Følg Jesu eksempel og vis gudhengivenhet
«Denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet [er] sannelig stor: ’Han [Jesus] ble gjort kjent i kjød.’» — 1. TIMOTEUS 3: 16, NW.
1. a) Hvilket spørsmål forble ubesvart i over 4000 år? b) Når og hvordan ble det besvart?
DET var et spørsmål som forble ubesvart i over 4000 år. Helt siden det første menneske, Adam, brøt sin ulastelighet, var spørsmålet: Hvordan kan gudhengivenhet bli vist blant menneskene? Omsider, i det første århundre etter Kristus, da Guds Sønn levde på jorden, ble svaret gitt. Ved alt det Jesus Kristus tenkte, sa og gjorde, viste han at han var personlig knyttet til Jehova. Han åpenbarte dermed «gudhengivenhetens hellige hemmelighet» og viste hvordan mennesker som var innviet til Gud, kunne bevare en slik hengivenhet. — 1. Timoteus 3: 16, NW.
2. Hvorfor bør vi «gi nøye akt på» Jesu eksempel når vi jager etter gudhengivenhet?
2 Når vi jager etter gudhengivenhet som innviede og døpte kristne, gjør vi vel i å «gi nøye akt på» Jesu eksempel. (Hebreerne 12: 3, NW) Hvorfor? Av to grunner. For det første kan Jesu eksempel hjelpe oss til å framelske gudhengivenhet. Jesus kjente sin Far bedre enn noen annen. (Johannes 1: 18, EN) Og Jesus etterlignet Jehovas veier og egenskaper så nøye at han kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 9) Gjennom Jesu liv og tjeneste kan vi derfor få en dypere verdsettelse av Jehovas kjærlige egenskaper og dermed styrke vårt personlige forhold til vår kjærlige Skaper. For det andre kan Jesu eksempel hjelpe oss til å vise gudhengivenhet. Han var et fullkomment eksempel når det gjaldt oppførsel som vitnet om gudhengivenhet. Vi gjør derfor vel i å overveie hvordan vi kan ’kle oss i Kristus’, det vil si ha ham som forbilde og følge hans eksempel. — Romerne 13: 14.
3. Hva bør vårt program for personlig bibelstudium innbefatte, og hvorfor?
3 Ikke alt det Jesus sa og gjorde, ble skrevet ned. (Johannes 21: 25) Det som ble skrevet ned under Guds inspirasjon, bør derfor være av spesiell interesse for oss. Vårt program for personlig bibelstudium bør følgelig innbefatte at vi regelmessig leser evangelieberetningene om Jesu liv. Men for at det skal kunne hjelpe oss når vi jager etter gudhengivenhet, må vi ta oss tid til å reflektere over det vi leser, med verdsettelse. Vi må også være våken for å se lenger enn til det som ligger åpent i dagen.
Som Far, så Sønn
4. a) Hva er det som viser at Jesus var et omsorgsfullt menneske som viste dype følelser? b) Hva tok Jesus initiativet til?
4 Tenk over et eksempel. Jesus var en omsorgsfull mann som viste dype følelser. Les Markus 10: 1, 10, 13, 17 og 35 og legg merke til at mennesker i alle aldere og med forskjellig bakgrunn syntes at Jesus var omgjengelig og vennlig, og følte at de kunne vende seg til ham. Ved mer enn én anledning la han armene om noen barn. (Markus 9: 36; 10: 16) Hvorfor følte folk, også barn, seg så vel sammen med Jesus? Fordi han viste dem oppriktig interesse. (Markus 1: 40, 41) Det kom til uttrykk ved at han ofte tok initiativet til å gå bort til andre som trengte hjelp. Vi leser for eksempel at han «fikk se» enken i Nain, som hadde mistet sønnen sin, som ble båret av sted. Han ’gikk så bort’ og oppreiste gutten, og det sies ikke noe om at det var noen som bad ham om å gjøre det. (Lukas 7: 13—15) Uten å bli bedt om det tok han også initiativet til å helbrede en krumbøyd kvinne og en mann som hadde vattersott. — Lukas 13: 11—13; 14: 1—4; se vers 2 i EN.
5. Hva lærer vi om Jehovas egenskaper og veier i disse beretningene om Jesu tjeneste?
5 Når du leser om slike hendelser, bør du stoppe opp og spørre deg selv: ’Hva lærer disse beretningene meg om Jehovas egenskaper og veier, siden Jesus fullt ut etterlignet sin Far?’ De lærer oss at Jehova er en omsorgsfull Gud som viser dype følelser. Hans varige interesse for menneskene er så sterk at den fikk ham til å ta initiativet når det gjaldt forholdet til dem. Han trengte ikke å bli tvunget til å gi sin Sønn «som løsepenge for mange». (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Han ser etter anledninger til å ’binde seg’ til dem som vil tjene ham av kjærlighet. (5. Mosebok 10: 15) Som Bibelen sier: «[Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.» — 2. Krønikebok 16: 9.
