Et arbeid som kan gjøre deg lykkelig
«JEG arbeidet som trykker og likte jobben,» sier Antonio i Genova i Italia. «Jeg tjente godt og jobbet derfor mye overtid. I løpet av få år var jeg, min unge alder til tross, blitt sjefens høyre hånd.» Det så ut til at Antonio hadde nådd de mål som får mange til å arbeide hardt: rikdom, posisjon og en interessant jobb.
Var Antonio «lykkelig i alt sitt strev»? (Forkynneren 3: 13) Og gjorde jobben ham lykkelig? «Det oppstod spenninger som skyldtes vår oppjagede livsstil, og vi begynte å få familieproblemer. Vi ble ulykkelige,» fortsetter han. Verken Antonio eller hans kone var lykkelige, til tross for at de begge hadde en tilfredsstillende jobb som de likte godt. Hvordan er det med deg? Er du ’lykkelig i alt ditt strev’?
Gode motiver?
Forsørgeransvar er en viktig grunn til at folk arbeider hardt. I noen land må folk arbeide lange dager for i det hele tatt å klare seg. Andre sliter og strever døgnet rundt for at barna deres skal få det bedre enn de selv hadde det som barn. Atter andre arbeider febrilsk for å samle seg rikdom.
Leonida på Filippinene hadde to jobber. Hun arbeidet i en bank om dagen og underviste på en skole tre—fire timer om kvelden. Var det verdt de ekstra pengene hun tjente? «Jeg så ustanselig på klokken,» forklarer hun. «Jeg kjedet meg. Det gjorde meg ikke tilfreds.»
Nei, det bringer ikke lykke og tilfredshet å arbeide bare for pengenes skyld. «Strev ikke etter å bli rik,» sier den vise kong Salomo, for «plutselig har den [rikdommen] fått vinger og flyr til værs som en ørn». (Ordspråkene 23: 4, 5) Noen ørner skal angivelig kunne fly med en hastighet på 130 kilometer i timen. Det illustrerer godt hvor raskt surt ervervet rikdom kan bli borte. Og selv om en person samler seg store rikdommer, kan han ikke ta noe med seg når han dør. — Forkynneren 5: 15; Lukas 12: 13—21.
Det å bli oppslukt av å tjene til livets opphold kan utgjøre en stor fare. Det kan føre til at en blir glad i penger. I det første århundre var det en religiøs gruppe som ble kalt fariseerne, som var kjent for sin kjærlighet til penger. (Lukas 16: 14) Apostelen Paulus hadde tidligere vært fariseer og hadde god kjennskap til deres livsstil. (Filipperne 3: 5) «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær . . . har [mange] påført seg selv mange lidelser,» sier Paulus. (1. Timoteus 6: 9, 10) Ja, «kjærlighet til penger», det at en er villig til å gjøre absolutt alt for penger, kan ødelegge ens liv. En slik livsstil bringer ikke lykke.
Noen anstrenger seg kraftig for å klatre oppover rangstigen. Men før eller siden vil de måtte se virkeligheten i øynene. Ifølge tidsskriftet Fortune har noen «som brakte store offer da de var i 20-årene og i begynnelsen av 30-årene for å nå det midtre ledersjikt, kommet til den ubehagelige, men uunngåelige erkjennelse at ikke alle vil nå toppen, selv om de arbeider hardt. Vaklende av utmattelse er de fristet til å spørre hva de egentlig holder på med. Hvorfor streve så hardt? Det kan da være det samme!»
Livet til Mizumori hadde dreid seg om å komme seg fram her i verden. Han traktet etter å gjøre karriere i en lederstilling i en av de største bankene i Japan og hadde ikke tid til familien. Etter at han hadde arbeidet hardt i over 30 år, satt han igjen med en ødelagt helse, alt annet enn lykkelig. «Jeg innså at den kampen som folk kjemper for å oppnå en framstående stilling, er ’tomhet og jag etter vind’,» sa han. — Forkynneren 4: 4.
Men hva med dem som i likhet med Antonio liker jobben sin? Antonio var oppslukt av arbeidet sitt og ofret familielivet på arbeidets alter. Andre ofrer helsen eller til og med livet. Det fremgår blant annet av at mange framstående og hardt arbeidende ledere i Japan dør plutselig. En rådgivningstjeneste for slike personers etterlatte fikk det overraskende antall av 135 oppringninger på bare én dag.
Noen vier sitt liv til å hjelpe andre. Jesus oppmuntret folk til å ha en slik innstilling. (Matteus 7: 12; Johannes 15: 13) Det å være travelt opptatt i et meningsfylt arbeid som går ut på å hjelpe andre, bringer virkelig lykke. — Ordspråkene 11: 25.
Men en slik edelmodig arbeidsomhet er ikke fri for snarer. Kong Ussia av Juda satte for eksempel i gang et omfattende arbeid som gikk ut på å hogge ut brønner i ødemarken. Ussia må ha hatt folkets beste i tankene, siden han på den tiden «søkte [Jehova]» og tydeligvis fulgte det guddommelige påbudet at kongene skulle være uselviske. (2. Krønikebok 26: 5, 10; 5. Mosebok 17: 14—20) Som følge av dette fikk han stor militær fremgang, og «kongens ry nådde vidt omkring». Men da han ble mektig, ble han stolt, noe som førte til hans fall. (2. Krønikebok 26: 15—20; Ordspråkene 16: 18) Det kan gå ille med en som vier sitt liv til å hjelpe andre, men som er drevet av stolthet og et ønske om å tilfredsstille seg selv. Så hvorfor skulle noen ønske å arbeide hardt?
