La oss sette pris på våre brødre
«[Lev] i oppriktig kjærlighet til brødrene [broderlig hengivenhet, NW]. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet!» — 1. PETER 1: 22.
1. Hva har overbevist mange om at Jehovas vitner praktiserer den sanne kristendom?
KJÆRLIGHET er kjennetegnet på den sanne kristendom. Jesus understreket dette under det siste måltidet han inntok sammen med apostlene, da han sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 34, 35) Mange er blitt overbevist om at Jehovas vitner praktiserer den sanne kristendom, når de har overvært et møte i Rikets sal eller vært på et stevne. Der fikk de se kjærlighet i praksis, og dermed visste de at de befant seg blant Kristi sanne disipler.
2. Hva sa apostelen Paulus om kjærlighet, kjennetegnet på kristendommen?
2 Vi gleder oss alle over at dette kjennetegnet på den sanne kristendom kan ses blant Jehovas folk i vår tid. Men i likhet med de første kristne er vi klar over at vi hele tiden bør prøve å finne flere måter vi kan vise at vi setter pris på brødrene på. Paulus skrev til menigheten i Tessalonika: «Må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre.» (1. Tessaloniker 3: 12) Hvordan kan vi få større kjærlighet til hverandre?
Kjærlighet og broderlig hengivenhet
3. Hva sa apostelen Peter at det var nødvendig at de kristne gjorde, i tillegg til å leve et rent liv?
3 I et brev som apostelen Peter sendte til de kristne menighetene i Lilleasia, skrev han: «Ved å lyde sannheten har dere renset dere, så dere kan leve i oppriktig kjærlighet til brødrene [philadelphía; broderlig hengivenhet, NW]. Elsk [en form av agapáo] da hverandre inderlig og helhjertet!» (1. Peter 1: 22) Peter viser at det ikke er nok at vi renser oss. Det at vi lyder sannheten, deriblant det nye bud, bør føre til oppriktig broderlig hengivenhet og til at vi elsker hverandre inderlig.
4. Hvilke spørsmål bør vi stille, og hva sa Jesus i den forbindelse?
4 Har vi en tilbøyelighet til å gi uttrykk for vår broderlige hengivenhet bare overfor dem vi liker? Har vi en tendens til å være storsinnet mot dem og lukke øynene for deres feil, mens vi er snare til å merke oss hvordan andre, som vi ikke føler oss naturlig tiltrukket av, feiler og kommer til kort? Jesus sa: «Om dere elsker [en form av agapáo] dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?» — Matteus 5: 46.
5. Hvordan skjelner en bibelforsker mellom det greske ordet for kjærlighet og det for hengivenhet?
5 Professor William Barclay kommer i sin bok om nytestamentlige ord (New Testament Words) med følgende bemerkninger om det greske ordet som kan oversettes med «hengivenhet», og det som gjengis med «kjærlighet»: «Det er kjærlighet og varme i disse ordene [philía, som betyr «hengivenhet», og det beslektede verbet philéo]. De betyr å se på noen med hengivenhet. . . . Langt de vanligste ordene for kjærlighet og elske i NT [Det nye testamente] er substantivet agapē og verbet agapan. . . . Philia var et ord som var knyttet til kjærlighet; det innebar avgjort varme og nærhet og hengivenhet. . . . Agapē har med sinnet å gjøre: det er ikke bare en følelse som oppstår av seg selv i vårt hjerte; det er et prinsipp som vi bevisst lever etter. Agapē har i høyeste grad med viljen å gjøre. Det er en seier, en prestasjon. Det har aldri vært naturlig for noen å elske sine fiender. Å elske sine fiender innebærer å seire over alle våre naturlige tilbøyeligheter og følelser. Agapē . . . er i virkeligheten evnen til å elske det som det ikke er verdt å elske, evnen til å elske mennesker som vi ikke liker.»
6. a) Hvilke ransakende spørsmål bør vi stille oss selv? b) Hvorfor kan vi ikke nære broderlig hengivenhet bare for dem vi føler oss naturlig tiltrukket av, ifølge Peter?
