«La Jehovas vilje skje»

1–4. Hvorfor drar Paulus til Jerusalem, og hva venter ham der?

I MILET tar Paulus og Lukas en tårevåt avskjed med de eldste fra Efesos. Det er ikke lett å forlate dem, for de har blitt så glad i dem. De to misjonærene står på båtdekket. I bagasjen har de det de trenger til reisen. De har også med de pengene som er samlet inn til fattige kristne i Judea, og ser fram til å få overlevert denne gaven.

² En mild bris fyller seilene, og båten forlater den travle havnen. De to mennene og de sju som reiser sammen med dem, ser på de triste ansiktene til brødrene inne på land. (Apg 20:4, 14, 15) De vinker helt til de ikke kan se dem lenger.

³ Paulus har hatt et nært samarbeid med de eldste i Efesos i omkring tre år. Men nå er han på vei til Jerusalem under ledelse av den hellige ånd. Han vet til en viss grad hva som venter ham. Tidligere sa han til disse brødrene: «Drevet av ånden reiser jeg nå til Jerusalem, selv om jeg ikke vet hva som vil skje med meg der. Jeg vet bare at den hellige ånd i by etter by gjentatte ganger forteller meg at jeg kommer til å bli fengslet og møte prøvelser.» (Apg 20:22, 23) Trass i de farene som truer, føler han seg «drevet av ånden» – han føler seg forpliktet til og er også villig til å la seg lede av ånden og dra til Jerusalem. Han verdsetter livet, men det viktigste for ham er å gjøre Guds vilje.

⁴ Er det slik du også føler det? Når vi innvier oss til Jehova, lover vi høytidelig at vi skal sette det å gjøre hans vilje på førsteplassen i livet. Vi har mye igjen for å studere Paulus’ trofaste eksempel.

 5. Hvilken rute fulgte Paulus og reisefølget hans til Tyrus?

⁵ Den båten Paulus og reisefølget hans hadde gått om bord i, «holdt kursen rett». De seilte med andre ord i medvind, uten å stagvende, og fordi vindforholdene var gunstige, kom de fram til Kos den samme dagen. (Apg 21:1) Det ser ut til at båten ankret opp der for natten, før de seilte videre til Rodos og Patara. I Patara, på sørkysten av Lilleasia, gikk de om bord i en stor lastebåt som førte dem direkte til Tyrus i Fønikia. Underveis seilte de forbi ‘øya Kypros på venstre side’, altså babord. (Apg 21:3) Hvorfor nevnte Lukas, som skrev Apostlenes gjerninger, denne detaljen?

 6. (a) Hvorfor kan Paulus ha blitt oppmuntret av å se Kypros igjen? (b) Hvilken konklusjon kommer du fram til når du tenker over hvordan Jehova har hjulpet og velsignet deg?

⁶ Det kan hende at Paulus pekte på øya og fortalte om det han hadde opplevd der omkring ni år tidligere, på sin første misjonsreise. Det var da han, Barnabas og Johannes Markus traff på trollmannen Elymas, som motarbeidet dem. (Apg 13:4–12) Det at Paulus så denne øya igjen og tenkte tilbake på det som hadde hendt der, var kanskje noe som oppmuntret ham og styrket ham med tanke på det han hadde i vente. Vi kan også ha nytte av å tenke tilbake på hvordan Gud har velsignet oss og hjulpet oss til å utholde prøvelser. Da vil vi kunne si som David: «Den rettferdige møter mange vanskeligheter, men Jehova redder ham ut av dem alle.» – Sal 34:19.

 7. Hva gjorde de reisende da de kom til Tyrus?

⁷ Paulus forsto hvor viktig det er å bruke tid sammen med brødre og søstre, og han var ivrig etter å være sammen med dem. Lukas forteller hva de gjorde da de kom til Tyrus: «Vi lette etter disiplene og fant dem.» (Apg 21:4) De visste at det fantes kristne i Tyrus, så de oppsøkte dem og fikk sannsynligvis bo hos dem. En av de mange velsignelsene ved å være i sannheten er at uansett hvor vi kommer, kan vi finne brødre og søstre som tar godt imot oss. De som elsker Gud og tilber ham på rett måte, har venner over hele verden.

 8. Hvordan skal vi forstå det som står i Apostlenes gjerninger 21:4?

⁸ Etter at Lukas har nevnt at de ble i Tyrus i sju dager, forteller han noe som ved første øyekast kan virke merkelig: «På grunn av det ånden hadde gjort dem [brødrene i Tyrus] kjent med, sa de gang på gang til Paulus at han ikke måtte sette sine ben i Jerusalem.» (Apg 21:4) Hadde Jehova forandret mening? Ville han nå at Paulus ikke skulle dra til Jerusalem? Nei. Ånden hadde gitt uttrykk for at Paulus kom til å bli dårlig behandlet i Jerusalem, ikke at han skulle holde seg borte fra byen. Det ser ut til at brødrene i Tyrus ved hjelp av den hellige ånd trakk riktig konklusjon, nemlig at Paulus kom til å møte problemer i Jerusalem. Av omsorg for Paulus oppfordret de ham derfor inntrengende til ikke å dra dit. Det er forståelig at de ville beskytte Paulus mot farer som truet. Men Paulus var fast bestemt på å gjøre Jehovas vilje og reiste videre til Jerusalem. – Apg 21:12.

