Hvordan Det sinaittiske manuskript ble reddet

DET SINAITTISKE MANUSKRIPT eller Codex Sinaiticus er blitt omtalt som «den mest betydningsfulle, mest spennende og mest verdifulle bok som finnes». Dette blir ikke sagt bare fordi den er minst 1600 år gammel, men fordi den utgjør et svært viktig ledd i samlingen av bibelhåndskrifter. Hvordan Tischendorf gjenoppdaget dette bibelhåndskriftet for litt over hundre år siden, er en fascinerende beretning.

Konstantin von Tischendorf ble født i Sachsen i 1815 og studerte gresk ved universitetet i Leipzig. Under studiene foruroliget det ham at kjente tyske teologer ved sin historisk-kritiske bibelforskning forsøkte å bevise at de kristne greske skrifter ikke var autentiske. Tischendorf var imidlertid overbevist om at et studium av gamle håndskrifter ville bevise Bibelens ekthet. Han bestemte seg derfor for å undersøke alle kjente bibelhåndskrifter på egen hånd og håpet å komme over nye underveis.

Etter at han i fire år hadde gjennomsøkt Europas beste biblioteker, kom han i mai 1844 til St. Katarinaklostret, som ligger cirka 1400 meter over Rødehavet i Sinai. For å komme opp til munkenes festningslignende tilfluktssted ble han heist opp i en kurv, som var festet til et reip gjennom en åpning i muren.

VERDIFULLE FUNN

Han fikk tillatelse til å lete igjennom de tre bibliotekene i noen dager, men fant ikke noe. Da han stod på farten til å dra, fikk han øye på det han hadde lett etter — gamle pergamenter! De lå i en stor kurv i forhallen til hovedbiblioteket. Bibliotekaren fortalte ham at de skulle brennes. To fulle kurver var allerede blitt brent. Tischendorf ble svært overrasket da han blant disse pergamentene fant 129 blad av det eldste håndskriftet han noen gang hadde sett. Det var en gresk oversettelse av deler av de hebraiske skrifter. Han fikk 43 blad, men de resterende ble holdt tilbake.

Tischendorf besøkte klostret på nytt i 1853. Han fant imidlertid bare et fragment av 1. Mosebok fra det samme bibelhåndskriftet fra det fjerde århundre. Han var overbevist om «at bibelhåndskriftet opprinnelig hadde inneholdt hele Det gamle testamente, men at størsteparten av det var blitt ødelagt for lenge siden». Hele bibelhåndskriftet bestod sannsynligvis av 730 blad. Det var skrevet på gresk med uncialskrift (store bokstaver) på pergament av fint saue- og geiteskinn.

Seks år senere besøkte Tischendorf munkene ved Sinai for tredje gang. Den kvelden han skulle reise, viste noen ham tilfeldigvis de bladene han hadde reddet fra å bli brent 15 år tidligere, og ikke bare det, men han fikk også se mange andre. De utgjorde de samlede kristne greske skrifter og deler av den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter.

Tischendorf fikk tillatelse til å ta med seg håndskriftene til Kairo for å kopiere dem og siden ta dem med til tsaren av Russland som en gave fra munkene. I dag er de utstilt i British Museum sammen med Det alexandrinske manuskript. De første 43 bladene befinner seg i universitetsbiblioteket i Leipzig i Den tyske demokratiske republikken.

Vi bør være Tischendorf takknemlig for at han brukte sitt liv og sine evner til å lete etter gamle bibelhåndskrifter; særlig fordi han reddet det omfattende sinaittiske manuskript fra å bli tilintetgjort. Men vår største takk går til Jehova Gud, som har sørget for at hans Ord er blitt bevart så nøyaktig til gagn for oss i dag.

[Ramme på side 30]

Bruk av kodeksen

Symbolet for Det sinaittiske manuskript er den hebraiske bokstaven א. Denne kodeksen bekrefter nøyaktigheten av nyere bibelhåndskrifter som er skrevet på papyrus. Den hjelper også dagens bibelforskere til å påpeke feil som har sneket seg inn i nyere avskrifter.

Ett eksempel har vi i Johannes 1: 18 (NW), hvor det står: «Intet menneske har noensinne sett Gud; den enbårne gud som har plassen foran Faderens bryst, er den som har forklart ham.» Fotnoten i «New World Translation of the Holy Scriptures» viser at Det sinaittiske manuskript og andre gamle bibelhåndskrifter støtter gjengivelsen «den enbårne gud» framfor den alternative gjengivelsen «den enbårne Sønn». Henvisningen א^c i fotnoten viser også at en korrigering i denne kodeksen støtter gjeninnføringen av den bestemte artikkelen i «den enbårne gud». Jesu Kristi stilling er unik, slik dette skriftstedet bekrefter.

[Bilder på side 31]

St. Katarinaklostret ved foten av Sinai-fjellet. [Innfelt] Biblioteket i dag

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 31]

Med velvillig tillatelse av British Museum, London