Hvordan gjenløsningen frelser oss
«Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» – JOH 3:36.
1, 2. Hva var én grunn til at bladet Zion’s Watch Tower ble utgitt?
«INGEN som studerer Bibelen nøye, kan unngå å legge merke til hvor stor vekt det blir lagt på Kristi død», stod det i det fjerde nummeret av dette bladet, som kom ut i oktober 1879. Artikkelen avsluttet med denne alvorlige oppfordringen: «La oss vokte oss for alt som ringeakter eller forkaster Kristi død som offer og soning for synder.» – Les 1. Johannes 2:1, 2.
2 En av grunnene til at Zion’s Watch Tower begynte å bli utgitt, i juli 1879, var at det skulle forsvare Bibelens lære om gjenløsningen. Dette bladet var virkelig «mat i rette tid», for på slutten av 1800-tallet hadde stadig flere av dem som hevdet å være kristne, begynt å tvile på at Jesu død kunne være en løsepenge for våre synder. (Matt 24:45) På den tiden hadde mange begynt å tro på evolusjonsteorien, en teori som er i strid med det faktum at mennesket har mistet sin fullkommenhet. Evolusjonistene lærer at mennesket av seg selv utvikler seg til det bedre og derfor ikke har behov for å bli gjenløst. Det apostelen Paulus sa til Timoteus, er derfor spesielt aktuelt for oss: «Vokt det som er deg betrodd, og vend deg bort fra det tomme snakket som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så. Fordi noen har briljert med en slik kunnskap, har de veket bort fra troen.» – 1. Tim 6:20, 21.
3. Hvilke spørsmål skal vi nå se nærmere på?
3 Du er naturligvis bestemt på ikke å ’vike bort fra troen’. Det vil derfor være bra å tenke over disse spørsmålene: Hvorfor trenger jeg å bli gjenløst? Hva kostet gjenløsningen Jehova og Jesus? Hvordan kan jeg høste gagn av denne dyrebare ordningen, som kan frelse meg fra Guds vrede?
Frelst fra Guds vrede
4, 5. Hva er det som viser at Guds vrede er over denne onde tingenes ordning?
4 Bibelen og historiens harde realiteter viser at helt siden syndefallet har Guds vrede ’blitt over’ menneskeheten. (Joh 3:36) Dette framgår tydelig av det faktum at ingen har vært i stand til å unnslippe døden. Satans rivaliserende herredømme har absolutt ikke vært i stand til å beskytte oss mot stadige ulykker og katastrofer. Og ingen jordiske styreformer har klart å dekke alle undersåtters grunnleggende behov. (1. Joh 5:19) Så menneskene blir fremdeles hjemsøkt av krig, kriminalitet og fattigdom.
5 Det er tydelig at den nåværende onde tingenes ordning ikke har Jehovas velsignelse. Paulus sa at «Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet». (Rom 1:18–20) De som har en ugudelig livsstil og ikke angrer, kan ikke unnslippe konsekvensene av sin oppførsel. I dag blir Guds vrede gjort kjent gjennom de domsbudskapene som blir tømt ut lik plager over Satans verden, og slike budskaper er å finne i mange av våre bibelske publikasjoner. – Åp 16:1.
6, 7. Hvilket arbeid tar de salvede ledelsen i, og hvilken mulighet er fortsatt åpen for enkeltpersoner som er en del av Satans verden?
6 Betyr dette at det er for sent for enkeltpersoner å frigjøre seg fra Satans herredømme og bli godkjent av Gud? Nei, for døren til forsoning med Jehova står fremdeles på vidt gap. De salvede kristne, som er «ambassadører i Kristi sted», tar ledelsen i en offentlig tjeneste som går ut på å rette denne oppfordringen til mennesker av alle nasjoner: «Bli forlikt med Gud»! – 2. Kor 5:20, 21.
7 Paulus sa at Jesus «frir oss fra den kommende vrede». (1. Tess 1:10) Når Jehova til slutt utøser sin vrede, vil syndere som ikke angrer, bli tilintetgjort for evig. (2. Tess 1:6–9) Hvem kommer til å unnslippe? Bibelen sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36) Ja, alle som lever og viser tro på Jesus og gjenløsningen når denne ordning blir fjernet, vil unnslippe følgene av Guds vredes store dag.
Hvordan gjenløsningen virker
8. (a) Hvilke storslagne framtidsutsikter hadde Adam og Eva? (b) Hvordan viste Jehova at han er en fullkomment rettferdig Gud?
8 Adam og Eva ble skapt fullkomne. Hvis de hadde forblitt lydige mot Gud, ville de nå ha levd sammen med sine etterkommere i et paradis her på jorden. Men tragisk nok brøt våre første foreldre Guds bud med overlegg. De ble derfor dømt til evig død og ble drevet ut av paradiset. Da Adam og Eva fikk barn, hadde synden begynt å virke på menneskeslekten, og den første mann og den første kvinne ble til slutt gamle og døde. Det viser at Jehova holder ord. Han er i tillegg en fullkomment rettferdig Gud. Jehova hadde advart Adam om at han kom til å dø hvis han spiste av den forbudte frukt – og det gjorde han.
