Jehova, en Gud som er «rede til å tilgi»

«Du, Jehova, er god og rede til å tilgi.» — SALME 86: 5.

 1. Hvilken tung byrde måtte kong David bære, men hvordan fant han trøst for sitt urolige hjerte?

KONG DAVID i det gamle Israel visste hvilken tung byrde en dårlig samvittighet er. Han skrev: «Mine misgjerninger har gått over mitt hode; som en tung byrde er de for tunge for meg. Jeg er blitt nummen og fullstendig knust; jeg har skreket på grunn av mitt hjertes stønning.» (Salme 38: 4, 8) Men David fant trøst for sitt urolige hjerte. Han visste at Jehova riktignok hater synd, men at han ikke hater synderen — hvis synderen angrer oppriktig og vender om fra sin syndige vei. (Salme 32: 5; 103: 3) David sa, i full tillit til at Jehova er villig til å vise dem som angrer, barmhjertighet: «Du, Jehova, er god og rede til å tilgi.» — Salme 86: 5.

2, 3. a) Hvilken byrde kan det være at vi må bære når vi synder, og hvorfor er det sunt? b) Hvordan har noen kristne reagert? c) Hvordan forsikrer Bibelen oss om at Jehova er villig til å tilgi?

² Når vi synder, må vi også bære den tunge byrden som en dårlig samvittighet er. Det er helt normalt, ja sunt, å ha en gnagende skyldfølelse når vi har gjort noe galt. Det kan få oss til å ta positive skritt for å rette på våre feil. Men noen kristne er blitt helt overmannet av skyldfølelse. Deres hjerte fordømmer dem, og de er overbevist om at Gud ikke vil tilgi dem fullt ut, uansett hvor sterkt de angrer. «Det at en tror at Jehova ikke elsker en lenger, er en forferdelig følelse,» sa en søster i forbindelse med et feiltrinn hun hadde begått. Selv etter at hun hadde angret og tatt imot nyttig veiledning fra menighetens eldste, fortsatte hun å føle at hun ikke var verdig til å få Guds tilgivelse. Hun forteller: «Det går ikke en eneste dag uten at jeg ber Jehova om tilgivelse.» Hvis vi blir «oppslukt» av skyldfølelse, kan Satan prøve å få oss til å gi opp, til å føle at vi ikke er verdige til å tjene Jehova. — 2. Korinter 2: 5—7, 11.

³ Men det er ikke slik Jehova ser på saken. Hans Ord forsikrer oss om at når vi viser ekte og oppriktig anger, er han villig, ja rede, til å tilgi. (Ordspråkene 28: 13) Så hvis du noen gang har følt at det er umulig for deg å få tilgivelse av Jehova, trenger du kanskje å få en bedre forståelse av hvorfor og hvordan han tilgir.

Hvorfor er Jehova «rede til å tilgi»?

 4. Hva husker Jehova med hensyn til vår natur, og hvordan berører det den måten han behandler oss på?

⁴ Vi leser: «Så langt som soloppgangen er fra solnedgangen, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss. Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham.» Hvorfor er Jehova så villig til å vise barmhjertighet? Det neste verset svarer: «For han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» (Salme 103: 12—14) Jehova glemmer ikke at vi er skapninger av støv, at vi har våre svakheter fordi vi er ufullkomne. Ordene «hvordan vi er formet» minner oss om at Bibelen sammenligner Jehova med en pottemaker og oss med de karene han former.a (Jeremia 18: 2—6) En pottemaker behandler leirkarene med fast hånd, samtidig som han er forsiktig og hele tiden husker på hva de er laget av. Slik er det også når Jehova, den store Pottemaker, behandler oss. Han tar hensyn til de svakheter vi har som følge av vår syndige natur. — Jevnfør 2. Korinter 4: 7.

 5. Hvordan beskriver Romerbrevet det mektige grep synden har om vårt falne kjød?

⁵ Jehova forstår hvor stor makt synden har. Bibelen omtaler synden som en sterk kraft som holder menneskene i sitt dødbringende grep. Hvor sterkt er egentlig syndens grep? I brevet til romerne anskueliggjør apostelen Paulus dette under inspirasjon: Vi er «under synd», lik soldater som står under sin kommanderende offiser (Romerne 3: 9); synden har «hersket som konge» over menneskene (Romerne 5: 21); den «bor» i oss (Romerne 7: 17, 20); dens «lov» virker stadig i oss og prøver å få kontroll over våre handlinger. (Romerne 7: 23, 25) For en vanskelig kamp vi må kjempe for å motstå syndens mektige grep om vårt falne kjød! — Romerne 7: 21, 24.

