Jesus underviser Nikodemus om natten

Mens Jesus er i Jerusalem for å feire påsken i år 30, gjør han store mirakler. Det fører til at mange begynner å tro på ham. Nikodemus, som er fariseer og medlem av den høyeste jødiske domstol, Sanhedrinet, er imponert. Han vil gjerne finne ut mer. Men han venter med å oppsøke Jesus til det har blitt mørkt, sannsynligvis fordi han er redd for hva de andre jødiske lederne vil tenke om ham hvis noen ser ham sammen med Jesus.

Nikodemus sier: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de miraklene du gjør, hvis ikke Gud er med ham.» Jesus forteller da Nikodemus at for å komme inn i Guds rike må man bli «født på nytt». – Johannes 3:2, 3.

Men hvordan kan en person bli født på nytt? «Ingen kan vel komme inn i sin mors mage og bli født en gang til?» spør Nikodemus. – Johannes 3:4.

Nei, det er ikke det det vil si å bli født på nytt. Jesus forklarer: «Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» (Johannes 3:5) Da Jesus ble døpt og den hellige ånd kom over ham, ble han «født av vann og ånd». Samtidig sa Gud fra himmelen: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.» (Matteus 3:16, 17) Slik kunngjorde Gud at Jesus nå hadde blitt en åndelig sønn med utsikt til å komme inn i det himmelske riket. Senere, på pinsedagen i år 33, vil den hellige ånd bli utøst over andre som er døpt, og de vil på den måten bli født på nytt som åndsavlede sønner av Gud. – Apostlenes gjerninger 2:1–4.

Det er vanskelig for Nikodemus å forstå det Jesus lærer ham om Guds rike. Jesus kommer derfor med flere opplysninger om sin spesielle rolle som Guds menneskelige Sønn. Han sier: «Slik Moses løftet opp slangen i ødemarken, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at alle som tror på ham, skal få evig liv.» – Johannes 3:14, 15.

En gang for lenge siden måtte de israelittene som hadde blitt bitt av giftige slanger, se på kobberslangen for å redde livet. (4. Mosebok 21:9) På lignende måte må alle mennesker vise tro på Guds Sønn for å bli reddet fra sin døende tilstand og for å få evig liv. I det neste Jesus forteller Nikodemus, understreker han den kjærlige rollen Jehova Gud har i den forbindelse: «Gud elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men få evig liv.» (Johannes 3:16) Her i Jerusalem, rundt seks måneder etter at Jesus har begynt sin tjeneste, gjør han det altså klart at han er veien til frelse for menneskeheten.

Jesus sier til Nikodemus: «Gud sendte jo ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden.» Dette betyr at Jesus ikke ble sendt for at han skulle dømme alle mennesker til tilintetgjørelse. Som Jesus selv sier, ble han derimot sendt «for at verden skulle bli frelst ved ham». – Johannes 3:17.

Fordi Nikodemus er redd for å bli sett av andre, har han kommet til Jesus i ly av mørket. Så det er interessant at Jesus avslutter samtalen med ham med å si: «Og dette er grunnlaget for dommen: Lyset [som Jesus er ved sitt liv og sin lære] har kommet til verden, men menneskene har elsket mørket i stedet for lyset, for de har gjort det som er ondt. For den som fortsetter å gjøre det som er ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at gjerningene hans ikke skal bli avslørt. Men den som gjør det som er rett, kommer til lyset, for at det skal bli kjent at gjerningene hans er gjort i harmoni med Guds vilje.» – Johannes 3:19–21.

Nå er det opp til fariseeren og læreren Nikodemus å tenke grundig over det han nettopp har hørt om den rollen Jesus har i Guds hensikt.