9, 10. (a) Hvorfor dør Adams etterkommere? (b) Hvordan kan vi unnslippe evig død?
9 Som Adams etterkommere har vi arvet en ufullkommen kropp, som er underlagt synden, og som til slutt dør. Da Adam syndet, ble på en måte også vi, som hans ufødte etterkommere, syndere. Så dødsdommen gjaldt også oss. Hvis Jehova hadde reversert dødsprosessen uten at en løsepenge ble betalt, ville han ikke vært tro mot sitt ord. Paulus talte i virkeligheten på vegne av oss alle da han sa: «For vi vet at Loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden. Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» – Rom 7:14, 24.
10 Bare Jehova Gud kunne tilveiebringe det juridiske grunnlaget for å tilgi oss våre synder og fri oss fra straffen, evig død, i samsvar med rettferdighetens normer. Det gjorde han ved å sende sin elskede Sønn fra himmelen og la ham bli født som et fullkomment menneske, som kunne gi sitt liv som en løsepenge for oss. I motsetning til Adam forble Jesus fullkommen. Ja, «han begikk ingen synd». (1. Pet 2:22) Jesus hadde derfor mulighet til å bli far til en fullkommen menneskeslekt. Men i stedet lot han Guds fiender drepe ham, slik at han kunne adoptere Adams syndige etterkommere og gjøre det mulig for dem som viser tro på ham, å få evig liv. Bibelen sier: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle.» – 1. Tim 2:5, 6.
11. (a) Hvordan kan vi illustrere de godene gjenløsningen medfører? (b) Hvor omfattende er gjenløsningens goder?
11 Vi kan illustrere hvordan gjenløsningen virker: Forestill deg at noen er blitt svindlet for alle sparepengene sine av en korrupt bank og som følge av det er kommet i gjeld. Bankdirektøren blir med rette dømt til flere års fengsel. Men hva med de uskyldige ofrene? De har tapt alle pengene sine, og det er ingen løsning på deres situasjon med mindre myndighetene trer støttende til og sørger for at de får pengene tilbake, slik at de kan betale sin gjeld. På lignende måte har Jehova Gud og hans elskede Sønn kjøpt Adams etterkommere og på grunnlag av Jesu utgytte blod slettet deres gjeld, i form av synd. Det er grunnen til at døperen Johannes kunne si om Jesus: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!» (Joh 1:29) Menneskeverdenen, som får sine synder tatt bort, innbefatter ikke bare de levende, men også de døde.
Hva gjenløsningen kostet
12, 13. Hva kan vi lære av det Abraham må ha følt da han skulle ofre Isak?
12 Det er umulig for oss å fatte fullt ut hvor mye gjenløsningen må ha kostet vår himmelske Far og hans elskede Sønn. Men Bibelen inneholder beretninger som kan hjelpe oss til å meditere over dette emnet. Tenk for eksempel hva Abraham må ha følt da han foretok en tre dager lang reise til Moria, i lydighet mot Guds befaling: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt, Isak, og dra til Moria-landet og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal utpeke for deg.» – 1. Mos 22:2–4.
13 Til slutt kom Abraham fram til det stedet som var blitt utpekt. Forestill deg hvor hjerteskjærende det må ha vært for Abraham å binde Isaks hender og føtter og legge ham på det alteret han selv hadde bygd. Så smertefullt det må ha vært for Abraham å løfte kniven for å drepe sin sønn! Prøv også å sette deg inn i Isaks følelser, der han lå på alteret og ventet på den intense, gjennomtrengende smerten som ville føre til hans død. Men Jehovas engel stanset Abraham akkurat i tide. Det Abraham og Isak gjorde den gangen, hjelper oss til å forstå hva det må ha kostet Jehova å la Satans håndlangere drepe Hans Sønn. Det at Isak samarbeidet med Abraham, illustrerer godt hvor villig Jesus var til å lide og dø for oss. – Hebr 11:17–19.
14. Hva var det Jakob opplevde som kan hjelpe oss til å forstå hvor mye gjenløsningen må ha kostet Jehova?
14 Også Jakob opplevde noe som kan illustrere hvor mye gjenløsningen må ha kostet. Av alle sine sønner var det Josef han elsket høyest. Josefs brødre var misunnelige på ham og hatet ham. Josef var likevel villig til å bli sendt av sted av sin far til brødrene sine for å se hvordan det stod til med dem. De gjette Jakobs småfe omkring ti mil nord for Hebron, hvor de bodde. Forestill deg hva Jakob må ha følt da han fikk se Josefs blodige kledning! «Det er den lange kledningen til min sønn!» utbrøt han. «Et farlig villdyr må ha ett ham opp! Josef er uten tvil blitt revet i stykker!» Alt dette gikk sterkt inn på Jakob, som sørget over Josef i mange dager. (1. Mos 37:33, 34) Jehova reagerer ikke helt på samme måte som ufullkomne mennesker gjør. Men det at vi mediterer over det Jakob opplevde, kan til en viss grad hjelpe oss til å forstå hvordan Gud må ha følt det da hans elskede Sønn ble mishandlet og drept på en grusom måte da han var et menneske her på jorden.
