Jesu liv og tjeneste

Avsluttende bønn i salen ovenpå

PÅ GRUNN av sin dype kjærlighet til apostlene har Jesus forberedt dem på at han snart skal gå bort. Etter at han nå har trøstet og formant dem ytterligere, løfter han blikket mot himmelen og sier i en bønn til sin Far: «La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.»

For et spennende tema Jesus nå presenterer — evig liv! Ettersom Jesus har fått «makt over alt som heter menneske», kan han la hele den døende menneskehet få høste gagn av hans gjenløsningsoffer. Men han gir bare «evig liv» til dem som Faderen godkjenner. Jesus utdyper dette temaet om evig liv og sier videre:

«Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» Ja, vår frelse avhenger av at vi tilegner oss kunnskap om både Gud og hans Sønn. Men det er nødvendig med noe mer enn bare intellektuell kunnskap.

En må bli godt kjent med dem og utvikle et fortrolig vennskap med dem. En må føle det på samme måte som dem og se ting fra deres synspunkt. Og en må framfor alt bestrebe seg på å etterligne deres enestående egenskaper i sitt forhold til andre.

Jesus sier videre: «Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre.» Ettersom Jesus har fullført sin oppgave så langt og er forvisset om at han også vil gjøre det i framtiden, sier han: «Nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.» Ja, han ber nå om å få tilbake sin tidligere himmelske herlighet gjennom en oppstandelse.

Jesus oppsummerer det viktigste arbeidet han har utført på jorden, og sier: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på ditt ord.» Jesus brukte Guds navn, Jehova, i sin tjeneste og uttalte det korrekt, men han gjorde mer enn det for å åpenbare Guds navn for apostlene. Han hjalp dem også til å få mer kunnskap om Jehova og større verdsettelse av ham, hans personlighet og hans hensikter.

Jesus betrakter Jehova som sin overordnede, den som han tjener under, og sier ydmykt: «Jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg [som din representant, NW], og de har trodd at du har sendt meg.»

Jesus skiller mellom sine etterfølgere og resten av menneskeheten og sier videre: «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg . . . Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem . . . Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen til», nemlig Judas Iskariot. I dette øyeblikk er Judas i ferd med å gjøre den usle gjerning å forråde Jesus. Judas oppfyller således Skriften uten selv å være klar over det.

«Verden har lagt dem for hat,» sier Jesus videre. «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det [den, NW] onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Jesu etterfølgere er i verden, det organiserte menneskesamfunn som blir styrt av Satan, men de er og må alltid være atskilt fra den og dens ondskap.

«Hellige dem i sannheten,» fortsetter Jesus, «ditt ord er sannhet.» Her omtaler Jesus de inspirerte hebraiske skrifter, som han bestandig siterte fra, som «sannheten». Men det han lærte sine disipler, og det de senere skrev under inspirasjon, de kristne greske skrifter, er også «sannheten». Denne sannheten kan hellige en person, forandre hans liv fullstendig og gjøre ham til en person som er atskilt fra verden.

Jesus ber nå «ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på [ham]». Han ber for dem som kommer til å bli hans salvede etterfølgere og for andre framtidige disipler som sammen med de salvede vil utgjøre «én hjord». Hva ber han om for alle disse? «At de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg . . . at de skal være ett, likesom vi er ett.»

Jesus og hans Far er ikke bokstavelig talt én person, men de er enige om alle ting. Jesus ber om at hans etterfølgere må ha den samme enhet, slik at «verden [vil] skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg».

Jesus ber nå til sin himmelske Far på vegne av dem som skulle bli hans salvede etterfølgere. Hva ber han om? «Jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt», det vil si da Adams og Evas første avkom ble unnfanget. Lenge før den tid elsket Gud sin enbårne Sønn, som ble Jesus Kristus.

Jesus avslutter sin bønn og sier igjen: «Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.» For apostlene har det å lære om Guds navn betydd at de også har lært Guds kjærlighet å kjenne. Johannes 17: 1—26, vers 3 fra NW; 10: 16; Ordspråkene 8: 22, 30.

▪ I hvilken forstand har Jesus fått «makt over alt som heter menneske»?

▪ Hva betyr det å tilegne seg kunnskap om Gud og hans Sønn?

▪ På hvilke måter har Jesus åpenbart Guds navn?

▪ Hva er «sannheten», og hvordan ’helliger’ den en kristen?

▪ Hvordan er Gud, hans Sønn og alle sanne tilbedere ett?

▪ Når ble «verdens grunnvoll» lagt?