Fast bestemt på å avlegge et grundig vitnesbyrd
«Han påla oss . . . å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd.» — APG. 10: 42.
1. Hvilket oppdrag framhevet Peter da han talte til Kornelius?
DEN italienske offiseren samlet sine slektninger og venner, og de opplevde noe som ble et vendepunkt når det gjaldt Guds måte å handle med menneskene på. Denne gudfryktige mannen var Kornelius. Apostelen Peter fortalte dem som var samlet hos Kornelius, at apostlene hadde fått påbud om «å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd» om Jesus. Peters vitnesbyrd gav svært gode resultater. Uomskårne ikke-jøder fikk Guds ånd, ble døpt og fikk mulighet til å bli konger i himmelen sammen med Jesus. Ja, det at Peter avla et grundig vitnesbyrd, førte virkelig til store ting! — Apg. 10: 22, 34—48.
2. Hvordan vet vi at påbudet om å avlegge vitnesbyrd ikke bare gjaldt de tolv apostlene?
2 Dette skjedde i år 36. Omkring to år tidligere opplevde en innbitt motstander av kristendommen noe som forandret hans liv. Saulus fra Tarsus var på vei til Damaskus da Jesus viste seg for ham og sa: «Gå inn i byen, og det vil bli sagt deg hva du må gjøre.» Jesus forsikret disippelen Ananias om at Saulus skulle komme til å avlegge vitnesbyrd for «nasjonene så vel som [for] konger og Israels sønner». (Les Apostlenes gjerninger 9: 3—6, 13—20.) Da Ananias var hos Saulus, sa han: «Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å lære hans vilje å kjenne og til å se Den Rettferdige . . . , for du skal bli et vitne for ham overfor alle mennesker.» (Apg. 22: 12—16) Hvor alvorlig tok Saulus, som senere ble kjent som Paulus, dette forkynnelsesoppdraget?
Han avla virkelig et grundig vitnesbyrd!
3. a) Hva skal vi nå fokusere på? b) Hvordan er de eldste i Efesos et godt eksempel ved den måten de reagerte på da Paulus sendte bud etter dem?
3 Det ville være interessant å studere i detalj alt det Paulus deretter gjorde, men la oss nå fokusere på en tale som han holdt omkring år 56, og som er gjengitt i Apostlenes gjerninger, kapittel 20. Paulus holdt denne talen mot slutten av sin tredje misjonsreise. Han hadde gått i land i Milet, en havneby ved Egeerhavet, og hadde sendt bud etter de eldste fra menigheten i Efesos. Efesos lå omkring fem mil unna i luftlinje, men strekningen var lengre på de svingete veiene. Du kan sikkert forestille deg hvor spente de eldste i Efesos må ha blitt da Paulus sendte bud etter dem. (Jevnfør Ordspråkene 10: 28.) Men de måtte jo ordne seg slik at de kunne reise til Milet. Måtte noen av dem ta seg fri fra arbeidet eller stenge forretningen sin? Mange kristne i vår tid tar slike skritt fordi de ikke vil gå glipp av noen del av sitt årlige områdestevne.
4. Hva var det Paulus hadde holdt på med da han var i Efesos i noen år?
4 Hva tror du Paulus gjorde i Milet i de tre—fire dagene som gikk før de eldste kom? Hva ville du ha gjort? (Jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 16, 17.) Paulus’ tale til de eldste fra Efesos gir oss en indikasjon på hva han gjorde. I denne talen snakket han om hva livet hans hadde dreid seg om i årenes løp, blant annet da han tidligere var i Efesos. (Les Apostlenes gjerninger 20: 18—21.) Uten frykt for å bli motsagt sa han: «Dere vet godt hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til distriktet Asia, . . . avla et grundig vitnesbyrd.» Ja, han var fast bestemt på å utføre det oppdraget han hadde fått av Jesus. Hvordan gjorde han dette i Efesos? Én måte var å forkynne for jøder og gjøre det der det var mulig å treffe mange. Lukas forteller at da Paulus var i Efesos omkring årene 52—55, ’holdt han foredrag og talte overbevisende’ i synagogen. Da jødene «fortsatte å forherde seg og ikke trodde», fortsatte Paulus å forkynne, men konsentrerte seg nå om andre mennesker og andre steder i byen. Slik fikk han avlagt vitnesbyrd for både jøder og grekere i denne store byen. — Apg. 19: 1, 8, 9.