6 Har vi en tilbøyelighet til å rasjonalisere våre følelser, under påskudd av at Bibelen tillater oss å nære varmere følelser for noen brødre enn for andre? (Johannes 19: 26; 20: 2) Mener vi at vi kan vise noen en kald, fornuftsmessig «kjærlighet» fordi vi må, mens varm, broderlig hengivenhet kan forbeholdes dem vi føler oss tiltrukket av? I så fall har vi ikke oppfattet poenget med Peters formaning. Vi har ikke renset oss tilstrekkelig ved vår lydighet mot sannheten, for Peter sier: «Ved å lyde sannheten har dere renset dere, så dere kan leve i oppriktig kjærlighet til brødrene [broderlig hengivenhet, NW]. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet!» — 1. Peter 1: 22.
Oppriktig broderlig hengivenhet
7, 8. Hva er opprinnelsen til det ordet som blir oversatt med «oppriktig» og «uten hykleri», og hvorfor brukte derfor Peter dette ordet?
7 Apostelen Peter går enda lenger. Han sier at vår broderlige hengivenhet må være «oppriktig», «uten hykleri» (NW). Det greske ordet er en negativ form av et ord som ble brukt om skuespillere som snakket på scenen med maske for ansiktet. Det gjorde det mulig for dem å spille flere forskjellige roller i et stykke. Ordet ble så etter hvert brukt i overført betydning om det å hykle, utgi seg for en annen, spille en annen.
8 Hvilke følelser nærer vi innerst inne for noen av brødrene og søstrene i menigheten? Hilser vi på dem på møtene med et stivt smil og ser fort bort eller går raskt forbi, eller prøver vi til og med å unngå å måtte hilse på dem i det hele tatt? Kan vi da si at vi har ’lydt sannheten’, som skulle ha ført til at vi hadde renset oss slik at vi nærte oppriktig hengivenhet for våre medtroende? Ved å si at vår hengivenhet for brødrene må være oppriktig og uten hykleri, mener Peter at den ikke må være påtatt. Den må være ekte.
«Inderlig og helhjertet»
9, 10. Hva mente Peter da han sa at vi skal elske hverandre «inderlig»?
9 Peter sier videre: «Elsk da hverandre inderlig [bokstavelig: «utstrakt»] og helhjertet.» Vi trenger ikke å ’strekke’ hjertet for å vise kjærlighet overfor dem vi liker godt, og som gjengjelder vår kjærlighet. Men Peter sier at vi skal elske hverandre «utstrakt». Agape som blir vist blant de kristne, er ikke en intellektuell, fornuftsmessig kjærlighet, som den kjærlighet vi bør ha til våre fiender. (Matteus 5: 44) Det er en inderlig kjærlighet som krever noe av oss. Den krever at vi ’strekker’ vårt hjerte, ’utvider’ det slik at det kan romme mennesker som vi normalt ikke ville føle oss tiltrukket av.
10 Fritz Rienecker kommenterer i sin bok om nytestamentlig gresk (Linguistic Key to the Greek New Testament) det ordet som er oversatt med «inderlig» i 1. Peter 1: 22. Han skriver: «Grunntanken er oppriktighet, iver (det ikke å gjøre noe på en likegyldig måte . . . men at en på en måte strekker seg langt) (Hort).» Det at vi skal elske hverandre helhjertet og inderlig, betyr derfor at vi skal strekke oss så langt vi kan, for å nære hengivenhet for alle våre kristne brødre og søstre. Er det for trangt i vårt hjerte til noen av dem? I så fall må vi gi større plass.
«Gi plass i hjertet»
11, 12. a) Hvilken veiledning gav apostelen Paulus de kristne i Korint? b) Hvordan var Paulus et godt eksempel i den henseende?
11 Apostelen Paulus mente tydeligvis at menigheten i Korint trengte å gjøre det. Han skrev til de kristne der: «Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!» — 2. Korinter 6: 11—13.
12 Hvordan kan vi gi plass i hjertet til alle våre brødre og søstre? Paulus var et godt eksempel i den henseende. Han var tydeligvis på utkikk etter brødrenes gode egenskaper, og han husket dem ikke for deres feil, men for deres gode egenskaper. Det siste kapitlet i det brevet han skrev til de kristne i Roma, viser det. La oss studere Romerne, kapittel 16, og se hvordan dette kapitlet viser at han hadde en positiv holdning til brødrene og søstrene.
