Hva Bibelen sier

Hvordan bør man se på den katolske messe?

GUDFRYKTIGE katolikker er enig med pave Johannes Paul II, som ifølge The New York Times nylig «stadfestet at kirken anser det som synd hvis en katolikk ikke deltar i feiringen av messen». Hva er messen? Stemmer den katolske kirkes syn overens med Bibelen på dette punktet?

Den katolske presten Martin J. Scott beskriver messen på følgende måte i boken Things Catholics Are Asked About: «Messen er Kristi legemes og blods ublodige offer. Golgata var Kristi blodige offer. Messen er i alt vesentlig det samme offer som korsofferet. Dette er ingen billedlig uttrykksmåte, metafor eller overdrivelse.» Han sier også: «Messen hevdes å bringe Guds Sønn ned på våre altere og frambære Ham som et offer for Guddommen.»

Er messen i harmoni med Bibelen?

Oppriktige katolikker tror at messen er basert på Bibelens lære. Som bevis peker de på Jesu ord under det som vanligvis kalles den siste nattverd. Da Jesus gav sine apostler brød og vin, sa han om brødet: «Dette er mitt legeme.» Da han snakket om vinen, sa han: «Dette er mitt blod.» (Matteus 26: 26—28)a Katolikkene tror at Jesus forvandlet brødet og vinen til sitt legeme og blod i bokstavelig forstand da han uttalte disse ordene. Men oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (1967) sier: «Vi bør ikke ta ordene ’dette er mitt legeme’ eller ’dette er mitt blod’ altfor bokstavelig. . . . For i uttrykk som ’skurdtiden er verdens ende’ (Mt 13,39) eller ’jeg er det sanne vintre’ (Joh 15,1) betyr [verbet «å være»] bare ’å stå for’ eller ’representere’.» Til og med dette autoritative oppslagsverket innrømmer altså at ordlyden i Matteus 26: 26—28 ikke beviser at brødet og vinen ble forvandlet til Jesu bokstavelige legeme og blod ved den siste nattverd.

Det er kanskje noen som husker at Jesus en gang sa: «Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen . . . Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, han får evig liv.» (Johannes 6: 51, 54) Noen av dem som hørte på Jesus, tok det han sa, bokstavelig og ble rystet. (Johannes 6: 60) Men forvandlet Jesus sitt legeme til brød ved den anledningen? Så visst ikke! Han mente det ikke bokstavelig. Han sammenlignet seg selv med brød fordi han skulle gi menneskeheten liv gjennom sitt offer. Johannes 6: 35, 40 viser tydelig at man skulle spise og drikke ved å vise tro på Jesus Kristus.

Ettersom messen er et av de viktigste sakramentene i den katolske kirke, skulle man kanskje tro at den har sin støtte i Skriften. Det har den ikke. The Catholic Encyclopedia (1913-utgaven) forklarte hvorfor: «Hovedkilden til vårt dogme er . . . tradisjonen, som fra de tidligste tider har forkynt at messeofferet tjener til bønnhørelse.» Ja, den romersk-katolske messe er basert på tradisjonen, ikke på Bibelen.

Uansett hvor oppriktig man følger en tradisjon, er en tradisjon som er i strid med Bibelen, noe Gud ikke kan godkjenne. Jesus bebreidet de religiøse lederne på sin tid og sa: «Dere [har] satt Guds ord ut av kraft med deres tradisjon.» (Matteus 15: 6) Ettersom Jesus satte Guds Ord høyt, skal vi nå se nærmere på læren om messen i lys av De hellige skrifter.

Hvor mange ganger kan Kristus ofres?

Den katolske kirke lærer at Jesus blir ofret hver gang messen blir feiret, men fastholder at Jesus ikke dør i bokstavelig forstand, og at offeret er ublodig. Støtter Bibelen et slikt syn? Legg merke til hva Hebreerne 10: 12, 14 sier: «[Jesus] har frembåret ett eneste offer for synden, og derpå for alltid tatt sete ved Guds høyre. For med ett eneste offer har han for alltid ført dem som han helliger, til fullkommen frelse.»

Men en oppriktig katolikk vil kanskje innvende: «Må ikke Jesus ofre seg selv mange ganger? Vi synder jo gang på gang.» Bibelen svarer ved å si om Kristus: «Heller ikke var det for å ofre seg gang på gang.» Og: «Han [har] åpenbart seg én gang for alle, nå ved tidenes ende, for å ofre seg selv, og derved gjøre synden til intet.» (Hebreerne 9: 25, 26) Legg merke til at det stod at Kristus ikke skulle «ofre seg gang på gang». Apostelen Paulus forklarer hvorfor i Romerne 5: 19: «Som de mange er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig, slik skal også de mange bli rettferdige gjennom en enkelt manns lydighet.» Adams ene ulydighetshandling førte til at vi alle ble underlagt døden, mens Jesu ene gjenløsningsoffer la grunnlaget for at alle som viser tro på det, kan få sine synder tilgitt nå og oppnå evig liv i framtiden.

Spiller det egentlig noen rolle om Jesus ble ofret én gang, eller om han blir ofret flere ganger? Det er et spørsmål om verdsettelse av verdien av Jesu gjenløsningsoffer. Det er den største gaven som noen gang er blitt gitt — en gave som er så verdifull, så fullkommen, at det aldri vil være behov for å gi en slik gave på nytt.

Det er klart at Jesu offer fortjener å minnes. Men det er forskjell på å minnes en begivenhet og å gjenta den. Et ektepar som for eksempel feirer sin bryllupsdag, minnes den dagen da de giftet seg, uten å gjenta seremonien rent bokstavelig. Hvert år feirer Jehovas vitner årsdagen for Jesu død på den måten Jesus befalte — ikke ved å ofre ham, men ved «å minnes» ham. (Lukas 22: 19) Dessuten bestreber disse kristne menneskene seg i løpet av hele året på å framelske et nært forhold til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus ved å bringe sitt liv, sine handlinger og sine trosoppfatninger i harmoni med De hellige skrifter.

For å kunne gjøre det må de i mange tilfeller gjøre forandringer i sin tenkemåte. Men Jehovas vitner gleder seg over å vite at hvis de holder seg lojalt til Guds Ord i stedet for til menneskers tradisjoner, vil de bli velsignet. Og hvis de viser tro på Jesu utgytte blod, som ble utøst én gang for alle for nesten to tusen år siden, vil det rense dem fra all synd. — 1. Johannes 1: 8, 9.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Messen i St. Giles (detalj)

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY