Hvem vil innføre sann rettferdighet?
«Skal ikke hele jordens Dommer gjøre det som er rettferdig?» — 1. MOSEBOK 18: 25, The Holy Bible in Modern English av Ferrar Fenton.
1, 2. Hvordan reagerer mange på den vedvarende urettferdigheten?
DU ER sannsynligvis klar over at urettferdigheten dessverre florerer. Hvordan reagerer du på den vedvarende urettferdigheten?
2 Noen reagerer ved å tvile på at det finnes en rettferdig Gud. De hevder kanskje at de er agnostikere. Du har sannsynligvis hørt den betegnelsen. Den sikter til en som mener at ’mennesket ikke kan vite noe om det oversanselige, f.eks. om Guds eksistens’. Det var biologen Thomas H. Huxley, som levde på 1800-tallet og var en forkjemper for Darwins evolusjonsteori, som først brukte ordet «agnostisk» i den betydningen.a
3, 4. Hva er bakgrunnen for ordet «agnostisk»?
3 Men hvor avledet Huxley betegnelsen «agnostisk» fra? Han støttet seg i virkeligheten til et uttrykk som ble brukt i en annen betydning av en advokat i det første århundre, apostelen Paulus. Han brukte dette ordet i en av historiens mest kjente taler. Denne talen har betydning også for oss i dag, for den gir oss et solid grunnlag for å vite hvordan og når rettferdighet for alle vil være en realitet, og også hvordan vi personlig kan høste gagn av det.
4 Ordet «agnostisk» («ukjent») ble tatt fra Paulus’ omtale av et alter med innskriften «For en ukjent Gud». Denne korte talen ble skrevet ned av legen Lukas i det 17. kapittel av den historiske boken Apostlenes gjerninger. I begynnelsen av kapitlet blir det fortalt hvorfor Paulus befant seg i Aten. På side 6 kan du lese Lukas’ innledende opplysninger og hele Paulus’ tale.
5. Hvordan var rammen rundt Paulus’ tale til atenerne? (Les Apostlenes gjerninger 17: 16—31.)
5 Paulus’ tale er virkelig kraftfull og fortjener at vi gransker den nøye. Vi som lever i en tid preget av grov urettferdighet, kan lære mye av den. Legg først merke til rammen rundt Paulus’ tale, som det blir tegnet et bilde av i Apostlenes gjerninger 17: 16—21. Atenerne var stolte over å bo i et berømt undervisningssenter hvor Sokrates, Platon og Aristoteles hadde vært lærere. Aten var også en svært religiøs by. Overalt kunne Paulus se gudebilder — av krigsguden Ares eller Mars, av Zevs, av Asklepios, legekunstens gud, av den voldsomme havguden Poseidon og av Dionysos, Atene, Eros og andre.
6. Hvordan er det der hvor du bor, sammenlignet med det Paulus så i Aten?
6 Men hva om Paulus hadde sett litt nærmere på den byen eller det området hvor du bor? Han ville kanskje ha oppdaget mange gudebilder eller religiøse statuer; det gjelder uten tvil også land i kristenheten. I land utenfor kristenheten ville han ha sett enda flere. En håndbok sier: «Indiske guder er monogame til forskjell fra sine løsaktige greske ’brødre’, og noen av de mest imponerende evner var knyttet til deres kvinnelige ledsagere . . . Det finnes uten å overdrive millioner av guder som har tilknytning til alle sider ved livet og naturen.»
7. Hvordan var de gamle greske gudene?
7 Mange greske guder ble fremstilt som smålige og svært umoralske. Det ville ha vært en skam for mennesker å ha en slik oppførsel, ja, i de fleste land ville det ha vært straffbart. Du har derfor all grunn til å spørre hva slags rettferdighet grekerne på den tiden kunne vente seg fra slike guder. Likevel så Paulus at atenerne nærte spesiell hengivenhet for dem. Fylt av rettferdig overbevisning begynte han å fortelle om de opphøyde sannheter i den sanne kristendom.
Tilhørerne — en utfordring
8. a) Hvilken tro og hvilke synspunkter hadde epikureerne? b) Hva trodde stoikerne?