Han satte stor pris på dem
13. Hvordan gav Paulus uttrykk for at han satte pris på Føbe, og hvorfor?
13 Paulus skrev brevet til romerne fra Korint omkring år 56 e.Kr., mens han var på sin tredje misjonsreise. Han betrodde tydeligvis Føbe brevet. Føbe var en kristen kvinne som tilhørte den nærliggende menigheten Kenkreæ, og som reiste til Roma. (Les Romerne 16: 1, 2.) Legg merke til hvor varmt han anbefaler henne for brødrene i Roma. På en eller annen måte hadde hun «tatt seg av» eller ’forsvart’ (NW) mange kristne, også Paulus, kanskje når de hadde reist via den travle havnebyen Kenkreæ. Som alle andre var Føbe en ufullkommen synder, så hun hadde sine svakheter. Men Paulus advarte ikke menigheten i Roma mot Føbes feil. Isteden gav han dem beskjed om å «ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig» (NW). For en fin og positiv holdning!
14. Hvordan gav Paulus uttrykk for den hengivenhet han nærte for Priska og Akvilas?
14 Fra vers 3 til vers 15 sender Paulus hilsener til over 20 navngitte kristne og mange andre som han nevner individuelt eller kollektivt. (Les versene 3, 4.) Kan du fornemme den broderlige hengivenhet Paulus nærte for Priska (eller Priskilla; jevnfør Apostlenes gjerninger 18: 2) og Akvilas? Dette paret hadde utsatt seg for farer for Paulus’ skyld. Nå sendte han i takknemlighet disse medarbeiderne en hilsen og takket dem på vegne av de hedningkristne menighetene. Hvor oppmuntret må ikke Akvilas og Priskilla ha blitt da de fikk disse hjertelige hilsenene!
15. Hvordan viste Paulus at han var storsinnet og ydmyk, i sin hilsen til Andronikus og Junias?
15 Paulus ble øyensynlig en hengiven kristen ett eller to år etter Kristi død. Da han skrev brevet til romerne, var han blitt brukt av Kristus som en framstående apostel for hedningene i mange år. (Apostlenes gjerninger 9: 15; Romerne 1: 1; 11: 13) Legg merke til hvor storsinnet og ydmyk han likevel var. (Les vers 7.) Han omtalte Andronikus og Junias som menn som «har et godt navn blant apostlene [utsendingene]», og innrømmet at de hadde tjent Kristus lenger enn han hadde. Ingen antydning til smålig sjalusi her!
16. a) Hvordan gav Paulus uttrykk for kjærlighet da han omtalte andre kristne som bodde i Roma? b) Hvordan kan vi være sikre på at disse hilsenene var uttrykk for oppriktig broderlig hengivenhet?
16 Vi vet lite eller ingen ting om slike første kristne som Epainetos, Ampliatus og Stakys. (Les versene 5, 8, 9.) Men ut fra den måten Paulus sendte alle tre hilsener på, kan vi være sikre på at de var trofaste menn. De hadde gjort seg så godt likt hos Paulus at han kalte hver av dem «min kjære». Han fant også noe vennlig å si om Apelles og Rufus, for han omtalte dem som henholdsvis «han som har stått sin prøve som kristen», og «Herrens utvalgte». (Les versene 10, 13.) Det var en hyggelig hilsen disse to kristne fikk. Og vi vet at Paulus pleide å være åpenhjertig, så vi kan være sikre på at disse hilsenene ikke var formaliteter. (Jevnfør 2. Korinter 10: 18.) Paulus glemte heller ikke å sende en hilsen til moren til Rufus.
17. Hvordan gav Paulus uttrykk for at han satte stor pris på søstrene?
17 I tillegg til moren til Rufus nevnte Paulus seks andre kristne kvinner, så vi ser at han også satte pris på søstrene. Vi har allerede sett hvor vennlig han omtalte Føbe og Priska. Men legg merke til med hvilken varm broderlig hengivenhet han sendte hilsener til Maria, Tryfena, Tryfosa og Persis. (Les versene 6, 12.) Vi ser at hans tanker gikk til disse søstrene som hadde «arbeidet så mye» for sine brødre. Hvor oppbyggende er det ikke å se hvor stor pris Paulus satte på brødrene og søstrene, til tross for deres ufullkommenheter!