Mennesket ble skapt for å arbeide
Vi kan lære mye om arbeid av en mann som oppnådde langt større resultater enn noe annet menneske som noen gang har levd på jorden. Denne mannen er Jesus Kristus. (Matteus 20: 28; Johannes 21: 25) Da han døde på torturpælen, utbrøt han: «Det er fullbrakt!» (Johannes 19: 30) Han hadde levd et rikt liv i 33 og et halvt år.
Jesu liv hjelper oss til å besvare spørsmålet: «Hva slags arbeid kan gjøre deg lykkelig?» Jesus gjorde sin himmelske Fars vilje, noe som brakte ham enestående lykke. Det å gjøre Skaperens vilje vil også gjøre oss lykkelige og gi oss følelsen av å utrette noe. Hvorfor? Fordi han kjenner oss og våre behov bedre enn vi selv.
Da Gud skapte det første menneske, Adam, gav han ham både mentalt og fysisk arbeid. (1. Mosebok 2: 15, 19) Adam skulle «råde over» alle andre jordiske skapninger, noe som krevde administrering. (1. Mosebok 1: 28) Så lenge Adam holdt seg til denne ordningen, var arbeidet hans meningsfylt og umaken verdt. Hver eneste liten arbeidsoppgave gav ham en ny mulighet til å behage den Høyeste.
Men Adam fortsatte ikke i samme spor. Han bestemte seg for å frigjøre seg fra Guds ordning. Adam fant ikke lenger glede i å gjøre Guds vilje, men ønsket isteden å gjøre det som behaget ham selv. Han syndet mot Skaperen. Adams avgjørelse førte til at han selv, hans kone og alle hans etterkommere «ble lagt under forgjengelighet». (Romerne 5: 12; 8: 20) Arbeidet brakte ikke lenger glede; det var bare slit og strev. Guds dom over Adam lød blant annet: «Jorden [skal] for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.» (1. Mosebok 3: 17—19) Arbeidet, som skulle ha vært opphøyd i den forstand at det endelige mål var å behage menneskets Skaper, var nå redusert til slit og strev med bare det for øye å skaffe seg det nødvendige til livets opphold.
Hvilken slutning kan vi trekke av dette? Jo, hardt arbeid bringer bare varig lykke og tilfredshet når vårt liv dreier seg om å gjøre Guds vilje.
Finn lykke og tilfredshet i å gjøre Guds vilje
Det å gjøre Guds vilje var som mat for Jesus Kristus — noe som han gledet seg over, og som opprettholdt hans åndelige liv. (Johannes 4: 34) Hvordan kan du finne lignende glede i å arbeide?
Du må «forstå hva som er Herrens vilje» med deg. (Efeserne 5: 17) Hans vilje går ut på at menneskeheten skal få oppleve «Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21, NW; 2. Peter 3: 9) Det store innsamlingsarbeidet som må bli utført for å gjennomføre dette, pågår i vår tid. Du kan også ha en andel i dette svært tilfredsstillende arbeidet. Dette arbeidet vil helt sikkert gjøre deg lykkelig.
Antonio, som er omtalt innledningsvis, fant til slutt lykke og tilfredshet. Da han og hans kone satte sitt verdslige arbeid først i livet og var sterkt engasjert i det, gikk det ut over deres åndelige liv. Det var da de begynte å få problemer hjemme. De innså situasjonen, og Antonios kone bestemte seg for å si opp jobben sin og begynte å ’anstrenge seg kraftig’ i det arbeid som består i å forkynne om Guds rike på heltid. — Lukas 13: 24, NW.
«Vi merket straks store forandringer,» sier Antonio. «Det ble slutt på den stadige kranglingen. Det ble igjen fred i familien.» Hans kone fant glede i å hjelpe andre til å få den kunnskap som betyr ’evig liv’. (Johannes 17: 3) Den lykke hun følte, tilskyndte Antonio til å revurdere sin oppfatning av hva som virkelig betyr noe. Hans ønske om fullt ut å tjene Jehova seiret. Han avslo et tilbud om å bli forfremmet og sa opp sitt verdslige arbeid. Selv om det betydde at han måtte finne seg et mindre prestisjefylt arbeid, gleder både Antonio og hans kone seg nå over å kunne bruke mesteparten av sin tid i den kristne tjeneste, opptatt med å gjøre Guds vilje.
Det er selvfølgelig ikke alle som har mulighet til å gjøre så store forandringer. Mizumori, den japanske bankmannen som er omtalt tidligere, gleder seg over å tjene som eldste i en kristen menighet. Han har fremdeles en ledende stilling i sitt verdslige arbeid, som gjør at han kan forsørge familien. Men livet hans dreier seg ikke lenger om verdslig arbeid, men om å gjøre Guds vilje. Hans verdslige arbeid gjør det mulig for ham å forsørge seg selv og sin familie og å nå dette målet. Dermed får verdslig arbeid også mening.
Når du tilegner deg et slikt syn på verdslig arbeid, vil du utvilsomt anstrenge deg kraftig, ikke for å være en ’øyentjener som bare vil gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren’. (Kolosserne 3: 22) En skulle kanskje tro at en ikke kommer langt med en slik oppriktighet i dagens konkurransepregede samfunn, men, som Mizumori sier, hvis du anvender slike prinsipper, vil du bli vist tillit og være vel ansett. Selv om han ikke lenger arbeidet med tanke på å bli forfremmet, ble han det likevel. — Ordspråkene 22: 29.
Ja, det å la livet dreie seg om å gjøre Guds vilje, er nøkkelen til å finne lykke i hardt arbeid. Det er derfor kong Salomo sa: «Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud.» — Forkynneren 3: 12, 13.
[Bilde på side 7]
Det å la livet dreie seg om å studere Bibelen og å gjøre Guds vilje er nøkkelen til å finne glede i hardt arbeid