6. Hva fører det til når vi reflekterer over Jehovas omsorg og dype følelser, slik dette kom til uttrykk ved hans Sønns liv og tjeneste?
6 Det at du på denne måten reflekterer over Jehovas omsorg og dype følelser, slik dette kom til uttrykk ved hans Sønns liv og tjeneste, vil røre ditt hjerte og fylle det med større verdsettelse av hans kjærlige og tiltalende egenskaper. Det vil i sin tur dra deg nærmere ham. Det vil få deg til å vende deg fritt til ham i bønn til enhver tid og under alle omstendigheter. (Salme 65: 3) Det vil styrke ditt personlige forhold til ham.
7. Hva bør du spørre deg selv om etter at du har reflektert over Jehovas omsorg og dype følelser, og hvorfor?
7 Men husk at gudhengivenhet innebærer mer enn bare en tilbedende følelse. Som bibelforskeren R. Lenski sier, innbefatter gudhengivenhet «hele vår ærbødige, tilbedende holdning og de gjerninger som utgår fra den». (Uthevet av oss) Etter at du har reflektert over Jehovas omsorg og dype følelser, bør du derfor spørre deg selv: ’Hvordan kan jeg være mer lik Jehova når det gjelder dette? Synes andre at jeg er lett å komme innpå?’ Hvis du har barn, må du være en som det er lett for barna dine å snakke med og vende seg til. Og hvis du er en eldste i menigheten, bør du så avgjort være en som det er lett å komme i kontakt med. Hva vil så gjøre deg mer omgjengelig? Det at du er omsorgsfull og viser dype følelser. Du må framelske en oppriktig interesse for andre. Når du virkelig bryr deg om andre og er villig til å gi av deg selv til gagn for dem, vil de merke dette og føle seg tiltrukket av deg.
8. a) Hva bør du huske når du leser Bibelens beretninger om Jesus? b) Hva lærer vi om Jehova i de beretningene som det henvises til i fotnoten?
8 Når du leser Bibelens beretninger om Jesus, bør du derfor huske at du kan lære mye om Jehova som person ut fra det Jesus sa og gjorde.a Og når din verdsettelse av Guds egenskaper, slik de kom til uttrykk ved Jesu liv og tjeneste, får deg til å prøve å være mer lik ham, viser du at du har gudhengivenhet.
Hvordan gudhengivenhet kan komme til uttrykk i familien
9, 10. a) Hvordan viste Jesus sin mor, Maria, kjærlig omtanke rett før han døde? b) Hva er øyensynlig grunnen til at Jesus betrodde apostelen Johannes og ikke en av sine kjødelige brødre omsorgen for Maria?
9 Jesu Kristi liv og tjeneste åpenbarer mye om hvordan gudhengivenheten bør komme til uttrykk. Et rørende eksempel finner vi i Johannes 19: 25—27, hvor vi leser: «Ved Jesu kors [torturpæl, NW] stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: ’Kvinne, det er din sønn.’ Deretter sa han til disippelen: ’Det er din mor.’ Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»
10 Tenk på det! Rett før Jesus oppgav sitt jordiske liv, fikk hans kjærlighet og omtanke ham til å betro den elskede apostelen Johannes omsorgen for moren, Maria, som nå øyensynlig var enke. Men hvorfor betrodde han Johannes og ikke en av sine kjødelige brødre denne omsorgen? Fordi Jesus ikke bare var opptatt av Marias fysiske, materielle behov, men særlig av hennes åndelige ve og vel. Og apostelen Johannes (muligens Jesu fetter) hadde bevist sin tro, mens det ikke er noe som tyder på at Jesu kjødelige brødre var blitt troende ennå. — Matteus 12: 46—50; Johannes 7: 5.
11. a) Hvordan kan en kristen vise gudhengivenhet i sin egen familie, ifølge Paulus? b) Hvorfor tar en ekte kristen seg av sine tilårskomne foreldre?
