Et liv etter døden — hva sier Bibelen?
«Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» — 1. MOSEBOK 3: 19.
1, 2. a) Hvilke forskjellige forestillinger har folk om det hinsidige? b) Hva må vi undersøke for å få svar på hva Bibelen lærer om sjelen?
«TEORIEN om evig lidelse er ikke i overensstemmelse med troen på Guds kjærlighet til det skapte. . . . Å tro at sjelen blir straffet i all evighet for feil som er begått i løpet av noen få år, uten at den får noen mulighet til å rette på feilene, strider mot all fornuft,» sa den hinduiske filosofen Nikhilananda.
2 Det er mange i vår tid som i likhet med Nikhilananda ikke kan få seg til å tro på læren om evig pine. Det er også mange som har vanskelig for å forstå hvordan man kan nå fram til nirvana eller bli ett med naturen. Også blant dem som sier at de baserer sin tro på Bibelen, finnes det motstridende oppfatninger av hva sjelen er, og av hva som skjer med sjelen når mennesket dør. Men hva lærer Bibelen egentlig om sjelen? For å få svar på det spørsmålet må vi se på betydningen av både det hebraiske og det greske ordet som blir oversatt med «sjel» i Bibelen.
Hva sjelen er ifølge Bibelen
3. a) Hvilket ord er oversatt med «sjel» i De hebraiske skrifter, og hva er den grunnleggende betydningen av det ordet? b) Hvordan bekrefter 1. Mosebok 2: 7 at ordet sjel kan bli brukt om hele mennesket?
3 Det hebraiske ordet som er oversatt med «sjel», er nẹfesj, og det forekommer 754 ganger i De hebraiske skrifter. Hva betyr nẹfesj? Det «sikter som oftest til hele det levende vesenet, til hele individet,» sier en ordbok. (The Dictionary of Bible and Religion) Dette blir bekreftet av Bibelens beskrivelse av sjelen i 1. Mosebok 2: 7: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» Legg merke til at det første menneske «ble» en sjel. Det betyr at Adam ikke hadde en sjel; han var en sjel — på samme måte som en som blir lege, er lege. Ordet «sjel» blir følgelig her brukt om hele mennesket.
4. Hvilket ord er oversatt med «sjel» i De kristne greske skrifter, og hva er den grunnleggende betydningen av det ordet?
4 Det greske ordet som er oversatt med «sjel» (psykhẹ), forekommer over hundre ganger i De kristne greske skrifter. I likhet med nẹfesj sikter dette ordet ofte til hele mennesket. Se for eksempel på disse uttalelsene: «Nå er min sjel urolig.» (Johannes 12: 27) «Frykt begynte å komme over hver sjel.» (Apostlenes gjerninger 2: 43) «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Romerne 13: 1) «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» (1. Tessaloniker 5: 14) «Noen få, det vil si åtte sjeler, [ble] ført trygt gjennom vannet.» (1. Peter 3: 20) Det er tydelig at psykhẹ i likhet med nẹfesj sikter til hele mennesket. Ifølge ordbokforfatteren Nigel Turner betegner dette ordet «det som er karakteristisk for mennesket, selvet, det kjødelige legeme som Guds rûaḥ [ånd] er blitt pustet inn i. . . . Det som det blir lagt vekt på, er hele jeget».
5. Er dyrene sjeler? Forklar.
5 I Bibelen blir ordet «sjel» interessant nok ikke brukt bare om mennesker, men også om dyr. I forbindelse med at skapningene i havet ble frambrakt, leser vi i 1. Mosebok 1: 20 at Gud gav denne befalingen: «La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler.» Og den neste skapelsesdagen sa Gud: «La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr, etter deres slag.» — 1. Mosebok 1: 24; jevnfør 4. Mosebok 31: 28.
6. Hva kan sies om Bibelens bruk av ordet «sjel»?
6 Vi ser altså at ordet «sjel», slik det blir brukt i Bibelen, sikter til et menneske eller et dyr eller til det liv et menneske eller et dyr har. (Se rammen ovenfor.) Bibelens definisjon av ordet «sjel» er enkel og konsekvent og ikke påvirket av menneskers innviklede filosofier og overtroiske forestillinger. Siden det er tilfellet, er det nødvendig å stille et viktig spørsmål: Hva lærer Bibelen om hva som skjer med sjelen når døden inntrer?
De døde er uten bevissthet
7, 8. a) Hva viser Bibelen om hvilken tilstand de døde er i? b) Nevn noen skriftsteder som viser at sjelen kan dø.