5, 6. Hvordan kan vi være sikker på at Paulus forkynte for ikke-troende når han underviste fra hus til hus?
5 Noen som ble kristne, ble med tiden kvalifisert til å bli eldste, og det var dem Paulus talte til i Milet. Paulus minnet dem om hva han hadde gjort: «Jeg [unnlot] ikke . . . å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus.» Noen i vår tid har hevdet at Paulus her bare snakket om å foreta hyrdebesøk hos troende. Men det stemmer ikke. Da han sa at han ’underviste offentlig og fra hus til hus’, siktet han først og fremst til forkynnelse blant ikke-troende. Det framgår av det neste han sa: «Jeg avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og for grekere om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus.» Det er tydelig at Paulus hadde forkynt for ikke-troende, som trengte å angre og å komme til tro på Jesus. — Apg. 20: 20, 21.
6 I en omfattende analyse av De kristne greske skrifter sier en bibelkommentator om Apostlenes gjerninger 20: 20: «Paulus hadde tilbrakt tre år i Efesos. Han besøkte hvert eneste hus eller forkynte iallfall for alle menneskene der (vers 26). Her finner vi den bibelske hjemmel både for evangelisering fra hus til hus og for den forkynnelse som foregår ved offentlige møter.» Enten Paulus bokstavelig talt hadde besøkt hvert eneste hus, eller ikke, så ville han ikke at de eldste fra Efesos skulle glemme hvordan han hadde avlagt vitnesbyrd, og hvilke resultater det hadde gitt. Lukas skrev: «Alle som bodde i distriktet Asia, hørte Herrens ord, både jøder og grekere.» (Apg. 19: 10) Men hvordan kunne «alle» i Asia ha hørt budskapet, og hva kan vi trekke ut av dette når det gjelder vår forkynnelse?
7. Hvordan fikk Paulus’ forkynnelse sannsynligvis innvirkning på flere enn dem han forkynte direkte for?
7 Det at Paulus forkynte på offentlige steder og fra hus til hus, førte til at mange hørte budskapet hans. Tror du det er sannsynlig at alle som hørte budskapet, ble værende i Efesos — at ingen flyttet til andre steder for å drive forretning, være i nærheten av slektninger eller komme bort fra storbyens kav og mas? Neppe. I vår tid er det mange som har flyttet av slike grunner, og det har kanskje du også. I det første århundre var det dessuten mange fra andre steder som besøkte Efesos av sosiale eller forretningsmessige grunner. Mens de var der, kan de ha truffet Paulus eller hørt ham forkynne. Hva gjorde de sannsynligvis da de kom hjem? De som hadde tatt imot sannheten, forkynte sikkert. Andre, som ikke ble troende, snakket sannsynligvis også om hva de hadde hørt mens de var i Efesos. På den måten fikk slektninger, naboer eller kunder høre om sannheten, og noen kan ha tatt imot den. (Jevnfør Markus 5: 14.) Hva antyder dette om hva det kan føre til at du avlegger et grundig vitnesbyrd?
8. Hvordan kan folk i hele «distriktet Asia» ha fått høre om sannheten?
8 Om sin tidligere forkynnelse i Efesos skrev Paulus at ’en stor dør som førte til virksomhet, var blitt åpnet for ham’. (1. Kor. 16: 8, 9) Hvilken dør var dette, og hvordan var den blitt åpnet for ham? Det at Paulus hadde fortsatt å utføre tjeneste i Efesos, førte til at det gode budskap ble utbredt. Tenk på Kolossai, Laodikea og Hierapolis, tre byer som lå lenger inne i landet enn Efesos. Paulus besøkte aldri disse byene, men det gode budskap nådde dit. Epafras var fra det området. (Kol. 2: 1; 4: 12, 13) Hadde Epafras hørt Paulus forkynne i Efesos — var det slik han var blitt en kristen? Det sier ikke Bibelen noe om. Men da Epafras gjorde sannheten kjent i det området han var fra, kan han ha representert Paulus. (Kol. 1: 7) Det kristne budskap kan også ha nådd slike byer som Filadelfia, Sardes og Tyatira i løpet av de årene Paulus forkynte i Efesos.
