‘Å, for et dyp av visdom hos Gud!’

1, 2. Hva var Jehovas hensikt med den sjuende dagen, og hvordan ble hans visdom satt på prøve ved begynnelsen av denne dagen?

ALT så mørkt ut. Menneskene, kronen på Jehovas skaperverk den sjette dagen, falt plutselig fra sin fullkomne tilstand. Jehova hadde sagt at «alt han hadde laget», menneskene innbefattet, «var meget godt». (1. Mosebok 1:31) Men da den sjuende skapelsesdagen så vidt var begynt, valgte Adam og Eva å følge Satan i hans opprør. De ble underlagt synd, ufullkommenhet og død.

² Det kan ha sett ut som om Jehovas hensikt med den sjuende dagen aldri kom til å bli gjennomført. I likhet med de seks foregående dagene skulle den vare i tusener av år. Jehova hadde erklært denne dagen hellig, og før den var over, skulle hele jorden ha blitt forvandlet til et paradis fylt av fullkomne mennesker. (1. Mosebok 1:28; 2:3) Men hvordan skulle dette kunne skje etter det katastrofale opprøret? Hva ville Jehova gjøre? Dette var en stor prøve på Jehovas visdom – kanskje den største noensinne.

3, 4. (a) Hva lærer vi om Jehovas visdom av den måten han håndterte opprøret i Eden på? (b) Hva bør ydmykhet få oss til å innse når vi studerer Jehovas visdom?

³ Jehova gikk straks til handling. Han kunngjorde dommen over dem som hadde gjort opprør i Eden, samtidig som han lot sine skapninger få et glimt av noe helt spesielt: at det var hans hensikt å gjenopprette det de nettopp hadde ødelagt. (1. Mosebok 3:15) Han så langt inn i framtiden. Han ville gjennomføre sin hensikt med menneskene når det var gått mange tusen år. Jehovas hensikt er imponerende enkel, men samtidig så dyp at en bibelleser vil kunne bruke hele sitt liv på å studere og reflektere over den med stort utbytte. Det er dessuten absolutt sikkert at den vil bli gjennomført. Når det skjer, vil det bli slutt på all ondskap, synd og død, og trofaste mennesker vil bli ført fram til fullkommenhet. Alt dette skal finne sted før den sjuende dagen er over, slik at Jehova til tross for alt det som har skjedd, vil ha gjennomført sin hensikt med jorden og menneskene til nøyaktig fastsatt tid.

⁴ En slik visdom vekker ærefrykt, ikke sant? Apostelen Paulus skrev: ‘Å, for et dyp av visdom hos Gud!’ (Romerne 11:33) Når vi nå skal undersøke forskjellige sider ved denne egenskapen hos Gud, bør vår ydmykhet få oss til å innse at vi i beste fall bare kan skrape i overflaten av hans store visdom. (Job 26:14) La oss først finne ut hva denne egenskapen innebærer.

5, 6. Hvilken forbindelse er det mellom kunnskap og visdom, og hvor omfattende er Jehovas kunnskap?

⁵ Visdom er ikke det samme som kunnskap. Datamaskiner kan lagre enorme mengder kunnskap, men ingen vil si at slike maskiner har visdom. Men det er en forbindelse mellom kunnskap og visdom. (Ordspråkene 10:14) Hvis du for eksempel trengte noen kloke råd om hva du skulle gjøre med et alvorlig helseproblem, ville du da spørre en som hadde liten eller ingen medisinsk kunnskap? Sikkert ikke! Sann visdom er avhengig av nøyaktig kunnskap.

⁶ Jehova har ubegrenset med kunnskap. Han er «evighetens Konge» og er den eneste som alltid har vært til. (Åpenbaringen 15:3) Han har fulgt med på alt som har skjedd. Bibelen sier: «Ingen skapning er skjult for hans blikk. Alt ligger nakent og åpent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.» (Hebreerne 4:13; Ordspråkene 15:3) Som Skaper har Jehova full innsikt i det han har skapt, og han har sett alt det menneskene har gjort, helt fra begynnelsen av. Han «gransker alle hjerter», og det er ingenting som unngår hans oppmerksomhet. (1. Krønikebok 28:9) Han har skapt oss med en fri vilje, og det gleder ham når han ser at vi tar kloke valg. Som den «som hører bønner», lytter han til utallige bønner samtidig! (Salme 65:2) Og det er ingen tvil om at hans hukommelse er fullkommen.

