Hva er sannheten om Betlehem og julen?
«HVIS vi tenker på den mystikk som er knyttet til Betlehem, kan vi ikke unngå at det dukker opp spørsmål og tvil.» — Bethlehem av Maria Teresa Petrozzi.
’Hvorfor det?’ spør du kanskje. Når alt kommer til alt, er jo de forskjellige trosoppfatningene angående julen og de stedene som er knyttet til disse trosoppfatningene, basert på fakta. Ja, er de egentlig det?
Når ble han født?
Om Jesu fødselsdag spør Maria Teresa Petrozzi: «Nøyaktig når ble Forløseren født? Det hadde vært interessant å vite ikke bare året, men også måneden, dagen og timen. Men dette er det umulig for oss å finne ut helt nøyaktig.» Denne oppfatningen støttes av New Catholic Encyclopedia, som sier: «Det er kun mulig å fastslå Jesu fødselsdag omtrentlig.» Verket sier om den dagen som tradisjonelt knyttes til Jesu fødsel: «Den 25. desember svarer ikke til Jesu fødsel, men til den festen som kalles Natalis Solis Invicti, den romerske solfest ved solverv.»
Så vil du kanskje spørre: ’Hvis Jesus ikke ble født den 25. desember, når ble han da født?’ I Matteus, kapitlene 26 og 27, kommer det fram at Jesus døde under jødenes påskefest, som begynte den 1. april i år 33 e.Kr. Dessuten forteller Lukas at Jesus var om lag 30 år gammel da han begynte sin tjeneste. Ettersom hans jordiske tjeneste varte tre og et halvt år, var han omtrent 33 og et halvt år gammel ved sin død. Kristus ville ha fylt 34 år seks måneder senere, det vil si omkring den 1. oktober. Hvis vi teller tilbake for å se når Jesus ble født, kommer vi derfor ikke til den 25. desember eller den 6. januar, men til den 1. oktober år 2 f.Kr.
Det er også verdt å merke seg at Betlehem og omland i desember har vintervær med kulde, isnende regnbyger og noen ganger snø. Gjeterne er ikke ute med hjordene sine om natten på den tiden av året. Dette er ikke noe nytt værfenomen. Bibelen forteller at judakongen Jojakim «oppholdt seg i vinterhuset, for det var i den niende måneden [kislev, som svarer til november—desember], og ilden brant i fyrfatet foran ham». (Jeremia 36: 22) Han trengte ilden for å holde varmen. I Esra 10: 9, 13 finner vi et sikkert bevis for at måneden kislev var ’regntiden’, da det ikke var vær for å holde seg utendørs. Alt dette tyder på at værforholdene i Betlehem i desember ikke passer med Bibelens beskrivelse av de begivenheter som er knyttet til Jesu Kristi fødsel. — Lukas 2: 8—11.
Hvor ble han født?
Hva er det korrekte syn på det sted som var med og gav støtet til Krimkrigen (1853—1856), hvis ’blodige kamper’ krevde over 100 000 franske soldaters liv? Ble Jesus virkelig født der?
For det første nevner ikke Bibelen det nøyaktige sted for Jesu fødsel. Matteus og Lukas bekrefter at Jesu fødsel oppfylte den messianske profeti i Mika 5: 1, der det ble forutsagt at den «mann som skal være hersker over Israel» og «har sitt opphav i gammel tid», skulle komme fra Betlehem. (Matteus 2: 1, 5; Lukas 2: 4) Begge evangelieberetninger nevner kun det viktigste, nemlig at Jesus ble født i Betlehem og, ifølge Lukas, at barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. — Lukas 2: 7.
Hvorfor tilføyde evangelieskribentene ikke flere detaljer? Maria Teresa Petrozzi bemerker: «Evangelistene unnlater å nevne disse detaljene, øyensynlig fordi de oppfatter dem som betydningsløse.» Ja, det er tydelig at Jesus selv ikke betraktet detaljer om sin fødsel som spesielt betydningsfulle, for ikke en eneste gang finner vi sitater der han nevner sin fødsel eller nøyaktig hvor den fant sted. Selv om han ble født i Betlehem, betraktet han ikke denne byen som sitt hjemsted, men området Galilea blir omtalt som hans «hjemtrakt». — Markus 6: 1, 3, 4, NW; Matteus 2: 4, 5; 13: 54, NW.
Hvis vi leser Johannes 7: 40—42, viser det seg at folk i sin alminnelighet var uvitende om hvor han var født; de trodde han var født i Galilea: «Da sa noen: ’Messias kommer vel ikke fra Galilea?’» På grunnlag av det som er nedskrevet i Johannes 7: 41, konkluderer boken The Church of the Nativity, Bethlehem: «Det at slike diskusjoner oppstod, motbeviser ikke det faktum at Kristus ble født i Betlehem; det viser bare at mange av hans omgangsfeller ikke var klar over det.»
Det er tydelig at Jesus ikke utbasunerte detaljer om sin fødsel mens han var på jorden. Han la ikke noen vekt på sitt fødested. Men hva er da grunnlaget for den oppfatning at Josef tok Maria med seg til «Fødselsgrotten» da hun skulle føde?
Petrozzi innrømmer oppriktig: «Det er umulig å vite med sikkerhet om den er en av de talløse naturlige grotter som finnes i Betlehems omegn, eller om den ble benyttet som stall i et vertshus. Ifølge tradisjonen, som går tilbake til første halvdel av det andre århundre, er det imidlertid helt klart at den ble brukt som stall.» — Uthevet av oss.