Hvordan vi kan høste gagn av gjenløsningen
15, 16. (a) Hvordan viste Jehova at han godtok gjenløsningsofferet? (b) Hvilket gagn har du av gjenløsningen?
15 Jehova Gud oppreiste sin trofaste Sønn og gav ham et herlig åndelig legeme. (1. Pet 3:18) I 40 dager viste den oppstandne Jesus seg for sine disipler. Han styrket deres tro og forberedte dem på et stort forkynnelsesarbeid som lå foran dem. Deretter steg han opp til himmelen. Der framstilte han verdien av sitt utgytte blod for Gud for at den skulle anvendes til gagn for hans sanne etterfølgere, som viser tro på verdien av hans gjenløsningsoffer. Jehova Gud viste at han godtok Jesu gjenløsningsoffer, ved å gi Jesus i oppdrag å utøse den hellige ånd over de disiplene som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33. – Apg 2:33.
16 Disse salvede Kristi etterfølgere begynte med én gang å oppfordre sine medmennesker til å la seg døpe i Jesu Kristi navn til tilgivelse for sine synder, slik at de kunne unnslippe Guds vrede. (Les Apostlenes gjerninger 2:38–40.) Fra denne historiske dagen av og fram til nå er millioner av mennesker fra alle nasjoner blitt dratt til Gud på grunnlag av tro på Jesu gjenløsningsoffer. (Joh 6:44) Men har noen av oss fått håp om evig liv på grunn av våre egne gode gjerninger? Er det mulig å miste dette strålende håpet når vi først har fått det? Vi skal nå se nærmere på disse to spørsmålene.
17. Hvordan bør du betrakte den fantastiske velsignelsen det er å være en venn av Gud?
17 Gjenløsningen er noe vi absolutt ikke har gjort oss fortjent til. Men millioner av mennesker i dag har vist tro på denne ordningen og er derfor blitt Guds venner og har håp om evig liv på en paradisisk jord. Men det at vi er blitt Jehovas venner, utgjør ikke noen garanti for at vi kommer til å fortsette å være det. Hvis vi skal kunne unnslippe Guds framtidige vredes dag, må vi fortsette å vise vår dype verdsettelse av «løsepengen som er betalt av Kristus Jesus». – Rom 3:24; les Filipperne 2:12.
Fortsett å vise tro på gjenløsningen
18. Hva innebærer det å vise tro på gjenløsningen?
18 Ifølge temaskriftstedet for denne artikkelen, Johannes 3:36, innebærer det å vise tro på Herren Jesus Kristus å adlyde ham. Det at vi verdsetter gjenløsningen, bør få oss til å leve i samsvar med Jesu lære, også det han lærte om moral. (Mark 7:21–23) ’Guds vrede kommer’ over alle dem som uten å angre har for vane å fortelle grove vittigheter og praktiserer utukt og «urenhet av ethvert slag», blant annet det å stadig se på pornografi. – Ef 5:3–6.
19. Hvordan kan vi vise tro på gjenløsningen?
19 Det at vi verdsetter gjenløsningen, bør få oss til å være travelt opptatt med «gjerninger som hører . . . gudhengivenhet til». (2. Pet 3:11) La oss sette av rikelig med tid til regelmessig og oppriktig bønn, personlig bibelstudium, møter og familiestudium og forkynne med iver og begeistring. Og vi må ikke glemme «å gjøre godt og å dele med andre, for i slike ofre finner Gud velbehag». – Hebr 13:15, 16.
20. Hva kan de som fortsetter å vise tro på gjenløsningen, se fram til?
20 Når Jehova utøser sin vrede over denne onde verdensordning, kan vi virkelig være glad for at vi har vist tro på gjenløsningen og hele tiden verdsatt den! Og i Guds lovte, nye verden kan vi være evig takknemlig for denne enestående ordningen, som frelste oss fra Guds vrede. – Les Johannes 3:16; Åpenbaringen 7:9, 10, 13, 14.
Hva svarer du?
• Hvorfor trenger vi gjenløsningen?
• Hva kostet gjenløsningen Jehova og Jesus?
• Hvilke goder er knyttet til gjenløsningen?
• Hvordan kan vi vise tro på Jesu gjenløsningsoffer?
[Bilde på side 13]
Døren til forsoning med Jehova står på vidt gap
[Bilder på side 15]
Det at vi mediterer over det Abraham, Isak og Jakob opplevde, kan hjelpe oss til å forstå hvor mye gjenløsningen kostet Jehova og Jesus