8 Noen jøder og grekere lyttet med interesse, men hvordan ville de innflytelsesrike epikureiske og stoiske filosofene reagere? Du vil oppdage at de forestillinger de hadde, på mange måter var svært lik alminnelige oppfatninger i vår tid, også slike oppfatninger som de unge blir innpodet på skolen. Epikureerne anbefalte en levemåte som gikk ut på å oppnå så mange nytelser som mulig, spesielt på det mentale plan. Deres filosofi, som gikk ut på å «spise og drikke, for i morgen dør vi», røpet mangel på prinsippfasthet og dyder. (1. Korinter 15: 32) De trodde ikke at det var guder som hadde skapt universet. De mente isteden at livet var blitt til ved en tilfeldighet i et mekanisk univers, og at gudene ikke var interessert i menneskene. Hva så med stoikerne? De la vekt på logikk og trodde at materie og kraft var grunnleggende prinsipper i universet. Stoikerne trodde ikke på en personlig Gud, men hadde visse forestillinger om en upersonlig guddom. De mente også at menneskenes anliggender var bestemt av skjebnen.
9. Hvorfor stod Paulus her overfor en utfordring som forkynner?
9 Hvordan reagerte disse filosofene på Paulus’ offentlige undervisning? Atenerne var på denne tiden kjennetegnet av nysgjerrighet og intellektuelt hovmod, og disse filosofene begynte å diskutere med Paulus. Til slutt tok de ham med til Areopagos. Ovenfor torget i Aten, men nedenfor det kneisende Akropolis, lå en høyde som var oppkalt etter krigsguden Mars eller Ares. Den ble derfor kalt Marshøyden eller Areopagos. I gammel tid trådte en rett eller et råd sammen her. Det kan derfor godt være at Paulus ble ført fram for en domstol, kanskje med utsyn til det imponerende Akropolis med sine statuer og templer, deriblant det berømte Parthenon. Noen mener at apostelen var i fare, siden det ifølge romersk lov var forbudt å innføre nye guder. Men selv om Paulus ble ført til Areopagos utelukkende for å redegjøre for sin tro eller for å vise hvorvidt han var en kvalifisert lærer, stod han overfor en imponerende forsamling. Ville han klare å formidle sitt livsviktige budskap uten å støte dem fra seg?
10. På hvilken taktfull måte innledet Paulus sin tale?
10 Legg merke til hvor taktfullt og klokt Paulus innledet sin tale, slik det fremgår av Apostlenes gjerninger 17: 22, 23. Noen av tilhørerne kan ha oppfattet det som rosende omtale da han snakket om hvor religiøse atenerne var, og hvor mange gudebilder de hadde. Paulus angrep dem ikke for deres polyteisme. Han henledet isteden oppmerksomheten på et alter som han hadde lagt merke til, og som var viet til «en ukjent Gud». Historiske vitnesbyrd bekrefter at det fantes slike altere, noe som burde styrke vår tillit til Lukas’ beretning. Paulus tok utgangspunkt i dette alteret. Atenerne satte kunnskap og fornuft høyt. Likevel innrømmet de at det fantes en gud som var «ukjent» (gresk: aʹgno·stos) for dem. Det var derfor bare rimelig at de lot Paulus forklare dem hvem denne guden var. Hvem kunne vel motsi et slikt resonnement?
Er det umulig å lære Gud å kjenne?
11. Hvordan fikk Paulus sine tilhørere til å tenke på den sanne Gud?
11 Hvem var så denne ’ukjente Gud’? Det var han som hadde skapt verden og alt som er i den. Ingen vil benekte at det finnes et univers, og at det finnes planter, dyr og mennesker. Den makt og intelligens, ja, visdom, som åpenbarer seg i alt dette, viser at det er et resultat av en vis og mektig Skaper, ikke at det er blitt til ved en tilfeldighet. Paulus’ måte å resonnere på er om mulig enda mer berettiget i dag. — Åpenbaringen 4: 11; 10: 6.
12, 13. Hvilke vitnesbyrd fra vår tid støtter Paulus’ poeng?
