FRYGIA

(Frỵgia).

Et land eller et område i den sentrale delen av Lilleasia. Frygias geografiske grenser varierte sterkt i årenes løp, og det er derfor vanskelig å beskrive områdets utstrekning nøyaktig med mindre man refererer til en bestemt periode. I det første århundre var Frygia et område som hørte til de romerske provinsene Galatia og Asia; det lå i høylandet nord for Taurus-fjellene og strakte seg fra elven Halys i øst til elvene Hermos’ og Maiandros’ øvre løp i vest. Apostelen Paulus reiste gjennom deler av Frygia på i hvert fall to av sine reiser. – Apg 16: 6; 18: 23; 19: 1.

Det er en alminnelig oppfatning at frygerne utvandret fra Trakia henimot slutten av det andre årtusen f.v.t. og oppnådde herredømmet over en stor del av det sentrale og det vestlige Lilleasia nord for Taurus-fjellene, fra elven Halys til Egeerhavet. Arkeologiske vitnesbyrd tyder på at deres hovedstad var Gordion, og at kong Midas var en av deres mest fremtredende herskere. Et bemerkelsesverdig trekk ved de gamle frygernes religion var dyrkelsen av en morgudinne (Rhea Kybele).

Den vestlige delen av Frygia ble underlagt attalidekongene i Pergamon. Dette riket ble til den romerske provinsen Asia, men den sørøstlige delen av det blir ofte omtalt som det asiatiske Frygia. (Se ASIA.) Galatias konge hersket over den østligste delen av Frygia, som til sist kom til å utgjøre en del av den romerske provinsen Galatia. Denne østlige delen blir noen ganger kalt det galatiske Frygia; den lå nord for Pisidia og nordvest for Lykaonia. Avhengig av skribentens synspunkt og det aktuelle tidspunkt kan Antiokia og Ikonium kalles frygiske byer, selv om Antiokia ofte blir forbundet med Pisidia og Ikonium med Lykaonia. – Apg 13: 14; se ANTIOKIA nr. 2; IKONIUM.

Blant dem som bodde i Frygia, var det mange jøder. At de hadde slått seg ned her, skyldtes blant annet at de var blitt oppmuntret til det av de selevkidske herskerne i Syria. Ifølge Josefus flyttet Antiokhos III (223–187 f.v.t.) «to tusen jødiske familier med deres eiendeler fra Mesopotamia og Babylonia» til Lydia og Frygia for å stabilisere forholdene blant den opprørske befolkningen der. (Jewish Antiquities, XII, 149 [iii, 4]) Det var tydeligvis fortsatt mange jøder i Lilleasia under romerne. På pinsedagen i år 33 var det jøder i Jerusalem fra «distriktet Asia og Frygia og Pamfylia». – Apg 2: 9, 10.

På sin andre misjonsreise drog Paulus og hans reisefeller mot nordvest gjennom Kilikia og Lykaonia og kom «gjennom Frygia og Galatia-landet, fordi de av den hellige ånd var blitt forbudt å tale ordet i distriktet Asia». (Apg 15: 41; 16: 1–6) De reiste derfor gjennom den østlige delen av det gamle Frygia (som på Paulus’ tid var det galatiske Frygia), men i stedet for å fortsette mot vest gjennom provinsen Asia (hvor det asiatiske Frygia lå) reiste de mot nord i retning av provinsen Bitynia og deretter mot vest til Troas.

På sin tredje misjonsreise kom Paulus gjennom både det galatiske og det asiatiske Frygia. Han forlot Antiokia i Pisidia og «drog fra sted til sted gjennom Galatia-landet og Frygia». (Apg 18: 23) Beretningen sier også at han «drog gjennom de indre delene av landet og kom ned til Efesos» ved Egeerhavet. (Apg 19: 1) Han tok tydeligvis ikke den viktigste landeveien til Efesos, som gikk gjennom Lykos-dalen og forbi de frygiske byene Laodikea, Kolossai og Hierapolis (Kol 2: 1; 4: 13), men tok i stedet en mer direkte, nordligere vei. – Se KOLOSSAI.