7, 8. Hvordan kommer Jehovas forståelse, vurderingsevne og visdom til uttrykk?

⁷ Jehova har ikke bare kunnskap. Han ser også sammenhengen mellom ting, og han ser hvordan mange detaljer til sammen skaper et helhetsbilde. Han vurderer og bedømmer og skiller mellom godt og ondt, vesentlig og uvesentlig. Han ser dessuten ikke på det ytre, men på hva som bor i menneskenes hjerte. (1. Samuelsbok 16:7) Jehova har altså forståelse og vurderingsevne, egenskaper som innebærer mer enn kunnskap. Men visdommen står over alle disse egenskapene.

⁸ Visdom innebærer at man forener kunnskap, vurderingsevne og forståelse og bruker disse egenskapene for å oppnå gode resultater. Ja, et av de ordene i Bibelens grunntekst som er oversatt med «visdom», kan også oversettes med «fruktbare gjerninger» eller «praktisk visdom». Så Jehovas visdom er ikke bare teoretisk. Den er praktisk, den gir resultater. Han vet alt og forstår alt, og han tar alltid den beste avgjørelsen og velger den beste måten å gjøre tingene på. Det er sann visdom! Jehova demonstrerer sannheten i Jesu ord: «Visdommen ses tydelig på gjerningene.» (Matteus 11:19) Jehovas gjerninger overalt i universet forteller på en storslagen måte om hans visdom.

9, 10. (a) Hva slags visdom har Jehova vist at han har? (b) Hva forteller cellen oss om Jehovas visdom?

⁹ Har du noen gang beundret en flink håndverker som lager vakre ting som fungerer godt? (2. Mosebok 31:1–3) Den visdommen som gjør at mennesker kan lage ting, kommer opprinnelig fra Jehova, og han har mer av denne typen visdom enn noen andre. Kong David sa om Jehova: «Jeg lovpriser deg fordi jeg er skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt. Dine gjerninger er enestående, det vet jeg godt.» (Salme 139:14) Jo mer vi får vite om menneskekroppen, jo mer blir vi fylt av ærefrykt for Jehovas visdom.

¹⁰ La oss illustrere dette: Du fikk din begynnelse som en enkelt celle – en eggcelle fra din mor som ble befruktet av en sædcelle fra din far. Snart begynte denne cellen å dele seg. Nå består kroppen din av omtrent 100 billioner celler. De er så små at omkring 10 000 middels store celler ville få plass på et knappenålshode. Likevel er hver enkelt celle uhyre komplisert oppbygd. Cellen er langt mer komplisert enn noen maskin eller fabrikk som mennesker har laget. Forskerne sier at en celle er som en by med murer – med vakter ved inngangene og utgangene, et transportsystem, et kommunikasjonssystem, kraftverk, fabrikker, anlegg for fjerning av avfall og for gjenvinning, et forsvar og til og med en slags sentraladministrasjon i kjernen. Cellen kan dessuten lage en komplett kopi av seg selv i løpet av noen timer!

11, 12. (a) Hva er det som gjør at cellene i et voksende foster etter hvert får forskjellige funksjoner, og hvordan stemmer det med det som står i Salme 139:16? (b) På hvilke måter viser hjernen vår at vi er «skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt»?

¹¹ Alle celler er naturligvis ikke like. Etter hvert som cellene i et foster fortsetter å dele seg, får de forskjellige funksjoner. Noen blir til nerveceller, andre til ben-, muskel-, blod- eller øyeceller. Denne differensieringen er programmert inn i cellens «bibliotek» av genetiske «konstruksjonstegninger», DNA. Det er interessant å se at David under inspirasjon sa til Jehova: «Dine øyne så meg allerede da jeg var et foster. I din bok sto det om alle dets deler.» – Salme 139:16.

¹² Noen av kroppens deler er enormt komplisert oppbygd. Tenk for eksempel på hjernen vår. Noen har sagt at det ennå ikke er oppdaget noe i hele universet som er så komplisert oppbygd som den. Den inneholder omkring 100 milliarder nerveceller – kanskje så mange som det finnes stjerner i vår galakse. Hver av disse cellene har forgreninger som danner tusenvis av forbindelser med andre celler. Forskerne sier at et menneskes hjerne kunne inneholde all den informasjonen som finnes i alle verdens biblioteker, og at hjernens lagringskapasitet sannsynligvis ikke kan måles. Trass i at forskerne i en rekke tiår har studert hjernen, som er «skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt», må de innrømme at de kanskje aldri kommer til å forstå fullt ut hvordan den virker.

