-
OppstandelseInnsikt i De hellige skrifter, bind 2
-
-
Johannes 5: 29 omtaler slutten av domsperioden. Noe som det er meget viktig å merke seg, og som vil hjelpe en til å forstå hvilken synsvinkel Jesus legger an når han taler om «livets oppstandelse» og «dommens oppstandelse», er noe han i samme forbindelse sier om mennesker på den tiden som var døde åndelig sett (ytterligere forklart under underoverskriften «’Gått over fra døden til livet’»): «Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som har gitt akt [bokst.: «de som har hørt»], skal leve.» (Joh 5: 25, Int) Dette viser at han ikke snakket om mennesker som ganske enkelt hørte hans røst i fysisk forstand, men om slike som ’hadde hørt’, det vil si slike som etter å ha hørt hans uttalelser, anerkjente dem som sanne. Ordene «høre» og «lytte» blir i Bibelen svært ofte brukt i betydningen «gi akt på» eller «adlyde». (Se LYDIGHET.) De som viser seg å være lydige, kommer til å få leve. (Legg merke til bruken av ett og samme greske ord, akouo, ’lytte til’, «høre» el. «høre på», i Mr 4: 20; Joh 6: 60; 8: 43, 47; 10: 3, 27.) De blir ikke dømt på grunnlag av det de har gjort før de hører hans røst, men på grunnlag av det de gjør etter å ha hørt den.
-
-
OppstandelseInnsikt i De hellige skrifter, bind 2
-
-
«Gått over fra døden til livet.» Jesus talte om mennesker som «har evig liv» fordi de hører hans ord og tror på og adlyder det og derved får tro på Faderen, som har sendt ham. Han sa om hver den som reagerer slik: «Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som har gitt akt, skal leve.» – Joh 5: 24, 25.
Da Jesus nevnte dem som var «gått over fra døden til livet», kan han ikke ha siktet til mennesker som var døde og begravet i bokstavelig forstand. Da han sa dette, stod hele menneskeheten framfor Gud, alles Dommer, underlagt dødens forbannelse. Han må derfor åpenbart ha siktet til mennesker på jorden som hadde vært døde i åndelig forstand. Han må likeledes ha siktet til åndelig døde mennesker da han sa til en ung jøde som først ville gå hjem og begrave sin far: «Fortsett å følge meg, og la de døde begrave sine døde.» – Mt 8: 21, 22.
De som blir sanne kristne, har tidligere vært blant de åndelig døde i denne verden. Apostelen Paulus minnet den kristne menighet om dette da han sa: «Dere har Gud gjort levende, enda dere var døde i deres overtredelser og synder, som dere en gang vandret i, i samsvar med tingenes ordning i denne verden . . . Men Gud, som er rik på barmhjertighet, har på grunn av sin store kjærlighet, som han elsket oss med, gjort oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i overtredelser – ved ufortjent godhet er dere blitt frelst – og han har oppreist oss sammen og gitt oss sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus.» – Ef 2: 1, 2, 4–6.
Ettersom de ikke lenger vandrer i sine overtredelser og synder mot Gud, og på grunn av deres tro på Kristus, har Jehova Gud fjernet denne forbannelsen fra dem. Han har oppreist dem fra en åndelig død tilstand og gitt dem håp om evig liv. (1Pe 4: 3–6) Apostelen Johannes beskriver denne overgangen fra å være død i sine overtredelser og synder til å bli levende åndelig sett, med ordene: «Undre dere ikke, brødre, over at verden hater dere. Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.» – 1Jo 3: 13, 14.
-