Hvorfor noen blir født på ny
«UTEN at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3: 3) Disse ordene, som Jesus uttalte for over 1900 år siden, har både grepet og forvirret mange mennesker.
For å få den rette forståelse av Jesu uttalelse om det å bli født på ny må vi først besvare følgende spørsmål: Hva er Guds hensikt med menneskene? Hva skjer med sjelen når vi dør? Hva er det meningen at Guds rike skal gjøre?
Guds hensikt med menneskene
Det første menneske, Adam, ble skapt som en fullkommen, menneskelig sønn av Gud. (Lukas 3: 38) Det var aldri Jehova Guds hensikt at Adam skulle dø. Adam og hans hustru, Eva, hadde utsikt til å frambringe en syndfri menneskelig familie som kunne leve evig på en paradisisk jord. (1. Mosebok 1: 28) Døden var ikke en del av Guds opprinnelige hensikt med mannen og kvinnen. Den kom inn i menneskenes liv utelukkende som følge av opprør mot Guds lov. — 1. Mosebok 2: 15—17; 3: 17—19.
Dette opprøret reiste viktige moralske spørsmål, for eksempel om Guds rett til å ha overherredømme og om mennesker kunne klare å forbli trofaste mot hans lover. Det ville kreve tid å avgjøre disse spørsmålene. Men Jehova Guds hensikt med menneskene forandret seg ikke, og han kan ikke mislykkes med det han setter i verk. Det er hans uttrykkelige hensikt å fylle jorden med en fullkommen menneskelig familie som vil kunne glede seg over evig liv i paradiset. (Salme 37: 29; 104: 5; Jesaja 45: 18; Lukas 23: 43) Denne grunnleggende sannhet må vi ha i tankene når vi ser nærmere på Jesu ord om å bli født på ny.
Hva skjer med sjelen når vi dør?
Greske filosofer, som ikke var klar over det som Guds hellige ånd hadde åpenbart for bibelskribentene, strevde for å finne en mening med livet. De kunne ikke tro at mennesket bare skulle leve noen få år, ofte under elendige forhold, og så bare slutte å eksistere. Dette hadde de rett i. Men de tok feil i sine slutninger angående menneskets utsikter etter døden. De trakk den slutning at mennesket fortsatte å eksistere i en eller annen form etter døden, at alle hadde en udødelig sjel inni seg.
Jøder og de som bekjenner seg til kristendommen, ble påvirket av slike synspunkter. Boken Heaven—A History sier: «Hvor som helst diasporajøder møtte greske intellektuelle, dukket tanken om en udødelig sjel opp.» Boken tilføyer: «Greske læresetninger om sjelen fikk en varig innflytelse på jødiske og etter hvert også på kristne oppfatninger. . . . Ved å skape en unik syntese av platonsk filosofi og bibelsk tradisjon banet Filon [en jødisk filosof i Alexandria i det første århundre] vei for senere kristne tenkere.»
Hva trodde Filon? Boken fortsetter: «For ham bringer døden sjelen tilbake til den opprinnelige tilstand som den befant seg i før fødselen. Ettersom sjelen tilhører åndeverdenen, blir livet i kroppen ikke noe annet enn en kort, ofte ulykkelig, episode.» Den tilstand Adam var i «før fødselen», var imidlertid ikke-eksistens. Ifølge den bibelske beretningen har det aldri vært Guds hensikt at menneskene automatisk skulle overføres til en annen verden når de dør, som om jorden bare var et midlertidig oppholdssted før en høyere eller lavere tilværelse.
Guds inspirerte Ord, Bibelen, lærer ikke at menneskesjelen er udødelig. Den bruker ikke uttrykket «udødelig sjel» en eneste gang. Den slår fast at Adam ble skapt som en sjel, ikke med en sjel. Første Mosebok 2: 7 (EN) sier: «Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» Menneskeheten ble aldri forespeilet utsikten til enten evig liv i himmelen eller evig pine i et brennende helvete. Bibelen viser at sjelen, eller personen, som dør, ikke har noen bevisst eksistens. (Salme 146: 3, 4; Forkynneren 9: 5, 10; Esekiel 18: 4, GN; Jakob 5: 20) Følgelig er det et ubibelsk syn på sjelen som filosofene har holdt fram. Vi må være på vakt mot villedende ideer som kan fordunkle vår forståelse av Jesu ord om det å bli født på ny.
Født på ny for å herske som konger
Jesus sa til Nikodemus at de som blir «født på ny», ’kommer inn i Guds rike’. (Johannes 3: 3—5) Hva er dette riket? I symbolske vendinger kunngjorde Jehova Gud på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie at det var hans hensikt å benytte en spesiell «ætt» — en kommende hersker — til å knuse hodet på den virkelige Slangen, Satan Djevelen. (1. Mosebok 3: 15; Åpenbaringen 12: 9) Som det gradvis blir åpenbart i Bibelen, er denne ’ætten’ Jesus Kristus, som sammen med sine medregenter regjerer i det messianske rike, en enestående tilkjennegivelse av Guds overherredømme. (Salme 2: 8, 9; Jesaja 9: 6, 7; Daniel 2: 44; 7: 13, 14) Dette er himlenes rike, en himmelsk regjering som vil opphøye og herliggjøre Jehovas overherredømme og utfri menneskeheten av trelldommen under synd og død. — Matteus 6: 9, 10.