 6. Hvordan betrakter Jehova dem som søker hans barmhjertighet med et sønderknust hjerte?

⁶ Vår barmhjertige Gud vet at vi ikke klarer å vise fullkommen lydighet, uansett hvor sterkt vi ønsker det i vårt hjerte. (1. Kongebok 8: 46) I sin kjærlighet forsikrer han oss om at når vi søker hans faderlige barmhjertighet med et sønderknust hjerte, vil han tilgi oss. Salmisten David sa: «Ofre for Gud er en sønderbrutt ånd; et sønderbrutt og knust hjerte, Gud, forakter du ikke.» (Salme 51: 17) Jehova vil aldri forkaste eller avvise et hjerte som er nedbrutt og knust av skyldfølelse. For en vakker beskrivelse dette er av Jehovas villighet til å tilgi!

 7. Hvorfor kan vi ikke ta Guds barmhjertighet for gitt?

⁷ Men betyr dette at vi kan ta Guds barmhjertighet for gitt og bruke vår syndige natur som en unnskyldning for å synde? Overhodet ikke! Jehova lar seg ikke bare lede av følelser. Det finnes grenser for hans barmhjertighet. Han vil på ingen måte tilgi dem som hardhjertet og ondsinnet og med vilje praktiserer synd uten å angre. (Hebreerne 10: 26—31) Men når Jehova på den annen side ser et hjerte som er «sønderbrutt og knust», er han «rede til å tilgi». (Ordspråkene 17: 3) La oss se litt nærmere på det uttrykksfulle språket Bibelen bruker for å beskrive hvor fullstendig Gud tilgir.

Hvor fullstendig tilgir Jehova?

 8. Hva gjør Jehova i virkeligheten når han tilgir oss våre synder, og hvilken virkning bør det ha på oss?

⁸ Den angerfylte kong David sa: «Min synd bekjente jeg til slutt for deg, og min misgjerning dekket jeg ikke over. Jeg sa: ’Jeg skal bekjenne mine overtredelser for Jehova.’ Og du — du tilgav mine synders misgjerning.» (Salme 32: 5) Ordet «tilgav» er her oversatt fra et hebraisk ord som egentlig betyr å «løfte opp», «bære». Her blir det brukt i betydningen ’å ta bort skyld, synd, overtredelse’. Så Jehova løftet opp Davids synder og bar dem bort, for å si det på den måten. (Jevnfør 3. Mosebok 16: 20—22.) Det lettet uten tvil den skyldfølelsen David hadde båret på. (Jevnfør Salme 32: 3.) Vi kan også ha full tillit til den Gud som tilgir syndene til dem som søker hans tilgivelse på grunnlag av sin tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28; jevnfør Jesaja 53: 12.) De som erfarer at Jehova løfter opp deres synder og bærer dem bort, trenger ikke å fortsette å bære på skyldfølelse på grunn av tidligere synder.

 9. Hva betyr Jesu ord: «Tilgi oss vår skyld»?

⁹ Jesus benyttet forholdet mellom låntagere og långivere for å illustrere hvordan Jehova tilgir. Jesus oppfordret oss for eksempel til å be: «Tilgi oss vår skyld.» (Matteus 6: 12) Han brukte her det vanlige greske ordet for å skylde, ha gjeld. Jesus sammenlignet dermed «synder» med «skyld», eller gjeld. (Lukas 11: 4) Når vi synder, kommer vi i gjeld til Jehova. Det greske verbet som er oversatt med «tilgi», kan bety «å la gå, å gi avkall på, det noen skylder en, ved ikke å gjøre krav på det». Når Jehova tilgir, setter han på en måte en strek over gjeld som ellers ville ha blitt innkrevd. Angrende syndere kan finne stor trøst i det. Jehova vil aldri innkreve en gjeld som han har ettergitt! — Salme 32: 1, 2; jevnfør Matteus 18: 23—35.

10, 11. a) Hvilket billedlig uttrykk blir brukt i Apostlenes gjerninger 3: 19, og hva ligger i det? b) Hvordan illustrerer det hvor fullstendig Jehova tilgir?

¹⁰ I Apostlenes gjerninger 3: 19 bruker Bibelen et annet billedlig uttrykk for å beskrive Guds villighet til å tilgi: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut.» Uttrykket «strøket ut» er oversatt fra et gresk verb som i overført betydning kan gjengis med «å tørke bort, slette, stryke ut eller ødelegge». Noen bibelkommentatorer mener at det som ligger i dette, er at noe som er skrevet for hånd, blir strøket ut. Hvordan? Det blekket som ble brukt i oldtiden, hadde en sammensetning som blant annet bestod av sot, et bindemiddel og vann. Rett etter at en hadde skrevet noe med slikt blekk, kunne en ta en våt svamp og stryke det ut.

