-
Sederaften — og frelseVakttårnet – 1990 | 15. februar
-
-
13, 14. Hvordan er Jesu blod livreddende og nødvendig for frelsen? (Efeserne 1: 13)
13 Også i vår tid er frelse forbundet med blod — Jesu utgytte blod. Da «påsken, jødenes høytid, var nær» i år 32 e.Kr., sa Jesus til en stor tilhørerskare: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk.» (Johannes 6: 4, 54, 55) Alle hans jødiske tilhørere må ha tenkt på den forestående påsken og det at et lams blod ble anvendt i Egypt.
14 Ved denne anledning snakket ikke Jesus om de symbolene som blir benyttet ved Herrens aftensmåltid. Denne nye minnehøytiden for de kristne ble ikke innstiftet før et år senere. Ikke engang de apostlene som hørte Jesus i år 32 e.Kr., visste derfor noe om den. Men Jesus pekte likevel på at hans blod var en nødvendighet i forbindelse med evig frelse. Paulus forklarer: «I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde.» (Efeserne 1: 7) Bare ved å få tilgivelse på grunnlag av Jesu blod kan vi oppnå evig liv.
-
-
Sederaften — og frelseVakttårnet – 1990 | 15. februar
-
-
15. Hvilken frelse og hvilke privilegier kunne hebreerne i Egypt oppnå, og hva kunne de ikke oppnå? (1. Korinter 10: 1—5)
15 I fortidens Egypt var det bare mulig å oppnå en begrenset frelse. Ingen av dem som drog ut av Egypt, ventet å få evig liv etter utvandringen. Gud utnevnte riktignok levittene til å være prester for folket, og noen fra Juda stamme ble midlertidige konger, men alle disse menneskene ville komme til å dø. (Apostlenes gjerninger 2: 29; Hebreerne 7: 11, 23, 27) Den ’store flokk av alle slags folk’ som også drog ut av Egypt, hadde ikke slike privilegier, men de kunne ha håp om å nå fram til det lovte land sammen med hebreerne og leve et normalt liv i tilbedelse av Gud. Jehovas førkristne vitner hadde likevel et grunnlag for å håpe at de i sin tid ville kunne oppnå evig liv på jorden, hvor det var Guds hensikt at menneskene skulle leve. Dette harmonerer med Jesu løfte i Johannes 6: 54.
16. Hva slags frelse kunne Guds tjenere i fortiden håpe å oppnå i framtiden?
16 Gud benyttet noen av sine tjenere i fortiden til å skrive ned inspirerte ord om at jorden er blitt skapt til å være bebodd, og at rettskafne mennesker skulle leve på den i all evighet. (Salme 37: 9—11, NW; Ordspråkene 2: 21, 22, NW; Jesaja 45: 18, EN) Men hvordan kunne sanne tilbedere oppnå en slik frelse hvis de døde? Ved at Gud gjenreiser dem til liv på jorden. Job gav for eksempel uttrykk for at han håpet at han skulle bli husket og kalt tilbake til livet. (Job 14: 13—15; Daniel 12: 13) Det er derfor tydelig at én form for frelse gjelder evig liv på jorden. — Matteus 11: 11.
-