Jesu liv og tjeneste

Jesus helbreder en blindfødt mann

DA JØDENE forsøker å steine Jesus mens han er i templet, skjuler han seg for dem og unnslipper. Men han forlater ikke Jerusalem. Senere, på sabbaten, går Jesus og disiplene omkring i byen og får se en mann som har vært blind fra fødselen av. «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» spør disiplene Jesus.

Kanskje tror disiplene, slik som noen rabbinere, at et menneske kan synde i sin mors liv. Men Jesus svarer: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» Mannen er ikke blitt blind som følge av at han selv eller foreldrene hans har begått en spesiell feil eller synd. Det at det første menneske, Adam, syndet, førte til at alle mennesker ble ufullkomne, og de kan derfor bli født blinde eller få andre defekter. Defekten hos denne mannen gir Jesus anledning til å gjøre Guds gjerninger åpenbare.

Jesus understreker hvor viktig det er å gjøre disse gjerningene. «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg,» sier han. «Det kommer en natt, da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Snart vil Jesus dø og bli innhyllet i gravens mørke, hvor han ikke lenger kan gjøre noe. I mellomtiden er han en kilde til opplysning for verden.

Da Jesus har sagt dette, spytter han på jorden og lager en deig. Han smører denne deigen på den blinde mannens øyne og sier: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Mannen gjør som Jesus sier, og blir helbredet, slik at han ser. Hvor glad han er når han kommer tilbake og kan se for første gang i sitt liv!

Naboene hans og andre som kjenner ham, er forbløffet. «Er ikke dette han som satt og tigget?» spør de. Noen sier at det er han, men andre kan ikke tro det og sier: «Nei, han bare ligner.» Men mannen sier: «Det er meg.»

«Hvordan ble øynene dine åpnet?» spør folk.

«En som heter Jesus, laget en deig av jord og smurte på øynene mine. Så sa han at jeg skulle gå til Siloa og vaske meg. Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.»

«Hvor er denne mannen?» spør de.

«Jeg vet ikke,» svarer han.

Folk fører nå denne mannen, som hadde vært blind, til sine religiøse ledere, fariseerne. De spør også om hvordan han har fått synet. «Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg,» forteller mannen.

Fariseerne burde virkelig glede seg sammen med tiggeren som er blitt helbredet! Men isteden fordømmer de Jesus. «Denne mannen er ikke fra Gud,» sier de. Hvorfor sier de dette? Fordi «han ikke holder sabbaten». Men andre fariseere sier: «Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som han?» Så det er uenighet blant dem.

De spør derfor mannen: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?»

«Han er en profet,» svarer han.

Fariseerne nekter å tro dette. De er overbevist om at Jesus og denne mannen må ha en hemmelig avtale om å narre folk. For å løse saken sender de derfor bud på tiggerens foreldre for å spørre dem. Johannes 8: 59; 9: 1—18.

◆ Hva var grunnen til at mannen var blind, og hva var ikke grunnen?

◆ Hva er den natten da ingen kan arbeide?

◆ Hvordan reagerer de som kjenner mannen, etter at han er blitt helbredet?

◆ Hvorfor ble fariseerne uenige når det gjaldt mannens helbredelse?