Vi mistenkeliggjør ikke brødrenes motiver
18. Hvordan kan vi gå inn for å etterligne Paulus, men hva kan være nødvendig?
18 Hvorfor ikke etterligne Paulus og prøve å finne noe hyggelig å si om hver bror og søster i menigheten? Når det gjelder noen av dem, er det ikke vanskelig i det hele tatt. Når det gjelder andre, må du kanskje lete litt før du finner deres gode egenskaper. Hvorfor ikke prøve å være litt sammen med dem, så du blir bedre kjent med dem? Da oppdager du sikkert tiltalende egenskaper hos dem, og hvem vet, kanskje de også begynner å sette større pris på deg enn før.
19. Hvorfor må vi ikke mistenkeliggjøre brødrenes motiver, og hvordan er Jehova et godt eksempel når det gjelder det å vise kjærlighet?
19 Vi bør ikke mistenkeliggjøre brødrenes motiver. De elsker alle Jehova. Hvis ikke, ville de ikke ha innviet sitt liv til ham. Og hva er det som beskytter dem og hindrer dem i å vende tilbake til verden og følge dens veier? Det er deres kjærlighet til Jehova, hans rettferdighet og hans rike under Kristus. (Matteus 6: 33) Men de må alle på forskjellige måter kjempe en hard kamp for å forbli trofaste. Jehova elsker dem for dette. (Ordspråkene 27: 11) Han godtar dem som sine tjenere, selv om de feiler og kommer til kort. Hvem er så vi som ikke vil elske dem inderlig? — Romerne 12: 9, 10; 14: 4.
20. a) Bare hvem bør vi være mistenksomme overfor, ifølge Paulus’ brev til romerne, og hvis ledelse kan vi trygt følge i den forbindelse? b) Hvordan bør vi ellers se på alle våre brødre?
20 De eneste Paulus advarer oss om å være mistenksomme overfor, er de som «skaper splittelse og fører andre til fall», og de som går «imot den lære dere har tatt imot». Paulus sier at vi skal holde øye med slike personer og holde oss unna dem. (Romerne 16: 17) Menighetens eldste vil ha prøvd å hjelpe disse. (Judas 22, 23) Så vi kan stole på at de eldste vil si ifra hvis det er noen vi skal holde oss unna. Ellers bør vi se det slik at alle våre brødre fortjener at vi nærer oppriktig broderlig hengivenhet for dem, og vi bør lære å elske dem inderlig og helhjertet.
21, 22. a) Hva ligger foran oss? b) Hvilke situasjoner kan oppstå, og hva er det derfor på høy tid at vi gjør? c) Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?
21 Satan, hans demoner og hele hans verdslige tingenes ordning er imot oss. Harmageddon ligger foran oss og vil bli utløst av angrepet fra Gog av Magog. (Esekiel, kapitlene 38, 39) Da vil vi trenge brødrene mer enn noensinne. Det kan være at vi trenger hjelp fra nettopp dem som vi ikke setter spesielt pris på. Eller det kan være at disse absolutt trenger vår hjelp. Det er nå vi må gjøre større plass i hjertet og lære å sette pris på alle våre brødre.
22 Det å sette pris på brødrene innbefatter naturligvis å ha den rette respekt for menighetens eldste. I den henseende bør de eldste selv være gode eksempler, ved at de viser at de ikke bare setter pris på alle brødrene, men også at de setter pris på de andre eldste. Denne siden av spørsmålet skal vi ta for oss i den neste artikkelen.
Noen repetisjonsspørsmål
◻ Hva er kjennetegnet på den sanne kristendom?
◻ Hvorfor må vi både vise kjærlighet og nære broderlig hengivenhet?
◻ Hvordan kan vi elske hverandre «inderlig» eller «utstrakt»?
◻ Hvordan viste Paulus i Romerne, kapittel 16, at han satte pris på sine brødre og søstre?
◻ Hvorfor må vi ikke mistenkeliggjøre brødrenes motiver?
[Bilde på side 12]
Prøv å legge merke til gode egenskaper hos dem du ikke føler deg naturlig tiltrukket av