9, 10. (a) Hvilken lignende situasjon kan Paulus ha tenkt på da han hørte hva brødene bekymret seg for? (b) Hvilken holdning er vanlig i verden i dag, men hva sa Jesus?

⁹ Da Paulus hørte hva brødrene bekymret seg for, fikk det ham kanskje til å tenke på at Jesus møtte lignende innvendinger da han fortalte disiplene at han skulle dra til Jerusalem, bli utsatt for mange lidelser og så bli drept. Dette gikk sterkt inn på Peter, og han sa til Jesus: «Vær god mot deg selv, Herre. Dette skal aldri skje med deg.» Jesus svarte: «Gå bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (Matt 16:21–23) Jesus var fast bestemt på å gjøre Guds vilje og gi livet sitt som et offer. Paulus var også villig til å lide og til og med dø for å kunne gjøre Guds vilje. Brødrene i Tyrus mente det sikkert godt, akkurat som Peter, men de forsto ikke hva som var Guds vilje i denne saken.

¹⁰ I dag er det mange som tenker at man må være god mot seg selv, eller følge den minste motstands vei. Folk flest vil gjerne ha en religion som ikke krever noe av dem. Men Jesus sa at hans disipler måtte ha en helt annen holdning: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl og fortsette å følge meg.» (Matt 16:24) Det er både klokt og riktig å følge Jesus, men det er ikke lett.

11. Hvordan viste brødrene i Tyrus at de var glad i Paulus og støttet ham?

¹¹ Tiden var snart inne til at Paulus, Lukas og de andre skulle dra videre. Beskrivelsen av avskjeden er rørende. Den viser hvor glad brødrene i Tyrus var i Paulus, og hvor helhjertet de støttet ham. Mennene, kvinnene og barna fulgte ham og de andre til stranden. Hele gruppen falt på kne og ba sammen og sa så farvel til hverandre. Deretter gikk reisefølget om bord i en båt og dro til Ptolemais, hvor de traff brødrene, og de ble en dag hos dem. – Apg 21:5–7.

12, 13. (a) Hvilken trofast tjeneste hadde Filip utført? (b) Hvordan er Filip et godt eksempel for kristne fedre i dag?

¹² Lukas forteller at de deretter reiste til Cæsarea, hvor de «gikk hjem til evangelisten Filip».a (Apg 21:8) De må ha blitt glade for å treffe Filip. Omkring 20 år tidligere, i Jerusalem, var han blitt utnevnt av apostlene til å være med på å dele ut mat i den nyopprettede kristne menighet. Nå hadde han vært en ivrig forkynner i mange år. Husk at da disiplene ble spredt på grunn av forfølgelse, dro Filip til Samaria og begynte å forkynne. Senere forkynte han for den etiopiske hoffmannen og døpte ham. (Apg 6:2–6; 8:4–13, 26–38) Han hadde virkelig tjent trofast!

¹³ Filip hadde ikke mistet iveren i tjenesten. Nå bodde han i Cæsarea, og han var fortsatt opptatt med å forkynne, noe Lukas viser ved å kalle ham «evangelisten». Vi får også vite at han nå hadde fire døtre som profeterte, noe som viser at de fulgte i sin fars fotspor.b (Apg 21:9) Så Filip må ha gjort mye for å bygge opp familiens åndelighet. Kristne fedre i dag bør følge hans eksempel ved å ta ledelsen i tjenesten og hjelpe barna sine til å bli glad i forkynnelsesarbeidet.

14. Hva førte det uten tvil til at Paulus besøkte trosfellene sine, og hvilke lignende muligheter har vi i dag?

¹⁴ På det ene stedet etter det andre oppsøkte Paulus trosfellene sine og var sammen med dem en stund. Brødrene og søstrene var sikkert ivrige etter å vise denne misjonæren og reisefellene hans gjestfrihet. Disse besøkene førte uten tvil til «en utveksling av oppmuntring». (Rom 1:11, 12) De samme mulighetene finnes i dag. Du vil få mye igjen for å åpne hjemmet ditt for kretstilsynsmannen og hans kone, uansett hvor enkelt du har det. – Rom 12:13.

15, 16. Hvilket budskap kom Agabus med, og hvilken virkning hadde det på dem som hørte det?

¹⁵ Mens Paulus var hos Filip, kom en annen høyt respektert mann på besøk – Agabus. De som var samlet hos Filip, visste at Agabus var en profet, for han hadde forutsagt en stor matmangel i Claudius’ regjeringstid. (Apg 11:27, 28) De tenkte kanskje: Hvorfor har Agabus kommet? Hvilket budskap har han? Mens alle fulgte nøye med, tok han beltet til Paulus. (Et slikt belte var et langt tøystykke som man hadde rundt livet, og som man kunne ha penger og andre ting i.) Med dette beltet bandt han hendene og føttene sine. Så tok han ordet. Det var et alvorlig budskap han kom med: «Dette sier den hellige ånd: ‘Den mannen som eier dette beltet, skal bli bundet på denne måten av jødene i Jerusalem, og de skal overgi ham til folk fra nasjonene.’» – Apg 21:11.

