De gjorde Jehovas vilje

Paulus seirer over motgang

PAULUS er i en fortvilt situasjon. Han og 275 andre er om bord på et skip som kommer ut for Eurakylon — den verste stormvinden på Middelhavet. Denne stormen er så kraftig at man verken kan se solen om dagen eller stjernene om natten. Passasjerene er forståelig nok livredde. Men Paulus trøster dem ved å fortelle hva Gud har åpenbart for ham i en drøm: «Ikke en sjel blant dere skal gå tapt, bare båten.» — Apostlenes gjerninger 27: 14, 20—22.

Den 14. uværsnatten gjør sjømennene en oppsiktsvekkende oppdagelse — vannet er bare 20 favner dypt.a De fortsetter et lite stykke og lodder en gang til. Denne gangen er vannet 15 favner dypt. De nærmer seg land! Men disse nyhetene er ikke bare gode. Det er natt, og skipet kastes fram og tilbake i det grunne vannet, så det er fare for at det kan bli knust mot klippene og bli ødelagt. Sjømennene kaster klokelig ankerne. Noen av dem vil fire ned skipsbåten og ta sjansen på å gå om bord i den.b Men Paulus hindrer dem. Han sier til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir i båten, kan dere ikke bli reddet.» Offiseren hører på Paulus, og nå venter alle de 276 passasjerene lengselsfullt på daggry. — Apostlenes gjerninger 27: 27—32.

Skipbrudne

Morgenen etter ser passasjerene på skipet en bukt med en strand. Med fornyet håp kapper sjømennene ankerne og heiser forseilet for vinden. Skipet begynner nå å bevege seg mot land, og det er uten tvil mange som kommer med gledesrop. — Apostlenes gjerninger 27: 39, 40.

Men plutselig setter skipet seg fast på en grunne. Enda verre er det at voldsomme bølger slår mot båtens akterstavn og slår den i stykker. Alle passasjerene må forlate skipet. (Apostlenes gjerninger 27: 41) Men dette byr på et problem. Mange av dem som er om bord, deriblant Paulus, er fanger. Ifølge romersk lov må den fangevokteren som lar sin fange slippe unna, lide den straffen som fangen skulle ha fått. Hvis for eksempel en morder slipper unna, må den forsømmelige fangevokteren bøte med livet.

Av frykt for slike konsekvenser bestemmer soldatene seg for å drepe alle fangene. Men offiseren, som liker Paulus, går i forbønn for dem. Han gir befaling om at alle de som kan svømme, skal kaste seg i sjøen og svømme i land. De som ikke kan svømme, må holde seg fast i planker og andre ting fra båten. Én etter én kravler passasjerene fra det dødsdømte skipet seg i land. Det går akkurat slik som Paulus har sagt — ikke én mister livet! — Apostlenes gjerninger 27: 42—44.

Mirakel på Malta

De utmattede menneskene har funnet tilflukt på en øy som heter Malta. Innbyggerne der er ’fremmedspråklige mennesker’, bokstavelig ’barbarer’ (gresk: bạrbaros).c Men malteserne er ikke brutale folk. Lukas, en av Paulus’ reisefeller, forteller tvert imot at de «viste oss en usedvanlig menneskevennlighet, for de tente et bål og tok hjelpsomt imot oss alle på grunn av regnet som falt, og på grunn av kulden». Paulus hjelper malteserne med å sanke sammen kvister og legge dem på bålet. — Apostlenes gjerninger 28: 1—3, NW, fotnoten.

Plutselig biter en hoggorm seg fast i hånden til Paulus. Øyboerne antar at Paulus er en morder. De tror sannsynligvis at Gud straffer syndere ved å angripe den kroppsdelen som synden ble begått med. Men se! Til de innfødtes store overraskelse rister Paulus hoggormen av seg, inn i ilden. Det står i Lukas’ øyenvitneberetning: «De ventet at [Paulus] skulle hovne opp av betennelse eller plutselig falle død om.» Øyboerne forandrer mening og begynner å si at Paulus må være en gud. — Apostlenes gjerninger 28: 3—6.

Paulus blir på Malta de neste tre månedene. I løpet av denne tiden helbreder han faren til Publius, øyas fremste mann som tok gjestfritt imot Paulus, og andre syke. Paulus sår også sannhetens såkorn, og det fører til mange velsignelser for de gjestfrie innbyggerne på Malta. — Apostlenes gjerninger 28: 7—11.

Hva vi kan lære

Paulus møtte mange utfordringer i sin tjeneste. (2. Korinter 11: 23—27) I den ovenstående beretningen var han en fange for det gode budskaps skyld. Så møtte han uventede prøvelser — et voldsomt uvær og etterfølgende skipbrudd. Men han vaklet aldri i sin beslutning om å være en nidkjær forkynner av det gode budskap. Han skrev av erfaring: «Under alle forhold har jeg lært hemmeligheten — både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel. Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 12, 13.

Måtte livets problemer aldri få svekke vår beslutning om å være nidkjære tjenere for den sanne Gud! Når vi møter en uventet prøvelse, kaster vi vår byrde på Jehova. (Salme 55: 22) Så venter vi tålmodig for å se hvordan han gjør det mulig for oss å utholde prøven. I mellomtiden fortsetter vi å tjene ham trofast, i full tillit til at han har omsorg for oss. (1. Korinter 10: 13; 1. Peter 5: 7) Når vi fortsetter å være standhaftige uansett hva som måtte skje, kan vi i likhet med Paulus seire over motgang.

[Fotnoter]