7 Forkynneren 9: 5, 10 viser hvilken tilstand de døde er i. Vi leser der: «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket . . . er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, NO) Døden er altså en tilstand av ikke-eksistens. Salmisten skrev at når et menneske dør, «vender [han] tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». (Salme 146: 4) De døde er uvirksomme, uten bevissthet.
8 Da Gud kunngjorde dommen over Adam, sa han: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Før Gud formet Adam av støv fra jorden og gav ham liv, eksisterte ikke Adam. Da Adam døde, vendte han tilbake til den samme tilstanden. Straffen var døden — ikke overføring til en annen verden. Hvordan gikk det så med hans sjel? I Bibelen sikter ordet «sjel» ofte til selve mennesket. Så når vi sier at Adam døde, sier vi at den sjelen som het Adam, døde. Det høres kanskje merkelig ut for en som tror på sjelens udødelighet. Men Bibelen sier: «Den sjel som synder — den skal dø.» (Esekiel 18: 4) I 3. Mosebok 21: 1 står det om «en død sjel» (et «lik», NO). Og nasireerne skulle ikke komme i nærheten av «noen død sjel» («noe lik», NO). — 4. Mosebok 6: 6.
9. Hva mener Bibelen når den sier at Rakels «sjel var i ferd med å gå ut»?
9 Men hva med det som står i 1. Mosebok 35: 18 om Rakels tragiske død da hun fødte sin andre sønn? Der leser vi: «Da hennes sjel var i ferd med å gå ut (for hun døde), gav hun ham navnet Ben-Oni; men hans far kalte ham Benjamin.» Betyr dette at det var et vesen inne i Rakel som forlot kroppen da hun døde? Slett ikke. Husk at ordet «sjel» også kan sikte til det liv et menneske har. I dette tilfellet siktet Rakels «sjel» helt enkelt til hennes «liv». Av den grunn sier andre oversettelser at «hennes liv ebbet ut» (Knox’ oversettelse), eller at «hun utåndet» (NO). Det er ingenting som tyder på at en mystisk del av Rakel levde videre etter at hun var død.
10. Hva betyr det at sjelen til enkens sønn «kom tilbake i ham»?
10 I 1. Kongebok, kapittel 17, leser vi om at sønnen til en enke ble oppreist fra de døde. Elia bad over gutten, og i vers 22 står det: «Til slutt lyttet Jehova til Elias røst, slik at barnets sjel kom tilbake i ham og han ble levende.» Også her er ordet «sjel» brukt i betydningen «liv». Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier at «gutten fikk livet tilbake». Ja, det var livet, ikke en skyggeaktig skikkelse, som vendte tilbake til gutten. Dette stemmer med det Elia sa til guttens mor: «Se, sønnen din [hele personen] lever.» — 1. Kongebok 17: 23.
Hva med ånden?
11. Hvorfor kan ikke ordet «ånd» sikte til en ulegemlig del av mennesket som lever videre når mennesket dør?
11 Bibelen sier følgende om hva som skjer når et menneske dør: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord.» (Salme 146: 4) Betyr det at en ulegemlig ånd bokstavelig talt forlater legemet og lever videre etter at personen er død? Det kan ikke være tilfellet, for salmisten sier videre: «På den dagen går hans tanker til grunne.» En engelsk oversettelse sier: «All hans tenkning ender.» (The New English Bible) Hva er så ånden, og i hvilken forstand ’farer den ut’ når et menneske dør?
12. Hva ligger det i det hebraiske og det greske ordet som er oversatt med «ånd» i Bibelen?
12 Den grunnleggende betydningen av de ordene som er oversatt med «ånd» i Bibelen (hebraisk: rụach; gresk: pneuma), er «pust». I stedet for å si at «hans ånd farer ut», bruker derfor Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 ordet «utånder». Men ordet «ånd» omfatter mye mer enn bare det å puste. I 1. Mosebok 7: 22 leser vi for eksempel om den gang da mennesker og dyr omkom i den verdensomfattende vannflommen: «Alt som hadde livskraftens [kraft (eller ånd); hebraisk: rụach] pust virksom i sine nesebor, ja alt som var på det tørre land, døde.» Ordet «ånd» kan følgelig sikte til den livskraft som er virksom i alle levende skapninger, både mennesker og dyr, og som blir opprettholdt ved at de puster.
13. I hvilken forstand vender ånden tilbake til Gud når mennesket dør?
13 Hvorfor sier så Forkynneren 12: 7 at når et menneske dør, «vender støvet tilbake til jorden, slik som det var, og ånden vender tilbake til den sanne Gud, som gav den»? Betyr dette at ånden bokstavelig talt reiser gjennom rommet til det stedet hvor Gud er? Overhodet ikke. Ettersom ånden er livskraften, «vender [den] tilbake til den sanne Gud» i den forstand at ethvert håp om framtidig liv nå er helt avhengig av Gud. Det er bare Gud som kan gi et menneske ånden, eller livskraften, tilbake slik at det blir levende igjen. (Salme 104: 30) Men har Gud til hensikt å gjøre det?