9. a) Hvilket inderlig ønske hadde Paulus? b) Hvordan lyder årsteksten for 2009?
9 På bakgrunn av alt dette visste de eldste fra Efesos at Paulus virkelig hadde sine ord i behold da han sa: «Jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus, å avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.» Det er dette verset vår oppmuntrende og motiverende årstekst for 2009 er hentet fra. Den lyder: ’Avlegg et grundig vitnesbyrd om det gode budskap.’ — Apg. 20: 24.
Et grundig vitnesbyrd i vår tid
10. Hvordan vet vi at også vi må avlegge et grundig vitnesbyrd?
10 Påbudet om «å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd» skulle komme til å gjelde flere enn apostlene. Da den oppstandne Jesus talte til noen disipler — sannsynligvis omkring 500 — som var samlet i Galilea, gav han dem denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Denne befalingen gjelder alle sanne kristne i vår tid, slik det framgår av Jesu ord: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 19, 20.
11. Hvilket viktig arbeid er Jehovas vitner kjent for?
11 Nidkjære kristne fortsetter å følge denne befalingen og går inn for å «avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap». En viktig metode er hus-til-hus-forkynnelse, som Paulus nevnte i sin tale til de eldste fra Efesos. I en bok fra 2007 om virkningsfullt misjonsarbeid skriver David G. Stewart jr.: «Når det gjelder å inspirere medlemmene til å delta i misjonsarbeid, har Jehovas vitners praktiske, konkrete fokus vist seg langt mer effektfullt enn vage, teoretiske [oppfordringer fra prekestoler]. For mange Jehovas vitner er det å snakke med andre om sin tro noe av det de liker aller best å gjøre.» Hva har dette ført til? «I 1999 var det bare to til fire prosent av dem jeg spurte i to østeuropeiske hovedsteder, som svarte at de noen gang var blitt kontaktet av misjonærer fra Siste Dagers Hellige, eller ’mormonene’. Over 70 prosent svarte at de var blitt personlig kontaktet av Jehovas vitner; mange var blitt det en rekke ganger.»
12. a) Hvorfor besøker vi folk i distriktet vårt «en rekke ganger»? b) Kan du fortelle en opplevelse om en som forandret holdning til budskapet?
12 Mye av det samme kan kanskje sies om folk i det området hvor du bor. Du har sannsynligvis bidratt til det. Når du har forkynt fra hus til hus og «personlig kontaktet» folk, har du snakket med menn, kvinner og ungdommer ved dørene. Noen har kanskje ikke lyttet til budskapet selv om de er blitt kontaktet «en rekke ganger». Andre har kanskje lyttet en kort stund når du har lest et skriftsted for dem eller delt en bibelsk tanke med dem. Men i andre tilfeller har du kunnet avlegge et fint vitnesbyrd med det resultat at noen har reagert positivt på budskapet. Alle disse reaksjonene er mulige når vi ’avlegger et grundig vitnesbyrd om det gode budskap’. Som du sikkert vet, finnes det utallige eksempler på at noen som er blitt kontaktet «en rekke ganger» og har vist liten interesse, senere har forandret seg. Kanskje det skjedde noe med dem eller en av deres nærmeste som åpnet deres sinn og hjerte for sannheten. Nå er de våre brødre og søstre. Gi derfor ikke opp, selv om du i den senere tid ikke har funnet mange som vil lytte. Vi venter ikke at alle skal komme i sannheten. Men det Gud venter av oss, er at vi flittig og iherdig fortsetter å avlegge et grundig vitnesbyrd.
