FORRÆDER

Person som er troløs mot eller sviker sitt land, sine venner, en sak eller lignende. Den mest beryktede forræderen som omtales i Bibelen, er «Judas Iskariot, som ble forræder». (Lu 6: 16) Det greske substantivet prodọtes («forræder», av et verb som betyr «å overgi; forråde») er en treffende beskrivelse av Judas, som etter at han var blitt utvalgt til apostel, ble grisk, begynte å stjele (Joh 12: 6) og til slutt forrådte Jesus til øvrigheten for en forholdsvis liten sum penger. (Mt 26: 14–16, 25, 48, 49) Det var ikke slik at han bare midlertidig sviktet Kristus ved å flykte fra en tilsynelatende farlig situasjon (Mr 14: 50), men han forrådte ham med vitende og vilje til dem som søkte å slå ham i hjel.

De jødiske religiøse lederne ble med rette kalt «forrædere og mordere», idet de allierte seg med den forræderske Judas, overgav sin landsmann Jesus Kristus til romerne og deretter, som en grov krenkelse av rettferdigheten, motsatte seg Pilatus’ erklæring om at han var uskyldig, og forlangte at han skulle dø. – Joh 18: 28 til 19: 16; Apg 3: 13–15; 7: 52.

Et annet fremtredende eksempel når det gjelder forræderi, er Akitofel. Til tross for at han hadde vært kong Davids fortrolige rådgiver, fulgte han Absalom i hans opprør. (2Sa 15: 12, 31; 16: 20–23; jf. Sl 55: 20, 21.) Gud forpurret den forræderske Akitofels råd, noe som førte til at han begikk selvmord. (2Sa 17: 23) David opplevde åpenbart flere ganger at venner vendte seg imot ham. En del nyere bibeloversettelser gjengir i Salme 59: 5 flertallsformen av den hebraiske partisippformen av baghạdh (som betyr «å handle forrædersk») med «forrædere»: «Vis ikke noen forrædere, som volder skade, din gunst.» (NV, JB, NE, Mo) Overskriften til denne salmen viser at det er tale om den tiden da Saul sendte noen ut for å bevokte Davids hus for å slå ham i hjel. (1Sa 19: 11–18) De ’forræderne’ som omtales i Salme 59: 5, kan altså ha vært noen av Davids venner som hadde forlatt ham, eller som var villige til å forråde ham i en vanskelig situasjon. I betraktning av at Gud i ordene like foran blir oppfordret til å vende sin oppmerksomhet mot «alle nasjonene», kan det også være at det med «forrædere» siktes til alle motstandere av Guds vilje, både i og utenfor Israel.

Profetien i 2. Timoteus 3: 1–5 om de forhold som skulle eksistere i «de siste dager», viser at det skulle være mange «forrædere» (gr. prodọtai). De kristne blir rådd til å ’vende seg bort fra’ disse, slik som det sømmer seg for dem som ønsker å være lojale og ærlige i alle ting. – 1Te 2: 10; He 13: 18.