De som er Jesu medregenter, er de 144 000, som er kjøpt fra menneskeheten. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—4) Gud har utvalgt noen fra Adams ufullkomne menneskelige familie til å bli disse «Den Høyestes hellige» som hersker sammen med Kristus i det messianske rike. (Daniel 7: 27; 1. Korinter 6: 2; Åpenbaringen 3: 21; 20: 6) Disse menn og kvinner viser tro på Jesus Kristus, som sa at de skulle bli «født på ny». (Johannes 3: 5—7) Hvordan og hvorfor skjer denne fødselen?
Disse personene er blitt døpt i vann som Kristi etterfølgere. Gud har tilgitt dem deres synder på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer, har erklært dem rettferdige og har adoptert dem som åndelige sønner. (Romerne 3: 23—26; 5: 12—21; Kolosserne 1: 13, 14) Apostelen Paulus sier til slike: «Dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja, Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.» — Romerne 8: 15—17.
Som etterfølgere av Kristus har de fått en ny fødsel, en ny start i livet. Det har gitt dem en overbevisning om at de skal ha del i Jesu himmelske arv. (Lukas 12: 32; 22: 28—30; 1. Peter 1: 23) Apostelen Peter beskrev den nye fødselen på denne måten: «I samsvar med [Guds] store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere.» (1. Peter 1: 3, 4) Dette nye liv i himmelen blir mulig for slike personer fordi Gud oppreiser dem, slik som han oppreiste Jesus. — 1. Korinter 15: 42—49.
Hva med jorden?
Dette betyr ikke at alle lydige mennesker til slutt vil bli født på ny for å komme fra jorden til himmelen. En slik feilaktig tanke ligner på den som ble framholdt av filosofer som Filon, som trodde at «livet i kroppen ikke [er] noe annet enn en kort, ofte ulykkelig, episode». Men det var ikke noe i veien med Jehovas opprinnelige jordiske skaperverk. — 1. Mosebok 1: 31; 5. Mosebok 32: 4.
Det har aldri vært meningen at menneskenes liv skulle være kort og smertefullt. Jesus Kristus og de som er blitt født på ny for å tjene som konger og prester sammen med ham i himmelen, vil fjerne alle de skadelige virkningene av Satans opprør. (Efeserne 1: 8—10) Ved hjelp av disse, som utgjør den lovte «Abrahams ætt», «skal alle folk på jorden bli velsignet». (Galaterne 3: 29; 1. Mosebok 22: 18) For lydige mennesker vil dette bety liv på en paradisisk jord, et liv som er helt annerledes enn det korte, smertefulle livet mennesker lever i dag. — Salme 37: 11, 29; Åpenbaringen 21: 1—4.
Hvem vil få gagn av det?
De døde som blir oppreist og viser tro på Jesu gjenløsningsoffer, vil være blant dem som får gagn av Guds foranstaltninger for å velsigne menneskeheten. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) De fleste av dem har aldri lært om Gud og Kristus tidligere og har derfor ikke kunnet vise tro på Jesus. De som blir oppreist, vil også innbefatte trofaste mennesker som døperen Johannes, som døde før Jesu død åpnet veien til himmelsk liv. (Matteus 11: 11) Foruten disse har ’en stor skare av alle nasjoner vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod’, Jesu Kristi blod. De reagerer positivt på forkynnelsen av Riket, som Jesu «brødre», som er født på ny, går i spissen for, og de vil få overleve Guds krig i Harmageddon og få leve på en renset jord. (Åpenbaringen 7: 9—14; 16: 14—16; Matteus 24: 14; 25: 31—46) I Guds ordning kommer således millioner til å bli frelst, selv om de ikke blir født på ny for å herske sammen med Kristus i himmelen. — 1. Johannes 2: 1, 2.
Kommer du til å være blant dem som får arve liv på en paradisisk jord? Det kan du komme til å bli hvis du viser tro på Jesu Kristi offer og samarbeider aktivt med den sanne kristne menighet. Den er ikke blitt fordervet av filosofier, men er forblitt «en sannhetens søyle og støtte». (1. Timoteus 3: 15; jevnfør Johannes 4: 24; 8: 31, 32.) Da kan du se en fantastisk framtid i møte når Guds sønner som er blitt født på ny, hersker i himmelen og alle Guds jordiske barn har oppnådd fullkommenhet på en vakker, paradisisk jord. Grip derfor den muligheten du har til å oppnå liv i den nye verden med dens evige velsignelser. — Romerne 8: 19—21; 2. Peter 3: 13.
[Bilde på side 6]
Adam fikk aldri valget mellom liv i himmelen og evig pine i et brennende helvete