Kun tradisjon
Maria Teresa Petrozzi, R. W. Hamilton og flere andre som har studert Betlehems historie, påpeker at det var Justinus martyr i det andre århundre etter Kristus som først hevdet at Jesus ble født i en grotte, men han spesifiserte ikke hvilken. Hamilton konkluderer om Justinus martyrs uttalelse: «Dette er kun en randbemerkning, og det å anta at Sankt Justinus hadde en bestemt grotte i tankene, eller til og med at han tenkte på den nåværende Fødselsgrotten, vil være å legge for stor betydning i et enkelt ord.»
Hamilton skriver i en fotnote: «En beskrivelse av Jesu fødsel som finnes i den apokryfiske ’Jakobs bok’ eller ’protevangelium’, og som er skrevet omtrent samtidig, omtaler også en grotte, men ifølge denne beskrivelsen ligger den et stykke fra Betlehem. I den grad denne beretningen har noen historisk verdi, antyder den at tradisjonen på det tidspunkt ikke var blitt knyttet til et bestemt sted, og i hvert fall ikke til Fødselsgrotten.»
Origenes og Evsebios, som var religiøse skribenter i det tredje århundre, knytter denne tradisjonen, slik den da var kjent, til et bestemt sted. Hamilton argumenterer: «Så snart historien var blitt knyttet til en bestemt grotte, var det usannsynlig at den skulle bli knyttet til andre grotter; vi kan derfor trygt trekke den slutning at den grotten som ble vist fram for besøkende kort tid etter 200 e.Kr., var identisk med den nåværende Fødselsgrotten.»
W. H. Bartlett kom i sin bok Walks About the City and Environs of Jerusalem (1842) med følgende antagelse om denne grotten: «Den tradisjon som sier at dette er vår Frelsers fødested, er svært gammel. Den nevnes allerede av Sankt Hieronymus, som levde og døde i en grotte i nærheten. Likevel er plasseringen lite sannsynlig, for selv om det noen ganger hender at grotter blir brukt til staller i Palestina, ligger denne dypere under jorden enn det som ville være egnet for et slikt formål; og når vi dessuten tar i betraktning den tendens munker har til å knytte bemerkelsesverdige bibelske hendelser til grotter, kanskje på grunn av det inntrykk slike steder gjør, så er det all grunn til å anta at dette ikke kan være det rette stedet.»
Hvilke konklusjoner kan vi trekke av det historiske bevismateriale som finnes, og viktigere, av det bibelske faktum at verken Jesus eller disiplene hans tilla fødestedet hans noen betydning? Vi vet at da dronning Helena, mor til Konstantin den store, i 326 e.Kr. fastsatte stedet for Fødselskirken, baserte hun seg på det Hamilton kaller ’gammel tradisjon’. Hun baserte seg ikke på historiske eller bibelske beviser.
Dette får oss til å trekke den konklusjon at Jesu fødested er ukjent. Men er det da logisk av de troende å legge ut på pilegrimsreiser til slike steder som Fødselsgrotten og vise dem ære? Hvis dette virkelig var nødvendig for de kristne, ville ikke da Jesus selv ha fortalt sine disipler om denne forpliktelsen eller sagt at han ønsket at de skulle gjøre dette? Ville det ikke da ha stått i Bibelen, slik at alle mennesker kunne lese det? Fordi det ikke finnes slike uttalelser i Bibelen, gjør vi klokt i å prøve å finne ut hvilke uttalelser Jesus faktisk kom med om hva de kristne skulle feire til minne om ham.
Uansett hvor mye vi leter, finner vi at den eneste begivenhet de kristne skulle feire minnet om, generasjon etter generasjon, var hans offerdød. Han døde om våren, kort tid etter at han hadde feiret sitt siste påskemåltid sammen med sine disipler. Ved den anledningen befalte han sine trofaste disipler å holde et symbolsk måltid der de skulle bruke usyret brød, i likhet med jødisk matzoth-brød, og rødvin. Angående denne seremonien, som første gang fant sted den 1. april 33 e.Kr., befalte han: «Gjør dette til minne om meg.» — Lukas 22: 19, 20.
I lydighet mot denne bibelske befalingen fra Jesus selv feirer Jehovas vitner verden over hvert år høytiden til minne om Jesu offerdød. De holder ikke denne kristne sammenkomsten i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem, for Jesus nevnte ikke noe om det. Men over hele verden samles de i sine Rikets saler og i andre passende lokaler på sitt hjemsted. Den neste feiringen vil finne sted etter solnedgang den 30. mars 1991. Vi inviterer deg til å være til stede i den Rikets sal som ligger nærmest hjemmet ditt.
For å kunne være til stede ved denne viktige feiringen i lydighet mot Jesu befaling trenger du verken å reise til Jerusalem eller Betlehem. Verken Jesus eller disiplene hans la vekt på bestemte steder i den kristne tilbedelse. Tvert imot sa Jesus følgende til en samaritansk kvinne som konsentrerte sin tilbedelse om Garisim, et fjell i Samaria, nord for Jerusalem: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.» — Johannes 4: 21, 23.
De som tilber Faderen i ånd og sannhet, er ikke avhengig av spesielle steder, slik som Betlehem, eller gjenstander, for eksempel bilder, i tilbedelsen. Apostelen Paulus sa: «Vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen. For vi lever i tro, uten å se.» — 2. Korinter 5: 6, 7.
Men, tenker du kanskje, hvordan kan jeg tilbe Gud på en måte som han godkjenner? Det kan du godt spørre om neste gang Jehovas vitner ringer på hos deg.
[Bilde på side 5]
Om vinteren kan det legge seg snø på bakken nær Betlehem. Er det sannsynlig at gjeterne ville sove utendørs sammen med sauene sine?
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.
[Bilder på side 7]
Fødselskirken i Betlehem og grotten under den
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.
[Rettigheter]
Garo Nalbandian