13, 14. (a) Hvordan viser maur og andre skapninger at de er «instinktivt vise», og hva lærer det oss om Skaperen? (b) Hvordan kan vi si at et edderkoppnett er skapt «i visdom»?

¹³ Vi mennesker er bare ett eksempel på den visdommen som ses i Jehovas skaperverk. Salme 104:24 sier: «Dine gjerninger er virkelig mange, Jehova! Du har gjort dem alle i visdom. Jorden er full av det du har skapt.» Jehovas visdom kommer til uttrykk i alt det skapte. Mauren, for eksempel, er ‘instinktivt vis’. (Ordspråkene 30:24) Maursamfunnet er enestående godt organisert. Noen maurkolonier skaffer seg næring fra bladlus som de holder som husdyr og steller og beskytter. Andre driver jordbruk og dyrker sopp. Mange andre skapninger er programmert til helt instinktivt å gjøre imponerende ting. En husflue gjør akrobatiske flyoppvisninger som de mest avanserte fly ikke kan kopiere. Trekkfugler navigerer ved hjelp av stjernene, jordens magnetfelt eller et slags innebygd kart. Biologene bruker år på å studere den avanserte atferden som er programmert inn i disse skapningene. Tenk da på hvilken visdom som må finnes hos Ham som har programmert dem!

¹⁴ Vitenskapsfolk har lært mye av den visdommen som vi kan se i skaperverket. Det finnes for eksempel en forskningsgren som kalles biomimetikk, som går ut på at man forsøker å etterligne konstruksjoner som finnes i naturen. Du har sikkert mange ganger beundret et edderkoppnett og forundret deg over hvor vakkert det er. Men en ingeniør er kanskje mer imponert over hvor genialt det er konstruert. De tynne trådene, som ser så skrøpelige ut, er i forhold til størrelsen sterkere enn stål og mer solide enn fibrene i en skuddsikker vest. Nøyaktig hvor sterke er de? Forestill deg at et edderkoppnett ble forstørret til det ble like stort som et fiskegarn. Et slikt nett ville være sterkt nok til å fange et passasjerfly i luften! Ja, Jehova har skapt alle slike ting «i visdom».

15, 16. (a) Hva forteller stjernehimmelen om Jehovas visdom? (b) Hva forteller Jehovas stilling som Leder for en stor hær av engler om hans visdom?

¹⁵ Jehovas visdom kommer til uttrykk overalt i universet. Stjernene, som vi drøftet i kapittel 5, er ikke spredt omkring i verdensrommet på måfå. Takket være visdommen i «de lovene som styrer himmellegemene», er stjernene vakkert ordnet i galakser, som er gruppert i hoper, som igjen danner superhoper. (Job 38:33) Det passer godt at Jehova omtaler himmellegemene som en «hær». (Jesaja 40:26) Men det finnes en annen hær som enda tydeligere vitner om Jehovas visdom.

¹⁶ Som vi var inne på i kapittel 4, bærer Gud tittelen «hærstyrkenes Jehova» på grunn av sin stilling som Leder for en enorm hær av flere hundre millioner åndeskapninger. Dette viser at han har stor makt. Men hvor kommer visdommen inn i bildet? Tenk over dette: Jehova og Jesus er alltid i aktivitet. (Johannes 5:17) Det er derfor logisk å trekke den slutningen at også alle de englene som tjener Den Høyeste, alltid er travelt opptatt. Og husk at de står over oss mennesker, og at de er superintelligente og har usedvanlig stor makt. (Hebreerne 1:7; 2:7) Jehova har holdt alle disse englene engasjert. De har funnet stor glede i et givende arbeid – å ‘utføre hans befalinger’ og å ‘gjøre hans vilje’ – i milliarder av år. (Salme 103:20, 21) For en enorm visdom denne Organisatoren må ha!

17, 18. Hvorfor sier Bibelen at Jehova er «den eneste som er vis», og hvorfor bør hans visdom fylle oss med ærefrykt?

¹⁷ Det er derfor lett å forstå at Bibelen sier at Jehovas visdom er enestående. Den sier for eksempel at Jehova er «den eneste som er vis». (Romerne 16:27) Bare Jehova har visdom i absolutt forstand. Han er Kilden til all sann visdom. (Ordspråkene 2:6) Det var derfor Jesus, som riktignok er den viseste av alle Jehova har skapt, ikke stolte på sin egen visdom. I stedet sa han alltid det som hans Far hadde gitt ham påbud om. – Johannes 12:48–50.

