CÆSAREA

(Cæsarẹa) [tilhørende Cæsar (keiseren)].

En viktig havneby bygd av Herodes den store ved kysten av Middelhavet i siste halvdel av det første århundre f.v.t. Den opprinnelige havnen lå ved det såkalte Stratons tårn, som skal ha fått navn etter en sidonsk hersker. Byens gamle navn er bevart i det arabiske navnet Qaisariye (i dag kalt Horvat Qesari på hebraisk). Byen ligger 40 km sør for Karmel-fjellet og 87 km nordnordvest for Jerusalem.

Det er den jødiske historieskriveren Josefus som er hovedkilden til opplysningene om byens oppførelse og tidlige historie. Herodes den store hadde fått stedet sammen med Samaria og andre byer som en gave fra keiser Augustus. Etter at han hadde gjenoppbygd Samaria, som han kalte Sebaste, vendte han oppmerksomheten mot kysten og gikk i gang med å bygge en prektig havn og by ved Stratons tårn, et byggearbeid som strakte seg over en periode på ti–tolv år. Innvielsen fant sted omkring år 10 f.v.t. (ifølge noen autoriteter). Til ære for keiser (Cæsar) Augustus oppkalte Herodes disse prosjektene etter ham, idet byen fikk navnet Cæsarea og havnen Sebastos (gresk for Augustus). Byen var meget vakker, både hva materialer og arkitektur angår, og den hadde et tempel, et teater og dessuten et amfiteater med plass til en stor folkemengde. En akvedukt forsynte byen med friskt vann, og et kloakksystem under byen førte regnvann, spillvann og flytende avfall ut i havet. Den største bedriften var imidlertid byggingen av byens kunstige havn.

Etter at Herodes den stores sønn Arkelaus var blitt avsatt, ble Cæsarea den offisielle residensbyen for de romerske prokuratorene som hersket over Judea. Som både havneby og regjeringssete danner den ofte bakgrunn for den bibelske beretningen i Apostlenes gjerninger.

Da evangelisten Filip hadde avsluttet sin fruktbringende misjonærtjeneste i Samaria, fortsatte han med å «forkynne det gode budskap» langs kysten fra byen Asjdod og nordover i alle byene inntil han kom til Cæsarea, en strekning på 90 km. (Apg 8: 5–8, 40) Kort tid deretter ble Paulus omvendt til kristendommen, og fordi det ble dannet en sammensvergelse mot ham da han begynte å forkynne i Jerusalem, førte disiplene der sin nye bror til havnebyen Cæsarea og sendte ham av sted til hans fødeby, Tarsus. – Apg 9: 28–30.

Ettersom Cæsarea var det militære hovedkvarter for de romerske styrker i Palestina, var det naturlig at centurionen Kornelius hadde sin bolig her. Selv om det var en stor jødisk befolkning i byen, mener man at den overveiende delen av befolkningen var ikke-jøder. Det var derfor meget passende at Peter i år 36 e.v.t. ved Guds ledelse ble ført hit for å forkynne for den uomskårne Kornelius og hans slektninger og nære venner og sørge for at de ble døpt som de første uomskårne hedninger som fikk adgang til den kristne menighet. – Apg 10: 1–48.

Herodes Agrippa I hadde trukket seg tilbake til Cæsarea etter at Peter, som han hadde fengslet, mirakuløst var unnsluppet, og det var her han tok imot utsendingene fra Tyrus og Sidon og kort tid deretter døde (i år 44), som følge av Guds ugunstige dom. (Apg 12: 18–23) Da Paulus vendte tilbake til Palestina henimot slutten av sin andre og sin tredje misjonsreise, drog han gjennom Cæsarea. (Apg 18: 21, 22; 21: 7, 8) Under sitt andre besøk der bodde Paulus og hans reisefeller hos evangelisten Filip, som øyensynlig hadde bosatt seg i Cæsarea etter at han hadde reist rundt som forkynner. Mens Paulus var i Cæsarea, ble han advart av profeten Agabus om den fare som ventet ham i Jerusalem, men han drog likevel opp til Jerusalem, ledsaget av noen av disiplene fra Cæsarea. – Apg 21: 10–16.

I Jerusalem ble Paulus arrestert, og fordi det ble lagt planer om å snikmyrde ham, ble han under streng bevoktning ført til Cæsarea og overgitt til stattholderen Feliks for å bli forhørt av ham. (Apg 23: 23, 24) Den bemerkelsesverdige kontrasten mellom de følelsesbetonte religiøse fordommene og opptøyene i Jerusalem og de relativt rolige og ordnede forholdene i Cæsarea blir betraktet som et vitnesbyrd om den sterke romerske innflytelsen i denne byen og om dens stilling som den viktigste romerske garnisonsbyen. Stattholderen Festus, som etterfulgte Feliks, påla Paulus’ jødiske motstandere i Jerusalem å komme ned til Cæsarea og framføre sine anklager mot ham der, og det var ved denne anledningen Paulus avslo å bli stilt for retten i Jerusalem og i stedet anket til keiseren. (Apg 25: 1–12) Mens Paulus ennå var i Cæsarea og ventet på å bli overført til Roma, fikk han anledning til å avlegge et kraftig vitnesbyrd om kristendommen overfor Festus og dennes kongelige besøkende, kong Agrippa II og hans søster Berenike. (Apg 25: 13, 22–27; 26: 1–32) Fra Cæsarea seilte Paulus som fange ut på den reisen som til sist skulle føre ham til Roma. – Apg 27: 1, 2.

I Neros regjeringstid oppstod det bitre stridigheter mellom de jødiske og de syriske innbyggerne i Cæsarea, og man mener at begivenhetene der var den gnisten som antente det opprøret som til slutt førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70.

I 1961 fant man i teatret i Cæsarea en stein med en innskrift på latin med blant annet Pontius Pilatus’ navn, den første innskriften man har funnet hvor dette navnet forekommer.