Jesus sier til ham: «Du svarte riktig. Fortsett å gjøre dette, så skal du få liv.» Men mannen ønsker ikke bare å få svar på spørsmålet – han ønsker å ‘vise at han er rettferdig’, han vil ha bekreftelse på at hans synspunkter er riktige, og at den måten han behandler andre på, er rettferdig. Så han spør: «Hvem er egentlig min neste?» (Lukas 10:28, 29) Dette spørsmålet er ikke så enkelt som det kan virke. Hvorfor ikke?

Jødene mener at det bare er de som følger de jødiske tradisjonene, som er deres «neste», og det virker kanskje som om 3. Mosebok 19:18 støtter det synet. En jøde kan hevde at det ikke er tillatt å være sammen med en ikke-jøde. (Apostlenes gjerninger 10:28) Denne mannen og muligens noen av Jesu egne disipler ser på seg selv som rettferdige hvis de behandler andre jøder vennlig. Men de behandler kanskje en ikke-jøde uvennlig, for i deres øyne er han egentlig ikke deres «neste».

For en virkningsfull undervisning! Hvis Jesus bare hadde sagt til mannen at også ikke-jøder er hans neste, ville mannen og andre jøder da ha godtatt det? Sannsynligvis ikke. Men ved  hjelp av en enkel historie med detaljer som folk kan kjenne igjen, blir det opplagt hva som er svaret på spørsmålet «hvem er egentlig min neste?» Den som er en sann neste, et ekte medmenneske, er den som viser kjærlighet og godhet slik Skriftene sier at vi skal gjøre.