«Han skal oppstå»
14. Hva sa og gjorde Jesus for å hjelpe og trøste Lasarus’ søstre etter at de hadde mistet sin bror?
14 I den lille byen Betania, omkring tre kilometer øst for Jerusalem, sørget Maria og Marta over sin brors, Lasarus’, altfor tidlige død. Jesus delte deres sorg, for han var glad i Lasarus og søstrene hans. Hvordan kunne han trøste søstrene? Ikke ved å fortelle dem en eller annen innfløkt historie, men ved å fortelle dem sannheten. Han sa ganske enkelt til Marta: «Din bror skal oppstå.» Han gikk til graven, og han oppreiste Lasarus fra de døde. Han gav livet tilbake til en mann som hadde vært død i fire dager! — Johannes 11: 18—23, 38—44.
15. Hvordan reagerte Marta på det Jesus sa og gjorde?
15 Ble Marta overrasket da Jesus sa at Lasarus skulle «oppstå»? Tydeligvis ikke, for hun svarte: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» Hun trodde allerede på oppstandelsesløftet. Jesus sa da til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 23—25) Lasarus’ mirakuløse oppstandelse styrket henne i troen og førte til at andre kom til tro. (Johannes 11: 45) Men hva menes egentlig med «oppstandelse»?
16. Hva betyr ordet «oppstandelse»?
16 Ordet «oppstandelse» er oversatt fra det greske ordet anạstasis, som bokstavelig betyr «det å stå opp igjen». Til hebraisk har man oversatt dette ordet med et uttrykk som betyr «gjenopplivning av de døde» (hebraisk: techijạth hammethịm).a Oppstandelsen innebærer altså at et menneske blir oppreist fra dødens livløse tilstand — en gjenoppretting og reaktivisering av vedkommendes livsmønster.
17. a) Hvorfor kommer det ikke til å by på noe problem for Jehova Gud og Jesus Kristus å oppreise enkeltpersoner? b) Hvilket løfte kom Jesus med angående dem som er i minnegravene?
17 Det er ikke noe problem for Jehova Gud, som har uendelig stor visdom og en fullkommen hukommelse, å oppreise et menneske fra de døde. Han kan uten vanskelighet huske de dødes livsmønster — deres personlighetstrekk, deres livshistorie og alle de små detaljene som er særegne for dem. (Job 12: 13; jevnfør Jesaja 40: 26.) Og som vi så i tilfellet med Lasarus, er Jesus Kristus både villig til og i stand til å oppreise døde. (Jevnfør Lukas 7: 11—17; 8: 40—56.) Han sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, han lovte at alle de som er i Jehovas minne, skal få en oppstandelse. Ifølge Bibelen er det tydelig at sjelen dør, og at håpet for de døde er oppstandelsen. Men milliarder av mennesker har levd og dødd. Hvem blant dem er det som er i Guds minne og vil få en oppstandelse?
18. Hvem kommer til å bli oppreist?
18 De som har fulgt en rettferdig handlemåte som Jehovas tjenere, vil bli oppreist. Men millioner av andre har dødd uten å ha vist om de ville holde seg til Jehovas rettferdige normer. Enten kjente de ikke Jehovas krav, eller så fikk de ikke tid nok til å foreta de nødvendige forandringer. Disse er også i Guds minne og vil få en oppstandelse, for Bibelen lover: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.
19. a) Hva fikk apostelen Johannes se i et syn av oppstandelsen? b) Hva er det som blir «kastet i ildsjøen», og hva betyr «ildsjøen»?
19 I et gripende syn fikk apostelen Johannes se de oppstandne stå foran Guds trone. Han skrev om det han så: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger. Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 12—14) Tenk på hva det innebærer! Alle de døde som er i Guds minne, skal bli utfridd av Hades, eller Sjeol, menneskehetens felles grav. (Salme 16: 10; Apostlenes gjerninger 2: 31) Deretter blir «døden og Hades» kastet i det som kalles «ildsjøen», og som står for fullstendig tilintetgjørelse. Menneskehetens felles grav skal opphøre å eksistere.
Enestående framtidsutsikter!