12 Den britiske astronomen sir Bernard Lovell skrev nylig om hvor utrolig komplisert selv de enkleste livsformene på jorden er. Han drøftet også sannsynligheten for at liv kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Han trakk følgende konklusjon: «Sannsynligheten for at . . . et av de minste proteinmolekylene skulle ha blitt dannet ved en tilfeldighet, er ufattelig liten. Den er i virkeligheten lik null innenfor de grenser for tid og rom vi her snakker om.» — In the Centre of Immensities.
13 Eller tenk på det andre ytterpunktet — universet. Astronomene har tatt i bruk elektroniske innretninger for å studere dets opprinnelse. Hva har de kommet fram til? Robert Jastrow skrev: «Vi ser nå de astronomiske vitnesbyrd som leder til et bibelsk syn på verdens opprinnelse.» «For den vitenskapsmann som har vært salig i sin tro på fornuftens krefter, slutter hele historien som et mareritt. Han har gradvis beseiret uvitenhetens berg og skal akkurat i triumf bestige den aller høyeste toppen. Men når han så krabber opp på den siste avsatsen, hilses han av en skare teologer [personer som tror på skapelsen] som har sittet der i århundrer.» — God and the Astronomers; jevnfør Salme 19: 1.
14. Hvilket logisk resonnement støttet Paulus uttalelse om at Gud ikke bor i menneskelagde templer?
14 Vi skjønner derfor hvor korrekt Paulus’ uttalelse i Apostlenes gjerninger 17: 24 er, og det fører oss videre i hans tankerekke, i vers 25. Denne mektige Gud, som kunne skape «verden og alt som er i den», er selvfølgelig større enn det materielle univers. (Hebreerne 3: 4) Det ville derfor være ufornuftig å tro at han skulle bo i templer, spesielt templer som var bygd av slike som åpent innrømmet at han var «ukjent» for dem. Hvilket kraftig poeng var det ikke Paulus her slo fast for disse filosofene, som kanskje i det samme øyeblikk kunne betrakte de mange templene i bakgrunnen like ovenfor! — 1. Kongebok 8: 27; Jesaja 66: 1.
15. a) Hvorfor hadde Paulus’ tilhørere Atene i tankene? b) Hvilken konklusjon kan trekkes på bakgrunn av at Gud er Giveren?
15 Paulus’ tilhørere dyrket sannsynligvis en statue av sin skytsgudinne, Atene, på Akropolis. Den opphøyde Atene i Parthenon var laget av elfenben og gull. En annen statue av Atene var 20 meter høy og kunne ses fra skipene ute på havet. Det ble dessuten sagt at det gudebildet som var kjent som Atene Polias, hadde falt ned fra himmelen, og folk kom regelmessig med en ny, håndlaget kappe til denne statuen. Men hvis den Gud som disse menneskene ikke kjente, var den Høyeste og hadde skapt universet, hvorfor skulle han da trenge ting som menneskene kom til ham med? Han gir oss det vi trenger: «liv», «ånde», slik at vi kan opprettholde livet, og «alle ting», deriblant solen, regnet og de fruktbare markene som gir oss føde. (Apostlenes gjerninger 14: 15—17; Matteus 5: 45) Det er han som er Giveren; det er menneskene som tar imot de gaver han gir. Giveren er selvfølgelig ikke avhengig av dem som tar imot.
Alle mennesker stammer fra ett menneske
16. Hva hevdet Paulus når det gjaldt menneskenes opprinnelse?
16 Deretter, i Apostlenes gjerninger 17: 26, framholder Paulus en sannhet som mange burde tenke over, spesielt i betraktning av all den rasediskriminering som forekommer i vår tid. Han sa at Skaperen «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden». Tanken om at menneskeslekten utgjorde en enhet eller et brorskap (med de følger det måtte få for rettferdigheten), var noe disse mennene burde overveie, for atenerne hevdet at de var av en spesiell herkomst som skilte dem ut fra resten av menneskeheten. Paulus godtok derimot beretningen i 1. Mosebok om det første mennesket, Adam, som ble stamfar til alle mennesker. (Romerne 5: 12; 1. Korinter 15: 45—49) Men du lurer kanskje på om en slik oppfatning kan godtas i vår moderne, vitenskapelige tidsalder.