¹⁸ Legg merke til hvordan apostelen Paulus framhevet hvor unik Jehovas visdom er: «Å, for et dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Så uransakelige hans dommer er, og så ufattelige hans veier!» (Romerne 11:33) Ved å innlede verset med utropsordet «å» ga Paulus uttrykk for sterke følelser – i dette tilfellet dyp ærefrykt. Det greske ordet som han valgte for «dyp», er beslektet med ordet for «avgrunn». Ordene hjelper oss til å få et levende bilde i sinnet vårt. Når vi tenker på Jehovas visdom, er det som om vi ser ned i en bunnløs avgrunn, et område som er så stort og dypt at vi aldri vil kunne fatte det, langt mindre beskrive det eller lage et detaljert kart over det. (Salme 92:5) Får ikke dette oss til å føle oss ydmyke?

19, 20. (a) Hvorfor er ørnen et passende symbol på Guds visdom? (b) Hvordan har Jehova vist at han kan se inn i framtiden?

¹⁹ Jehova er «den eneste som er vis» på en annen måte også: Det er bare han som er i stand til å se inn i framtiden. Husk at han bruker ørnen som et symbol på sin visdom. En kongeørn kan veie omkring fem kilo, men den har større øyne enn et fullvoksent menneske. Ørnen har et utrolig skarpt syn. Den kan få øye på et lite bytte mens den svever flere hundre meter oppe i luften, ja kanskje på flere kilometers avstand! Jehova sa en gang om ørnen: «Den har øyne som ser langt.» (Job 39:29) Jehova kan ‘se langt’ i tid – langt inn i framtiden!

²⁰ Bibelen er full av beviser på dette. Den inneholder hundrevis av profetier, som er historie skrevet på forhånd. Utfallet av kriger, verdensmakters vekst og fall og til og med spesielle strategier som hærførere benyttet, ble forutsagt – i noen tilfeller hundrevis av år i forveien. – Jesaja 44:25–45:4; Daniel 8:2–8, 20–22.

21, 22. (a) Hvorfor er det ikke noe grunnlag for å tro at Jehova har forutsett alle valgene vi kommer til å ta i livet? Illustrer. (b) Hvordan vet vi at Jehovas visdom ikke er kald og ufølsom?

²¹ Betyr dette at Gud allerede vet hvilke valg vi kommer til å ta i livet? De som tror på predestinasjon, eller forutbestemmelse, vil svare ja. Men en slik tanke svekker i virkeligheten Jehovas visdom, for den antyder at han ikke kan kontrollere sin evne til å se inn i framtiden. Vi kan illustrere dette: Hvis du hadde en ualminnelig vakker sangstemme, ville det da bety at du ikke hadde noe annet valg enn å synge hele tiden? Selvfølgelig ikke! Jehova har på lignende måte evnen til å vite hva som vil skje i framtiden, men han bruker ikke denne evnen hele tiden. Hvis han gjorde det, ville det bety at han krenket vår frie vilje, en dyrebar gave som han aldri vil ta fra oss. – 5. Mosebok 30:19, 20.

²² Tanken om forutbestemmelse antyder dessuten at Jehovas visdom er kald og ufølsom, uten empati og medfølelse. Men ikke noe kunne være mer fjernt fra sannheten! Bibelen sier at Jehovas «hjerte er vist». (Job 9:4) Det betyr ikke at han har et bokstavelig hjerte, men Bibelen bruker ofte det uttrykket i forbindelse med ens aller innerste, som omfatter motiver og følelser, deriblant kjærlighet. Så Jehovas visdom, i likhet med hans andre egenskaper, blir styrt av kjærlighet. – 1. Johannes 4:8.

23. Hvorfor kan vi stole på Jehovas visdom, og hvordan kan vi vise at vi gjør det?

²³ Vi kan naturligvis stole fullt ut på Jehovas visdom. Den er så høyt hevet over vår egen visdom at Bibelen gir oss denne kjærlige oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand. Tenk på ham på alle dine veier, så skal han gjøre dine stier jevne.» (Ordspråkene 3:5, 6) La oss nå fordype oss i denne visdommen, slik at vi i enda større grad kan nærme oss Gud, som har fullkommen visdom.