¹¹ Dette illustrerer på en vakker måte hvor fullstendig Jehova tilgir. Når han tilgir våre synder, er det som om han tar en svamp og stryker dem ut. Vi trenger ikke å være redd for at han skal bruke slike synder mot oss i framtiden, for Bibelen forteller noe annet om Jehovas barmhjertighet som virkelig er bemerkelsesverdig: Når han tilgir, så glemmer han!

«Deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu»

12. Betyr det at Jehova glemmer våre synder, at han ikke er i stand til å huske dem? Forklar.

¹² Gjennom profeten Jeremia kom Jehova med følgende løfte angående dem som er tatt inn i den nye pakt: «Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu.» (Jeremia 31: 34) Betyr det at Jehova ikke er i stand til å huske synder lenger når han først har tilgitt dem? Det kan neppe være tilfellet. Bibelen forteller jo om syndene til mange som Jehova tilgav, deriblant David. (2. Samuelsbok 11: 1—17; 12: 1—13) Jehova er tydeligvis fremdeles oppmerksom på de feiltrinnene som ble begått, og det bør vi også være. Beretningen om disse menneskenes synder og om hvordan de angret og ble tilgitt av Gud, er blitt bevart til gagn for oss. (Romerne 15: 4) Hva mener da Bibelen når den sier at Jehova ikke ’kommer i hu’ syndene til dem han tilgir?

13. a) Hva ligger i det hebraiske verbet som er gjengitt med «komme i hu»? b) Hva er det Jehova forsikrer oss om når han sier: «Deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu»?

¹³ Det hebraiske verbet som er gjengitt med «komme i hu», innebærer mer enn bare å huske det som har skjedd. En teologisk ordbok (Theological Wordbook of the Old Testament) sier at det også kan romme betydningen «å gripe inn på en passende måte». Så i denne betydningen innebærer det å «komme i hu» å gripe inn overfor syndere. Profeten Hosea sa følgende om de egensindige israelittene: «Han [Jehova] skal komme deres misgjerning i hu.» Han mente da at Jehova ville gripe inn overfor dem fordi de ikke angret. Resten av verset lyder: «Han skal rette sin oppmerksomhet mot deres synder.» (Hosea 9: 9) Men når Jehova sier: «Deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu», forsikrer han oss om at når han først har tilgitt en angrende synder, kommer han ikke en eller annen gang i framtiden til å gjøre noe på grunn av de syndene vedkommende har angret. (Esekiel 18: 21, 22) Han glemmer i den forstand at han ikke bringer syndene våre på bane om og om igjen for å anklage oss eller straffe oss til stadighet. Jehova er dermed et enestående eksempel for oss i vår omgang med andre. Når det oppstår uoverensstemmelser mellom deg og en annen, er det ingen idé å trekke fram tidligere krenkelser som dere er blitt enige om å tilgi.

Hva med konsekvensene?

14. Hvorfor betyr ikke det at en angrende synder har fått tilgivelse, at han unnslipper alle følgene av det gale han har gjort?

¹⁴ Betyr det at Jehova er rede til å tilgi, at en angrende synder blir spart for alle konsekvensene av det gale han har gjort? Slett ikke. Vi kan ikke synde uten å måtte ta følgene. Paulus skrev: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Det vi gjør, kan få visse følger for oss eller føre til problemer, men når Jehova først har tilgitt oss, forårsaker han ikke at vi blir rammet av vanskeligheter. Når en kristen får problemer, må han ikke tenke: «Kanskje det er Jehova som straffer meg for tidligere synder.» (Jevnfør Jakob 1: 13.) På den annen side sparer ikke Jehova oss for alle virkningene av det gale vi har gjort. Skilsmisse, uønsket svangerskap, en seksuelt overført sykdom, tap av tillit eller respekt — alt dette kan være de sørgelige følgene av synd, og Jehova vil ikke beskytte oss mot dem. Husk at selv om Jehova tilgav David de syndene han begikk i forbindelse med Batseba og Uria, beskyttet han ikke David mot de katastrofale følgene hans synder fikk. — 2. Samuelsbok 12: 9—14.

15, 16. Hvordan var den loven som er nedskrevet i 3. Mosebok 6: 1—7, til gagn for både offeret og lovovertrederen?

