9. Hvordan viste Paulus at han var ivrig etter å forkynne det gode budskap?

⁹ Likevel mente ikke Paulus at han hadde nok å gjøre. Han resonnerte ikke som så at han hadde sin oppgave, og at det fikk holde. Han ville gjøre mer. Ja, han sa: «Jeg for min del [er] ivrig etter å forkynne det gode budskap også for dere der i Roma.» (Romerne 1: 15, NW) Det er nettopp det som er iver! Professor F. F. Bruce sa i sin bok The Epistle of Paul to the Romans dette om apostelen: «Å forkynne evangeliet ligger ham i blodet, og han kan ikke avholde seg fra å gjøre det; han har aldri fri, men må hele tiden utføre tjenesten og betale litt mer av den gjeld han står i til menneskeheten — en gjeld som han aldri vil få betalt fullt ut så lenge han lever.» Er det slik du betrakter tjenesten?

«I gjeld» til alle

11. Hva mente Paulus da han sa: «Jeg står i gjeld»?

¹¹ Det var også en annen drivkraft bak Paulus’ utrettelige bestrebelser på å forkynne det gode budskap. «Jeg står i gjeld både til grekere og andre folkeslag, til lærd og ulærd,» sa Paulus. (Romerne 1: 14) På hvilken måte stod han «i gjeld» til dem? Andre oversettelser gjengir dette uttrykket med ’jeg vet meg forpliktet’ (LB), «jeg har en forpliktelse» (Today’s English Version) eller «jeg har en plikt» (The Jerusalem Bible). Mente han at forkynnelsesarbeidet var en byrdefull plikt eller forpliktelse som han måtte oppfylle overfor Gud? Det er lett å få en slik innstilling hvis vi taper av syne hvor presserende arbeidet er, eller blir distrahert av verdslige ting som legger beslag på vår oppmerksomhet. Men det var ikke det Paulus hadde i tankene.

12. Hvem stod Paulus i gjeld til, og hvorfor?

¹² Som Guds ’utvalgte redskap’ og som «hedningenes apostel» hadde Paulus en svært viktig forpliktelse overfor Gud. (Apostlenes gjerninger 9: 15; Romerne 11: 13) Men han følte ikke at han bare var forpliktet overfor Gud. Han sa han stod «i gjeld» til «grekere og andre folkeslag, til lærd og ulærd». På grunn av den barmhjertighet som var blitt vist ham, og det privilegium han hadde fått, følte han det som sin plikt å forkynne, slik at alle kunne få høre det gode budskap. Han innså også at det er Guds vilje at «alle [alle slags, NW] mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». (1. Timoteus 1: 12—16; 2: 3, 4) Det var grunnen til at han arbeidet uten stans. Han gjorde det ikke bare for å leve opp til sin forpliktelse overfor Gud, men også for å betale den gjeld han stod i til sine medmennesker. Føler du at du står i en slik gjeld til menneskene i ditt distrikt? Føler du at du skylder dem å anstrenge deg for å la dem få høre det gode budskap?