HOFFMANN

Det hebraiske ordet sarịs, som blir oversatt med «hoffmann» (1Kg 22: 9), kan også gjengis med «evnukk» (Est 2: 3; Jes 56: 3) og med ’embetsmann’ (1Mo 40: 2, 7). I 1. Mosebok 37: 36 er det oversatt med «embetsmann» i King James Version. Her sies det i en fotnote: «Ordet betegner ikke bare evnukker, men også kammerherrer, hoffmenn og embetsmenn.» Det greske ordet eunoukhos, som blir gjengitt med «evnukk», kan betegne enten en hoffmann (Apg 8: 27) eller en person som er blitt berøvet forplantningsevnen (Mt 19: 12).

Det antas vanligvis at hoffmennene førte tilsyn med de private gemakkene i et palass eller et herskapshus, slik for eksempel Blastus, Herodes’ kammerherre, gjorde. (Apg 12: 20) (Her blir det greske uttrykket ton epị tou koitọnos, «den som har ansvaret for sovekammeret», brukt.) Kongelige embetsmenn ved hoffet ivaretok imidlertid svært forskjellige oppgaver. De medopersiske hoffmennene Bigtan og Teresj var betrodde tjenere som øyensynlig voktet døren til Ahasverus’ private gemakker. (Est 2: 21) Andre tjente kongen personlig. (Est 1: 10, 11) Noen hadde ifølge Bibelen militære oppgaver. (2Kg 25: 19) Det var «den fremste hoffmannen» i Babylon som satte en oppsynsmann over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja etter at de sammen med kong Jehojakin og andre jøder var blitt ført til Babylon av Nebukadnesar i 617 f.v.t. – Da 1: 3, 7, 11.

Det ser ut til at ikke alle hoffmenn var evnukker i bokstavelig forstand, det vil si kastrerte menn. Evnukker i bokstavelig forstand ble ofte brukt til å vokte kvinnenes bolig, kongens harem. Men stillingen som den øverste munnskjenk (en høy stilling) eller som baker krevde ikke nødvendigvis kastrering, selv om disse stillingene kunne innehas av evnukker som hadde avansert ved hoffet. (1Mo 40: 2) Ved faraos hoff tjente Potifar, som var en gift mann, som hoffmann og sjef for livvakten. (1Mo 39: 1) Den etiopiske ’evnukken’ som ble døpt av evangelisten Filip, var en mektig mann som var satt over alle dronning Kandakes skatter. Han var en jødisk proselytt, en tilbeder av Jehova, og var underlagt Moseloven. Han kan ikke ha vært evnukk i bokstavelig forstand, for ingen mann som var kastrert, kunne komme inn i Israels menighet, og før Kornelius ble omvendt var det bare jøder og proselytter som ble døpt. (Apg 8: 26–38; 10: 24, 34, 35, 44–47; 5Mo 23: 1) David kalte sammen sine hoffmenn (som i betraktning av jødenes innstilling og Moseloven logisk nok ikke kunne være evnukker i bokstavelig forstand), foruten sine fyrster og ’veldige menn’, for å opplyse dem om at hans sønn Salomo var blitt utpekt til å bygge Jehovas tempel. – 1Kr 28: 1–6; se FORVALTER; MUNNSKJENK.