ANDREAS
[fra en gr. rot som betyr «mann»; trolig: mandig].
Bror til Simon Peter; sønn av Jona (Johannes). (Mt 4: 18; 16: 17) Andreas kom fra byen Betsaida, men bodde sammen med Simon i Kapernaum på den tiden da Jesus kalte dem til å bli «menneskefiskere». (Mr 1: 16, 17, 21, 29; Joh 1: 44) Begge byene lå på nordsiden av Galilea-sjøen, hvor de to brødrene drev fiske sammen med Jakob og Johannes. – Mt 4: 18; Mr 1: 16; Lu 5: 10.
Andreas var først en disippel av døperen Johannes. (Joh 1: 35, 40) Om høsten i år 29 e.v.t. befant han seg i Betania på østsiden av Jordan og hørte døperen Johannes kalle Jesus «Guds Lam». (Joh 1: 29) Sammen med en annen disippel (sannsynligvis Johannes) ble han med Jesus dit hvor han holdt til, og ble snart overbevist om at han hadde funnet Messias. Han gikk deretter til sin bror Simon, fortalte ham om dette og førte ham til Jesus. (Joh 1: 36–41) De to brødrene vendte tilbake til sin virksomhet som fiskere, men mellom seks måneder og et år senere, etter at døperen Johannes var blitt arrestert, oppfordret Jesus dem og Jakob og Johannes til å bli «menneskefiskere». De forlot straks garnene sine og begynte å følge Jesus. (Mt 4: 18–20; Mr 1: 14, 16–20) Med tiden ble de alle fire apostler, og det er verdt å legge merke til at i alle listene over apostlene blir Andreas nevnt blant de fire første. – Mt 10: 2; Mr 3: 18; Lu 6: 14.
Deretter blir Andreas bare omtalt sporadisk. Han og Filip snakker med Jesus om hvordan det kunne skaffes mat til en folkemengde på omkring 5000 menn, og Andreas kommer med et forslag som han selv synes er av liten praktisk verdi, angående noe mat som er tilgjengelig. (Joh 6: 8, 9) På den tiden da de feirer den siste påsken, kommer Filip til Andreas for å be om råd i forbindelse med at noen grekere anmoder om å få treffe Jesus, og de to går så sammen til Jesus for å drøfte saken med ham. (Joh 12: 20–22) Andreas er blant de fire på Oljeberget som spør Jesus om hvilket tegn som skulle avmerke avslutningen på den nåværende tingenes ordning. (Mr 13: 3) Siste gang Andreas blir nevnt ved navn, er kort tid etter Jesu himmelfart. – Apg 1: 13.