11 Hvordan var dette et uttrykk for gudhengivenhet? Apostelen Paulus forklarer: «Enker skal du hedre og støtte, de som virkelig er enker. Men har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt [gudhengivenhet, NW] i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» (1. Timoteus 5: 3, 4) Å hedre sine foreldre ved å gi dem materiell støtte når det blir nødvendig, er som Paulus sier, et uttrykk for gudhengivenhet. Hvordan? Jehova, som har innstiftet familieordningen, gir barn befaling om å hedre sine foreldre. (Efeserne 3: 14, 15, NW; 6: 1—3) En ekte kristen er derfor klar over at han ved å ta hånd om slike familieforpliktelser ikke bare viser sine foreldre kjærlighet, men også viser ærbødighet for Gud og lydighet mot hans bud. — Jevnfør Kolosserne 3: 20.
12. Hvordan kan du vise gudhengivenhet overfor tilårskomne foreldre, og hva bør motivet være?
12 Hvordan kan du så vise gudhengivenhet overfor andre i familien? Det innbefatter så avgjort at du sørger for at dine tilårskomne foreldre får dekket sine åndelige og materielle behov, slik Jesus gjorde. Hvis du ikke gjør det, viser du mangel på gudhengivenhet. (Jevnfør 2. Timoteus 3: 2, 3, 5.) En ekte kristen sørger for sine trengende foreldre ikke bare av vennlighet eller plikt, men fordi han er glad i familien sin, og han er klar over hvor stor vekt Jehova legger på det at en skal ta hånd om slike forpliktelser. Det at han tar seg av sine tilårskomne foreldre, er altså et uttrykk for gudhengivenhet.b
13. Hvordan kan en kristen far vise gudhengivenhet overfor familien?
13 En kan også vise gudhengivenhet i hjemmet på andre måter. En kristen far har for eksempel det ansvar å sørge for familien materielt, følelsesmessig og åndelig. I tillegg til å sørge for det materielle sørger han derfor kjærlig for at familien har et regelmessig bibelstudium. Han setter av tid til å samarbeide regelmessig med familien i felttjenesten. Han er likevektig og innser at de også trenger hvile og avkobling. Og han prioriterer fornuftig, slik at menighetens virksomhet ikke får ham til å forsømme familien. (1. Timoteus 3: 5, 12) Hvorfor gjør han alt dette? Ikke av pliktfølelse, men av kjærlighet til familien. Han er klar over hvor stor vekt Jehova legger på det at han skal ta seg av sin egen familie. Ved at han på denne måten påtar seg sin forpliktelse som ektemann og far, viser han gudhengivenhet.
14. Hvordan kan en kristen hustru vise gudhengivenhet i hjemmet?
14 Kristne hustruer er også forpliktet til å vise gudhengivenhet i hjemmet. Hvordan? Bibelen sier at en gift kvinne skal «underordne seg» under mannen og ha «dyp respekt» for ham. (Efeserne 5: 22, 33, vers 33 fra NW) Selv om mannen ikke er troende, skal hun underordne seg under ham. (1. Peter 3: 1) En kristen kvinne viser at hun underordner seg under sin mann, ved at hun støtter ham i de avgjørelsene han treffer, så sant de ikke er i strid med Guds lover. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Og hvorfor godtar hun denne rollen? Ikke bare fordi hun elsker sin mann, men særlig fordi hun er klar over at det «sømmer seg for kristne», at det er Guds ordning for familien. (Kolosserne 3: 18) Det at hun villig underordner seg under mannen, er altså et uttrykk for hennes gudhengivenhet.
«Det er derfor jeg er kommet»
15. På hvilken tydelig måte viste Jesus gudhengivenhet?
15 En av de tydelige måtene Jesus viste gudhengivenhet på, var at han ’forkynte det glade budskap om Guds rike’. (Lukas 4: 43) Etter at han var blitt døpt i Jordan i år 29 e.Kr., var han i tre og et halvt år travelt opptatt med dette viktige arbeidet. «Det er derfor jeg er kommet,» sa han. (Markus 1: 38; Johannes 18: 37) Men hvordan var dette et uttrykk for hans gudhengivenhet?
16, 17. a) Hva var det som motiverte Jesus til å være travelt opptatt med å forkynne og undervise? b) Hvorfor var Jesu forkynnelse og undervisning et uttrykk for hans gudhengivenhet?
16 Husk at gudhengivenhet innebærer å leve på en måte som behager Gud, fordi en elsker ham og har dyp verdsettelse av hans tiltalende egenskaper. Hva var det så som motiverte Jesus til å tilbringe de siste årene av sitt liv på jorden travelt opptatt med å forkynne og undervise? Var det pliktfølelse? Det er ikke tvil om at han brydde seg om andre. (Matteus 9: 35, 36) Og han var fullt klar over at i og med at han var blitt salvet med den hellige ånd, var han blitt utnevnt til å utføre sin tjeneste. (Lukas 4: 16—21) Men hans motiver stakk dypere.