¹⁵ Våre synder kan få andre følger også. Tenk for eksempel på beretningen i 3. Mosebok, kapittel 6. Moseloven retter her oppmerksomheten mot en situasjon hvor en person gjør seg skyldig i en alvorlig overtredelse ved å tilrane seg en annen israelitts eiendom ved rov, utnyttelse eller bedrag. Synderen nekter seg skyldig og er til og med så frekk at han sverger falsk. Det er den enes ord mot den andres. Senere får imidlertid overtrederen dårlig samvittighet og bekjenner sin synd. For at han skal oppnå Guds tilgivelse, er det tre ting til han må gjøre: Han må gi full erstatning for det han hadde tatt, betale offeret en bot på 20 prosent og ofre en vær som skyldoffer. Og så, sier loven: «Presten skal gjøre soning for ham framfor Jehova, og slik skal det bli tilgitt ham.» — 3. Mosebok 6: 1—7; jevnfør Matteus 5: 23, 24.

¹⁶ Denne loven var en barmhjertig foranstaltning fra Guds side. Den var til gagn for offeret, som fikk sin eiendom tilbake, og som uten tvil følte en stor lettelse da overtrederen endelig erkjente sin synd. Samtidig var loven til gagn for den som endelig ble tilskyndt av sin samvittighet til å innrømme sin skyld og rette på det gale han hadde gjort. Hvis han ikke hadde villet gjøre det, ville han ikke ha blitt tilgitt av Gud.

17. Hva venter Jehova at vi skal gjøre når våre synder har gått ut over andre?

¹⁷ Selv om vi ikke er under Moseloven, gir den oss dyrebar innsikt i Jehovas sinn og lærer oss blant annet hvilken holdning han har til tilgivelse. (Kolosserne 2: 13, 14) Når andre er blitt såret eller bedratt som følge av våre synder, behager det Jehova at vi gjør det vi kan, for å ’rette det urette’. (2. Korinter 7: 11) Det innebærer at vi erkjenner vår synd, innrømmer vår skyld, og ber offeret om unnskyldning. Deretter kan vi bønnfalle Jehova om tilgivelse på grunnlag av Jesu offer og erfare den lettelse det er å ha en ren samvittighet og vite at vi er blitt tilgitt av Jehova. — Hebreerne 10: 21, 22.

18. Hvordan kan Jehova tukte oss samtidig som han tilgir?

¹⁸ Det kan være at Jehova, i likhet med enhver kjærlig far, tukter samtidig som han tilgir. (Ordspråkene 3: 11, 12) Det kan bli nødvendig at en angrende kristen gir avkall på det privilegium å tjene som eldste, menighetstjener eller pioner. Det kan være vondt å miste privilegier som en har satt stor pris på, for en tid. En slik tukt betyr imidlertid ikke at en har mistet Jehovas gunst, eller at Jehova ikke tilgir en. Vi må dessuten huske at det at Jehova tukter oss, er et bevis for at han har kjærlighet til oss. Det at vi tar imot tukten og handler i samsvar med den, er til vårt eget beste og kan føre til evig liv. — Hebreerne 12: 5—11.

19, 20. a) Hvorfor må du ikke føle at Jehova ikke kan vise deg barmhjertighet, hvis du har begått overtredelser? b) Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁹ Så godt det er å vite at vi tjener en Gud som er «rede til å tilgi»! Jehova ser mer enn våre synder og feiltrinn. (Salme 130: 3, 4) Han vet hva som bor i vårt hjerte. Hvis du føler at ditt hjerte er nedtrykt og knust på grunn av overtredelser du har begått, må du ikke trekke den slutning at det er umulig at Jehova kan vise deg barmhjertighet. Hvis du har angret oppriktig, tatt skritt for å rette på det gale du har gjort, og bedt Jehova om tilgivelse på grunnlag av Jesu utgytte blod, kan du ha full tillit til at ordene i 1. Johannes 1: 9 får sin anvendelse på deg, uansett hvilke feiltrinn du har begått: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.»

²⁰ Bibelen oppfordrer oss til å etterligne Jehova og være rede til å tilgi i vår omgang med andre. Men i hvilken grad kan det ventes av oss at vi skal tilgi og glemme når andre synder mot oss? Det blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor er Jehova «rede til å tilgi»?

◻ Hvordan beskriver Bibelen hvor fullstendig Jehova tilgir?

◻ I hvilken forstand glemmer Jehova når han har tilgitt?

◻ Hva venter Jehova at vi skal gjøre når våre synder har gått ut over andre?

[Bilde på side 12]

Når våre synder har gått ut over andre, venter Jehova at vi skal gjøre opp for oss