¹⁶ Profetien bekreftet at Paulus skulle reise til Jerusalem. Den viste også at hans kontakt med jødene der skulle føre til at han ble overgitt «til folk fra nasjonene». Dette gjorde sterkt inntrykk på dem som hørte det. Lukas skriver: «Da vi hørte dette, begynte både vi og de som var der, å be Paulus inntrengende om at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. Da svarte han: ‘Hvorfor gråter dere og prøver å få meg til å bli mindre besluttsom? Dere kan være helt sikre på at jeg er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.’» – Apg 21:12, 13.

17, 18. Hvordan viste Paulus at han var fast bestemt på å gjøre Guds vilje, og hvordan reagerte brødrene?

¹⁷ Prøv å se det for deg. Brødrene, blant andre Lukas, bønnfaller Paulus om ikke å reise. Noen gråter. Rørt over deres kjærlige omsorg sier Paulus mildt at de «prøver å få [ham] til å bli mindre besluttsom», eller, som andre oversettelser gjengir den greske teksten, at de «knuser [hans] hjerte». (Norsk Bibel 88/07) Men han har bestemt seg. Akkurat som da han var sammen med brødrene i Tyrus, vil han ikke la seg påvirke av at de gråter eller bønnfaller ham om å la være å reise. Han forklarer i stedet hvorfor han må gjøre det. For et mot og for en besluttsomhet han viste! Han var fast bestemt på å dra til Jerusalem, slik Jesus hadde vært før ham. (Hebr 12:2) Paulus hadde ikke noe ønske om å dø som martyr, men hvis det skjedde, ville han se det som en ære å dø som en etterfølger av Kristus Jesus.

¹⁸ Hvordan reagerte brødrene? For å si det med ett ord: respektfullt. Vi leser: «Da han ikke ville la seg overtale, sluttet vi å komme med innvendinger og sa: ‘La Jehovas vilje skje.’» (Apg 21:14) De som forsøkte å overtale Paulus til ikke å dra til Jerusalem, insisterte ikke på å få igjennom sin vilje. De hørte på Paulus og ga seg. De forsto og godtok hva som var Jehovas vilje, selv om det var vanskelig for dem. Paulus hadde begynt på en reise som med tiden kunne føre til at han kom til å miste livet. Det ville være lettere for ham hvis de som var glad i ham, ikke prøvde å overtale ham til å la være å dra.

19. Hva kan vi lære av det Paulus opplevde?

¹⁹ Vi kan lære noe viktig av det Paulus opplevde: Vi må aldri prøve å overtale noen til å la være å ofre noe for å kunne utvide tjenesten sin. Dette gjelder i mange situasjoner, ikke bare i spørsmål om liv eller død. Mange kristne foreldre har for eksempel syntes at det har vært vanskelig når barna deres har reist langt hjemmefra for å tjene Jehova, men de har ikke prøvd å hindre dem. Phyllis, som bor i England, forteller hvordan hun følte det da hennes eneste datter ble misjonær i Afrika. «Det var tøft», sa Phyllis. «Det var vondt å tenke på at hun skulle være så langt borte. Jeg var stolt og lei meg på samme tid. Jeg ba mange bønner om det. Men det var hennes avgjørelse, og jeg prøvde aldri å få henne fra det. Jeg hadde jo alltid lært henne å sette Rikets interesser på førsteplassen. Nå har hun vært misjonær i 30 år, og jeg takker Jehova hver dag for at hun har vært så trofast.» Så fint det er å oppmuntre selvoppofrende trosfeller!

20, 21. Hva tyder på at Paulus ønsket å være sammen med brødrene og søstrene, og hvorfor ville han det?

²⁰ Paulus gjorde seg klar til å dra. Han fortsatte reisen, og noen av brødrene dro sammen med ham og viste på den måten at de støttet ham helhjertet. På hvert eneste sted de stoppet på reisen til Jerusalem, hadde de oppsøkt brødrene og søstrene. I Tyrus hadde de truffet noen disipler og blitt hos dem i sju dager. I Ptolemais hadde de hilst på brødrene og søstrene og vært hos dem i én dag. I Cæsarea hadde de vært hos Filip i mange dager. Og noen av disiplene fra Cæsarea fulgte nå Paulus og hans venner til Jerusalem, hvor de fikk overnatte hos Mnason, en av de første disiplene. Lukas forteller at da de endelig kom til Jerusalem, «tok brødrene varmt imot» dem. – Apg 21:17.

²¹ Det var tydelig at Paulus ville være sammen med trosfellene sine. Han ble oppmuntret av brødrene og søstrene, slik vi blir i dag også. Denne oppmuntringen styrket ham uten tvil til å møte de rasende motstanderne som ønsket å ta livet av ham.