17. a) Hvordan støtter vitnesbyrd fra vår tid det Paulus uttalte? b) Hva kan på bakgrunn av dette sies om en rettferdig behandling?
17 Evolusjonsteorien hevder at mennesket utviklet seg på forskjellige steder og på forskjellige måter. Men i begynnelsen av 1988 fikk artikkelen «På leting etter Adam og Eva» all spalteplass i den vitenskapelige delen av bladet Newsweek. Artikkelen henledet oppmerksomheten på den nyeste utviklingen innen genetikken. Selv om ikke alle vitenskapsmenn er enig i det, noe vi heller ikke kan vente, er det stadig mer som tyder på at alle mennesker har den samme genetiske stamfar. Siden vi alle er søsken, slik Bibelen for lang tid siden sa, burde det ikke da være rettferdighet for alle? Burde ikke alle ha rett til en rettferdig behandling, uten hensyn til hudfarge, hårtype eller andre ytre trekk? (1. Mosebok 11: 1; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Men det gjenstår fremdeles å få svar på hvordan og når rettferdige forhold vil bli innført over hele jorden.
18. Hva lå til grunn for Paulus’ uttalelse om hvordan Gud handlet med menneskene?
18 I vers 26 pekte Paulus videre på at vi kunne vente at Skaperen hadde en vilje eller rettferdig hensikt med menneskene. Apostelen Paulus kjente til at da Gud handlet med Israels nasjon, gav han påbud om hvor de skulle bo, og hvilken behandling de kunne vente å få av andre nasjoner. (2. Mosebok 23: 31, 32; 4. Mosebok 34: 1—12; 5. Mosebok 32: 49—52) De stolte menneskene som lyttet til Paulus, kunne selvfølgelig i første rekke ha anvendt hans uttalelser på seg selv. Men enten de visste det eller ikke, hadde Jehova Gud profetisk gitt uttrykk for sin vilje med hensyn til når, eller på hvilket tidspunkt i historien, Hellas skulle bli den femte store verdensmakten. (Daniel 7: 6; 8: 5—8, 21; 11: 2, 3) Er det ikke fornuftig av mennesker å la seg undervise av Ham som til og med kan lede nasjonene dit han vil?
19. Hvorfor er Paulus’ uttalelse i Apostlenes gjerninger 17: 27 fornuftig?
19 Gud har ikke latt oss være uvitende om ham, slik at vi famler rundt i blinde. Han gav både atenerne og oss et grunnlag for å lære om ham. Paulus skrev senere i Romerne 1: 20: «For [Guds] usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» Gud er derfor ikke langt borte fra oss hvis vi ønsker å finne ham og lære ham å kjenne. — Apostlenes gjerninger 17: 27.
20. Hvorfor er det sant at «det er i [Gud] vi lever, beveger oss og er til»?
20 Verdsettelse bør være drivkraften, slik Apostlenes gjerninger 17: 28 viser. Gud har gitt oss livet. Vi er ikke bare ganske enkelt i live, slik for eksempel et tre er det. Vi er i stand til å bevege oss, noe de fleste dyr også er. Er vi ikke glad for det? Men Paulus går enda lenger. Vi er fornuftutstyrte vesener med en personlighet. Gud har skapt oss med en hjerne som setter oss i stand til å tenke, til å forstå abstrakte begreper (for eksempel sann rettferdighet) og til å håpe — ja, til å se fram til at Guds vilje skal skje i framtiden. Du skjønner sikkert at Paulus var klar over at det ville være vanskelig for de epikureiske og stoiske filosofene å godta dette. For å hjelpe dem siterte han noen greske diktere som de kjente og respekterte, og som i tråd med dette hadde sagt: «For vi er [er også, EN] hans slekt.»
21. Hvilken innvirkning bør det ha på oss at vi er Guds slekt eller avkom?
21 Hvis folk forstår at vi er Guds, den Høyestes, slekt, at vi er frembrakt av ham, er det bare på sin plass at de ser hen til ham for å få retningslinjer for hvordan de skal leve. Det mot Paulus la for dagen der han stod i skyggen av Akropolis, er virkelig beundringsverdig. Han argumenterte frimodig for at Skaperen selvfølgelig er større enn alle menneskelagde statuer, også den som var laget av gull og elfenben, og som befant seg i Parthenon. Alle som godtar Paulus’ uttalelse, må på lignende måte erkjenne at Gud ikke kan sammenlignes med de livløse gudebilder som folk i vår tid dyrker. — Jesaja 40: 18—26.
