MÅL OG VEKT

Grunnlaget for å angi den omtrentlige størrelsen av de måleenheter og vektenheter som hebreerne brukte, er arkeologiske vitnesbyrd, Bibelen og andre skrifter fra oldtiden.

Lengdemål. Ved lengdemål tok hebreerne tydeligvis utgangspunkt i menneskekroppen. Siden forholdet mellom de enkelte kroppsdelenes mål kan bestemmes, er det mulig å finne ut hvordan de forskjellige lengdemål som blir nevnt i Bibelen, forholder seg til hverandre. Basert på arkeologiske vitnesbyrd som tyder på at en alen svarer til ca. 44,5 cm, er det så mulig å angi omtrent hva disse lengdemålene tilsvarer ifølge metersystemet. (Se ALEN.) Det innbyrdes forholdet mellom de hebraiske lengdemålene og også hva de anslagsvis svarer til ifølge metersystemet, framgår av tabellen på forrige side.

Det hersker en viss usikkerhet med hensyn til det hebraiske lengdemålet gọmedh, som bare blir nevnt i Dommerne 3: 16 i forbindelse med lengden på Ehuds sverd. I mange oversettelser er dette ordet blitt gjengitt med «alen». (NV, NO, EN, NB, KJ, RS ) Noen forskere mener at gọmedh betegner en kort alen, som stort sett svarer til avstanden fra albuen til knokene på en knyttet hånd. Det vil si ca. 38 cm. – NE.

Andre lengdemål som blir nevnt i Bibelen, er favn (1,8 m), stadie (185 m) og mil, sannsynligvis den romerske mil (1479,5 m). I forbindelse med en veistrekning brukes ofte ordet «reise», for eksempel i uttrykket «dagsreise». (1Mo 31: 23; 2Mo 3: 18; 4Mo 10: 33; 33: 8) En dagsreise var kanskje 32 km eller mer, mens en sabbatsreise (Mt 24: 20; Apg 1: 12) øyensynlig var ca. 1 km. – Se FAVN, I; MIL, KILOMETER; REISE; STADIE.

Hulmål. På grunnlag av potteskår som bærer betegnelsen «bat» skrevet med gammelhebraiske bokstaver, har man anslått at en bat svarte til ca. 22 l. I tabellene nedenfor er hulmålene for tørre varer og væsker beregnet ut fra bat-målet. Når forholdet mellom de forskjellige måleenhetene ikke framgår av Bibelen, baserer man seg på andre skrifter fra oldtiden. – Se BAT; HIN; HOMER; KAB; KOR; LOG; OMER; SEA.

Andre mål for tørre varer og væsker. Det hebraiske ordet ʽissarọn, som betyr «tiendedel», betegner ofte en tiendedels efa. (2Mo 29: 40; 3Mo 14: 10; 23: 13, 17; 4Mo 15: 4) Ifølge «Jonatans targum» er de «seks mål bygg» (ordr.: «seks bygg») som blir nevnt i Rut 3: 15, seks sea-mål. På grunnlag av det jødiske verket Misjna og den latinske bibeloversettelsen Vulgata mener man at det hebraiske ordet lẹthekh betegner en halv homer. (Ho 3: 2; AS; KJ; NO; EN, fotn.; NV; Bava Mezia 6: 5, fotn. og tillegg II, D, i H. Danbys oversettelse av Misjna) De greske ordene metretẹs (som forekommer i flertall i Joh 2: 6 og er gjengitt med «væskemål») og bạtos (som forekommer i flertall i Lu 16: 6) blir av noen sidestilt med det hebraiske bat-målet. Man mener at den greske khoiniks svarer til en drøy liter. – Åp 6: 5, 6.

Vektenheter. Arkeologiske funn tyder på at en sekel veide ca. 11,4 g. Med dette som utgangspunkt er størrelsen på de hebraiske vektenhetene angitt i tabellen nedenfor.

Den greske lịtra blir vanligvis sidestilt med det romerske pund (327 g). Vektenheten «mine» i De kristne greske skrifter blir beregnet til 100 drakmer. (Se DRAKME.) Dette vil si at den greske minen veide 340 g og den greske talenten 20,4 kg. – Se MINE; PENGER; SEKEL; TALENT.

Flatemål. Hebreerne angav størrelsen av et jordstykke enten ved den mengden såkorn som måtte brukes for å så det til (3Mo 27: 16; 1Kg 18: 32), eller ved det arealet som et spann okser kunne pløye på en dag. – 1Sa 14: 14, NW, fotn.