sine egne øyne. Tenk, Jehovas engel står på høyre side av røkelsesalteret! Den gamle presten blir urolig og engstelig. Men engelen sier: «Frykt ikke, Sakarja, for din påkallelse er blitt hørt med velvilje, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.» Ja, Jehova har hørt Elisabet og Sakarjas inderlige bønner. — Lukas 1: 8—13.
Engelen sier videre: «Og du skal få glede, ja, stor glede, og mange skal fryde seg over hans fødsel; for han skal være stor for Jehova. Men han må slett ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal bli fylt med hellig ånd helt fra mors liv.» Johannes skal hele sitt liv være en nasireer som er fylt med Guds hellige ånd. Engelen fortsetter: «Mange av Israels sønner skal han vende til Jehova deres Gud igjen. Og han skal gå foran ham med Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn igjen og de ulydige til rettferdiges praktiske visdom, for å gjøre klar et beredt folk for Jehova.» — Lukas 1: 14—17.
Sakarja spør: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er gammel, og min hustru er langt oppe i årene.» Engelen svarer: «Jeg er Gabriel, som står like framfor Gud, og jeg er blitt utsendt for å tale med deg og forkynne det gode budskap om disse ting for deg. Men se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen da disse ting finner sted, fordi du ikke trodde mine ord, som vil bli oppfylt til sin fastsatte tid.» Når Sakarja kommer ut, kan han ikke snakke, og folk skjønner at han har sett et overnaturlig syn. Han kan bare gjøre tegn til dem og meddele seg ved hjelp av gester. Når hans offentlige tjeneste er over, drar han hjem igjen. — Lukas 1: 18—23.
En årsak til glede
Som lovt får Elisabet snart grunn til å glede seg. Hun blir gravid og slipper å bære skjenselen ved å være ufruktbar. Hennes slektning Maria blir også fylt av glede, for den samme engelen, Gabriel, sier til henne: «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone.» Maria er villig til å tjene som «Jehovas slavepike». — Lukas 1: 24—38.
Maria skynder seg til en by i fjellene i Juda, hjem til Sakarja og Elisabet. Ved lyden av Marias hilsen hopper barnet i Elisabets liv. Under påvirkning av Guds hellige ånd roper Elisabet høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! Hvordan har det seg nå at dette privilegium er mitt, at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av stor glede. Lykkelig er også hun som trodde, for de ting som er sagt til henne fra Jehova, skal fullt ut bli oppfylt.» Maria fryder seg storlig. Hun blir hos Elisabet i omkring tre måneder. — Lukas 1: 39—56.
Johannes blir født
Når tiden er inne, får Elisabet og Sakarja en sønn på sine eldre dager. På den åttende dagen blir barnet omskåret. Slektningene vil gjerne kalle gutten Sakarja, men Elisabet sier: «Nei, slett ikke! Han skal hete Johannes.» Er hennes mann, som fremdeles er stum, enig i dette? Han skriver på en tavle: «Johannes er hans navn.» I samme øyeblikk blir hans tunge løst, og han begynner å snakke og velsigne Jehova. — Lukas 1: 57—66.
Den lykkelige presten blir fylt med hellig ånd og begynner å profetere. Han taler som om den lovte Befrier — ’frelseshornet i Davids hus’ — allerede er blitt oppreist i overensstemmelse med Abrahamspakten om en Ætt som skulle være til velsignelse for alle nasjoner. (1. Mosebok 22: 15—18) Sakarjas egen sønn, som er født ved et mirakel, vil som Messias’ forløper ’gå forut for Jehova for å gi hans folk kunnskap om frelse’. Etter som årene går, fortsetter Johannes å vokse og bli sterk i ånd. — Lukas 1: 67—80.
De ble rikt belønnet
Sakarja og Elisabet var gode eksempler ved sin tro og tålmodighet. De fortsatte å tjene Jehova Gud trofast selv om de måtte vente på ham, og deres største velsignelser kom først da de var høyt oppe i årene.
Men tenk på de store velsignelsene Elisabet og Sakarja kunne glede seg over! Under innflytelse av Guds ånd profeterte de begge. De fikk det privilegium å bli foreldre til Messias’ forløper, døperen Johannes, og lære ham opp. Dessuten holdt Gud dem for å være rettferdige. De som i vår tid lever et gudfryktig liv, kan også oppnå å bli rettferdige for Gud og få mange velsignelser og stor lønn fordi de lever uklanderlig i samsvar med Jehovas bud.