22. Hvordan kommer anger inn i bildet når det gjelder det å få oppleve rettferdige forhold?
22 Dette er ikke bare et teknisk faktum som vi kan godta intellektuelt og så fortsette å leve som før. Paulus gjorde det klart i vers 30: «Disse uvitenhetens tider [da man trodde at Gud var et ynkelig gudebilde, eller at han ville bli tilbedt gjennom et slikt] har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om [angre, NW].» Når Paulus på denne måten bygger opp til en kraftfull avslutning, introduserer han et overraskende poeng — anger! Så hvis vi ser hen til Gud som den som skal innføre rettferdige forhold, betyr det at vi må angre. Hva krever det av oss? Og hvordan vil Gud sørge for rettferdighet for alle?
[Fotnote]
a I likhet med mange i vår tid la Huxley merke til urettferdigheten i kristenheten. I en avhandling om agnostisisme skrev han: «Hvis vi hadde kunnet se . . . den flom av hykleri og grusomhet, løgn, nedslakting og krenkelser av enhver menneskelig forpliktelse som har vellet fram fra denne kilden i løpet av de kristne nasjoners historie, ville våre verste forestillinger om helvete ha bleknet i forhold til et slikt syn.»
Kan du svare?
◻ Hvordan var situasjonen på det religiøse område da Paulus var i Aten, og hvilken lignende situasjon eksisterer i vår tid?
◻ På hvilke måter er Gud større enn alle falske guder som ble dyrket i Aten på Paulus’ tid?
◻ Hvilken grunnleggende sannhet angående den måten Gud skapte den menneskelige rase på, viser at det burde være rettferdighet for alle?
◻ Hvordan bør menneskene reagere når de får kjennskap til Guds storhet?
[Ramme på side 6]
Rettferdighet for alle — Apostlenes gjerninger, kapittel 17
«16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet over å se at byen var full av avgudsbilder. 17 Han talte i synagogen med jødene og dem som trodde på jødenes Gud, og med dem han hver dag traff på torget. 18 Noen av de epikureiske og stoiske filosofer diskuterte også med ham, og noen sa: ’Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?’ Men andre mente: ’Han er visst en som forkynner fremmede guder.’ Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. 19 De tok da Paulus med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: ’Kan vi få vite hva det er for slags ny lære du kommer med? 20 For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om.’ 21 Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt.
22 Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa:
Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: ’For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Heller ikke trenger han noe av det menneskers hender kan tjene ham med. Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting. 26 Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: ’For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.»
[Ramme på side 7]
Universet ble skapt
I 1980 skrev dr. John A. O’Keefe ved NASA (USAs sentraladministrasjon for sivil flyteknisk forskning og romvirksomhet): «Jeg støtter Jastrows oppfatning at moderne astronomi har funnet pålitelige vitnesbyrd om at universet ble skapt for omkring 15—20 milliarder år siden. . . . Jeg finner det rørende å se hvordan bevisene for en skapelse . . . kommer så tydelig til uttrykk i alt det som omgir oss: klippene, himmelen, radiobølgene og de grunnleggende fysiske lover.»
[Ramme på side 9]
«På leting etter Adam og Eva»
Under denne tittelen stod det blant annet i en artikkel i Newsweek: «Den erfarne arkeologen Richard Leakey uttalte i 1977: ’Det moderne menneske ble ikke til på et bestemt sted.’ Men nå heller genetikerne til en annen oppfatning . . . ’Hvis denne oppfatningen er riktig, noe jeg er villig til å sette penger på, er den svært, svært betydningsfull,’ sier Stephen Jay Gould, som er paleontolog og skribent ved Harvard universitet. ’Den hjelper oss til å bli klar over at alle mennesker, uansett ytre forskjeller, virkelig tilhører en bestemt helhet som ble til på ett bestemt sted for kort tid siden. Det finnes et slags biologisk brorskap som er langt mer dyptgående enn vi noen gang har trodd.’» — 11. januar 1988.