Resultater som vi kanskje ikke kjenner til
13. Hvordan kan vår forkynnelse gi resultater som vi kanskje ikke kjenner til?
13 Det var ikke bare dem Paulus direkte hjalp til å bli kristne, som hans forkynnelse fikk betydning for. Slik kan det også være i vårt tilfelle. Vi går inn for å delta regelmessig i hus-til-hus-arbeidet og forkynne for så mange vi kan. Vi snakker med naboer, kolleger, skolekamerater og slektninger om det gode budskap. Kjenner vi til alle resultatene? I noen tilfeller blir det kanskje raskt gode resultater. I andre tilfeller kan det være at sannhetens såkorn blir liggende en tid uten at noe skjer, men at de så slår rot i noens hjerte og vokser. Selv om dette ikke skjer, kan det være at mennesker vi forkynner for, snakker med andre om det vi har sagt, om hva vi tror, og om hvordan vi oppfører oss. Ja, uten å være klar over det gjør de det kanskje mulig for sannhetens såkorn å falle i god jord andre steder.
14, 15. Hva førte en brors forkynnelse til?
14 Her er et eksempel som illustrerer dette. Ryan og hans kone, Mandi, bor i Florida i USA. Ryan forkynte uformelt for en mann han jobbet sammen med. Den måten Ryan kledde seg på og uttrykte seg på, gjorde inntrykk på mannen, som hadde hinduisk bakgrunn. I samtalene tok Ryan opp slike emner som oppstandelsen og de dødes tilstand. En januarkveld spurte mannen sin kone, Jodi, hva hun visste om Jehovas vitner. Hun var katolikk, og hun sa at det eneste hun forbandt med vitnene, var at de «forkynner fra dør til dør». Jodi søkte så på «Jehovas vitner» på Internett, og da fant hun nettstedet vårt, www.watchtower.org. I noen måneder leste Jodi stoff som finnes på dette nettstedet, deriblant Bibelen og artikler som var av interesse.
15 Etter en tid traff Jodi og Mandi hverandre, for begge var sykepleiere. Mandi var glad for å kunne gi Jodi svar på spørsmålene hennes. Senere hadde de det som Jodi kaller en samtale om «alt fra Adam til Harmageddon». Jodi tok imot tilbudet om et hjemmebibelstudium. Hun begynte snart å gå på møtene i Rikets sal. I oktober ble hun udøpt forkynner, og i februar ble hun døpt. Hun skriver: «Nå som jeg kjenner sannheten, er livet mitt svært lykkelig og meningsfylt.»
16. Hva illustrerer det som en bror i Florida opplevde?
16 Ryan hadde ingen anelse om at det at han forkynte for én, ville føre til at en annen kom i sannheten. Men i dette tilfellet fikk han etter hvert vite hva det hadde ført til at han var bestemt på å «avlegge et grundig vitnesbyrd». Når du forkynner for noen fra hus til hus, på arbeidsplassen, på skolen eller i en uformell sammenheng, kan det være at det åpner muligheten for at andre enn den du snakker med, blir kjent med sannheten, uten at du vet om det. Akkurat som Paulus ikke hadde full kjennskap til hvordan hans forkynnelse hadde båret frukt i «distriktet Asia», kjenner kanskje heller ikke du til alle de gode resultatene av at du avlegger et grundig vitnesbyrd. (Les Apostlenes gjerninger 23: 11; 28: 23.) Men det er svært viktig at du fortsetter å forkynne!
17. Hva er du fast bestemt på å gjøre i 2009?
17 Måtte vi alle i 2009 ta vårt oppdrag alvorlig ved å forkynne fra hus til hus og på andre måter. Da vil vi ha en holdning som ligner på den Paulus gav uttrykk for da han sa: «Jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus, å avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.»
Hva svarer du?
• Hvordan avla apostlene Peter og Paulus og andre i den første kristne menighet et grundig vitnesbyrd?
• Hvorfor kan vår forkynnelse få langt større virkning enn vi vet om?
• Hva er årsteksten for 2009, og hvorfor synes du at den passer godt?
[Uthevet tekst på side 19]
Årsteksten for 2009 lyder: ’Avlegg et grundig vitnesbyrd om det gode budskap.’ — Apg. 20: 24.
[Bilde på side 17]
De eldste fra Efesos visste at Paulus pleide å forkynne fra hus til hus
[Bilde på side 18]
Hvilke vidtrekkende resultater kan ditt grundige vitnesbyrd gi?