20. Hvordan kommer det til å være på jorden når millioner som nå er døde, blir oppreist?
20 Når millioner av mennesker kommer fram i oppstandelsen, vil det ikke være en øde planet de kommer tilbake til. (Jesaja 45: 18) De kommer til å våkne opp i vakre, forskjønnede omgivelser og erfare at det er blitt sørget for at de har et sted å bo, klær og rikelig med føde. (Salme 67: 6; 72: 16; Jesaja 65: 21, 22) Hvem er det som har gjort alle disse forberedelsene? Det er tydelig at det må leve mennesker i den nye verden før den jordiske oppstandelse begynner. Men hvem er de?
21, 22. Hvilke enestående framtidsutsikter har de som lever nå i «de siste dager»?
21 Oppfyllelsen av bibelske profetier viser at vi lever i «de siste dager» for denne tingenes ordning.b (2. Timoteus 3: 1) Om kort tid kommer Jehova Gud til å gripe inn i forholdene på jorden og fjerne alt det onde. (Salme 37: 10, 11; Ordspråkene 2: 21, 22) Hva kommer da til å skje med dem som trofast tjener ham?
22 Jehova kommer ikke til å tilintetgjøre de rettferdige sammen med de onde. (Salme 145: 20) Noe slikt har han aldri gjort, og han kommer heller ikke til å gjøre det når han renser jorden for all ondskap. (Jevnfør 1. Mosebok 18: 22, 23, 26.) Den siste boken i Bibelen forteller om «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål» og sier at disse kommer ut av «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 9—14) Ja, en stor skare skal overleve den store trengsel, hvor den nåværende onde verden blir tilintetgjort, og de får komme inn i Guds nye verden. Der vil den lydige menneskehet få mulighet til å dra full nytte av den vidunderlige foranstaltning Gud har truffet for å utfri menneskeheten av synden og døden. (Åpenbaringen 22: 1, 2) De som tilhører den ’store skare’, må følgelig ikke dø i det hele tatt. For noen enestående framtidsutsikter!
Et liv uten døden
23, 24. Hva må du gjøre hvis du ønsker å oppnå et liv uten døden i paradiset her på jorden?
23 Kan vi ha tillit til dette storslagne håpet? Absolutt! Jesus Kristus viste selv at det skulle komme en tid da folk skulle fortsette å leve, uten noen gang å dø. Like før han oppreiste sin venn Lasarus fra de døde, sa han til Marta: «Enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø.» — Johannes 11: 26.
24 Ønsker du å leve evig i paradiset her på jorden? Lengter du etter å treffe dine døde kjære igjen? «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig,» sier apostelen Johannes. (1. Johannes 2: 17) Tiden er nå inne til å lære hva Guds vilje er, og bestemme seg for å leve i harmoni med den. Da kan du, sammen med millioner av andre som allerede gjør Guds vilje, oppnå evig liv i paradiset her på jorden.
[Fotnote]
a Ordet «oppstandelse» forekommer ikke i De hebraiske skrifter, men oppstandelseshåpet kommer tydelig fram i Job 14: 13, Daniel 12: 13 og Hosea 13: 14.
b Se Kunnskap som fører til evig liv, sidene 98—107, utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.
Husker du?
◻ Hva er den grunnleggende betydningen av det hebraiske og det greske ordet som er oversatt med «sjel»?
◻ Hva skjer med sjelen når døden inntrer?
◻ Hva er ifølge Bibelen håpet for de døde?
◻ Hvilke enestående framtidsutsikter har trofaste mennesker i dag?
[Ramme på side 15]
Ordet «sjel» brukt om en skapnings liv
Noen ganger sikter ordet «sjel» til det liv et menneske eller et dyr har. Dette forandrer ikke den bibelske definisjon av ordet «sjel» — at ordet står for et menneske eller et dyr. La oss illustrere det: Vi sier at noen er i live, og mener da at han er et levende menneske. Vi kan også si at han har liv. På samme måte kan vi si at et levende menneske er en sjel. Og så lenge det lever, kan vi også si at «sjel» er noe det har.
Gud sa for eksempel til Moses: «Alle de menn som jaget din sjel, er døde.» Det er tydelig at Moses’ fiender var ute etter å ta hans liv. (2. Mosebok 4: 19; jevnfør Josva 9: 24; Ordspråkene 12: 10.) Jesus brukte ordet på en lignende måte da han sa: «Menneskesønnen . . . er kommet for å . . . gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matteus 20: 28; jevnfør 10: 28.) I hvert av disse tilfellene står ordet «sjel» for «en skapnings liv».
[Bilder på side 15]
De er alle sjeler
[Rettigheter]
Kolibri: U.S. Fish and Wildlife Service, Washington, D.C./Dean Biggins
[Bilde på side 17]
Jesus viste at håpet for de døde er oppstandelsen
[Bilde på side 18]
«Enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø.» — Johannes 11: 26