17 «Jeg elsker Faderen,» sa Jesus åpent til apostlene den siste kvelden i sitt jordiske liv. (Johannes 14: 31) Denne kjærlighet er basert på en svært dyp, fortrolig kunnskap om Jehovas egenskaper. (Lukas 10: 22) Motivert av et hjerte som var fylt av dyp verdsettelse, fant han glede i å gjøre Guds vilje. (Salme 40: 9) Det var hans «mat» — så nødvendig for å opprettholde livet, og så godt. (Johannes 4: 34) Han var et fullkomment eksempel når det gjelder å ’søke først Guds rike’ istedenfor å sette seg selv først. (Matteus 6: 33) Det var derfor ikke bare hva han gjorde, og ikke engang hvor mye han gjorde, men hvorfor han gjorde det, som gjorde at hans tjeneste, som bestod i å forkynne og undervise, var et uttrykk for hans gudhengivenhet.
18. Hvorfor er ikke det at vi har en viss andel i tjenesten, nødvendigvis et uttrykk for gudhengivenhet?
18 Hvordan kan vi følge vårt eksempel, Jesus, når det gjelder dette? (1. Peter 2: 21) Alle som reagerer positivt på Jesu innbydelse til å ’komme og følge ham’, har fått et guddommelig oppdrag som går ut på å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre disipler. (Lukas 18: 22; Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Betyr det så at vi jager etter gudhengivenhet hvis vi har en viss andel i kunngjøringen av det gode budskap? Ikke nødvendigvis. Hvis vi deltok i tjenesten på en overfladisk eller symbolsk måte, eller simpelthen for å behage noen i familien vår eller andre, ville det neppe kunne betraktes som ’en gjerning som vitner om gudhengivenhet’. — 2. Peter 3: 11, NW.
19. a) Hva må være den viktigste grunnen til det vi gjør i tjenesten? b) Hva fører det til når vårt motiv er en dypt rotfestet kjærlighet til Gud?
19 Som i Jesu tilfelle må våre motiver stikke dypere enn som så. Jesus sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte [det indre menneskes ønsker og følelser] og av hele din sjel [ditt liv og hele ditt jeg] og av all din forstand [dine intellektuelle evner] og av all din kraft.» En klok skriftlærd sa til dette: «Det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» (Markus 12: 30, 33, 34) Så det er ikke bare spørsmål om hva vi gjør, men også hvorfor vi gjør det. Den viktigste grunnen til det vi gjør i tjenesten, må være at vi har en dypt rotfestet kjærlighet til Gud som omfatter hele vårt jeg. Når det er tilfellet, vil vi ikke være fornøyd med å utføre et minimum av tjeneste, men vi vil være motivert til å vise hvor dyp gudhengivenhet vi har, ved at vi gjør vårt ytterste. (2. Timoteus 2: 15, NW) Og når motivet vårt er kjærlighet til Gud, vil vi ikke være kritiske og sammenligne vår tjeneste med andres. — Galaterne 6: 4.
20. Hvordan kan vi fullt ut dra nytte av Jesu eksempel når det gjelder å jage etter gudhengivenhet?
20 Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Jehova har åpenbart gudhengivenhetens hellige hemmelighet for oss! Hvis vi nøye studerer det Jesus sa og gjorde, og bestreber oss på å etterligne ham, vil vi bli hjulpet til både å framelske og vise større gudhengivenhet. Jehova vil rikelig velsigne oss når vi følger Jesu eksempel ved å jage etter gudhengivenhet som innviede, døpte kristne. — 1. Timoteus 4: 7, 8, NW.
[Fotnoter]
a Ytterligere eksempler på hva vi kan lære om Jehova, finner vi i de følgende beretningene: Matteus 8: 2, 3; Markus 14: 3—9; Lukas 21: 1—4 og Johannes 11: 33—36.
b Se Vakttårnet for 1. juni 1987, sidene 13—18, som grundig redegjør for hva det innebærer å vise gudhengivenhet overfor tilårskomne foreldre.
Husker du?
◻ Hvorfor bør vi tenke over Jesu eksempel når vi jager etter gudhengivenhet?
◻ Hva lærer Jesu omsorg og dype følelser oss om Jehova?
◻ Hvordan kan vi vise gudhengivenhet overfor vår familie?
◻ Hva må vårt motiv være for at vår tjeneste skal være et uttrykk for gudhengivenhet?
[Bilde på side 21]
En kristen far er forpliktet til å sørge for sin familie både materielt, følelsesmessig og åndelig
[Bilde på side 23]
«Men har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må . . . gjøre gjengjeld mot de gamle.»