Hva betyr Johannes 5: 28, 29? Det sies der, ifølge EN: «Alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» Det Jesus sa her, må forstås i lys av den åpenbaringen han senere gav til Johannes. (Se Åpenbaringen 20: 12, 13, som er sitert ovenfor.) Både de som tidligere har gjort godt, og de som tidligere har praktisert onde ting, vil bli «dømt etter sine gjerninger». Det syn som går ut på at folk skal dømmes på grunnlag av de gjerninger de har gjort i det livet de er ferdig med, er ikke i samsvar med Romerne 6: 7: «Den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.» (NV) Det ville også være ufornuftig å oppreise folk bare for å tilintetgjøre dem. Vi må derfor forstå det slik at Jesus i Johannes 5: 28, 29a peker framover til oppstandelsen, mens han i resten av vers 29 uttaler seg om utfallet etter at de oppstandne er blitt løftet opp til menneskelig fullkommenhet og så dømt.

Hvem vil den jordiske oppstandelse omfatte?

Joh. 5: 28, 29: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravene, NV], skal høre hans [Jesu] røst. De skal komme fram.» (Det greske ordet som er oversatt med «minnegravene» i NV, er ikke flertallsformen av tạfos [grav, et enkelt gravsted] eller haides [gravtilstanden, døde menneskers felles grav, ofte oversatt med «dødsriket»], men er dativ flertall av mnemeion [minne, minnegravsted]. Det fremhever at minnet om den avdøde blir bevart. De som er slettet av Guds minne i Gehenna fordi de har begått utilgivelige synder, vil ikke bli oppreist, men de som er i Guds minne, vil bli oppreist og få anledning til å leve evig. — Matt. 10: 28, NV; Mark. 3: 29; Hebr. 10: 26; Mal. 3: 16.)