FARS HUS

Det hebraiske uttrykket beth ʼav (flt. beth ʼavọth) kan referere til (1) ens fars bolig i helt bokstavelig forstand (5Mo 22: 21); (2) ens fars husstand på det stedet hvor han bor (1Mo 31: 30; 38: 11); (3) de personene som utgjør husstanden, selv når disse befinner seg langt fra sitt opprinnelige hjemsted (1Mo 46: 31; Dom 9: 18); (4) «fedrehuset», som i noen tilfeller kunne omfatte mange slekter. Da israelittene for eksempel ble telt i ødemarken, var det fire slekter som man regnet for å utgjøre Kehats fedrehus. (4Mo 3: 19, 30; se også 2Mo 6: 14; 4Mo 26: 20–22; Jos 7: 17.) En stamme bestod av flere fedrehus (Levi stamme bestod for eksempel av Gersjons, Kehats og Meraris fedrehus).

Uttrykkene «fedrehus» og «fars hus» ble imidlertid ikke alltid brukt i de betydningene som er angitt ovenfor. (Se 4Mo 17: 2, 6, hvor det med et «fedrehus» menes en hel stamme.)

Etter hvert som folketallet økte i Israel og de forskjellige delene av det lovte land ble befolket, økte også antallet av fedrehus. David organiserte prestene i 24 avdelinger etter deres fedrehus, 16 avdelinger for Eleasar og 8 for Itamar. De 24 overhodene ble kalt «overhoder for [sine] fedrehus». (1Kr 24: 4–6) De øvrige levittene ble utvalgt til forskjellige tjenesteplikter ved loddkasting og ikke på bakgrunn av hvor gamle overhodene for deres fedrehus var. – 1Kr 24: 20–31.

Hvert israelittisk fedrehus ble representert ved sitt overhode i forbindelse med offisielle stammeanliggender og håndhevelse av lov og rett. (Ne 7: 70, 71; 11: 13) Under feiringen av påsken i Jerusalem på kong Josjias tid gikk folket tydeligvis inn i templets forgård ordnet etter sine fedrehus for å frambære sine ofre. Og levittene tok imot og gjorde i stand ofrene i henhold til sine avdelinger, som var basert på fedrehusene. – 2Kr 35: 4, 5, 12.

Jesus Kristus lovte sine etterfølgere at han skulle gå bort og berede et sted for dem ’i sin Fars hus’. Han siktet da til Jehovas himmelske bolig. – Joh 14: 2; se FAMILIE, SLEKT.