Jesu Kristi trofaste apostler ble døpt i vann med Johannes’ dåp. (Joh 1: 35–37; 4: 1) Men de var ennå ikke blitt døpt med hellig ånd da Jesus påpekte at de også skulle bli døpt med en symbolsk dåp som var lik hans, en dåp til døden. (Mr 10: 39) Dåp til Kristi død er derfor noe annet enn vanndåpen. I sitt brev til den kristne menigheten i Roma sa Paulus følgende om dette: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» – Ro 6: 3.

Det er Jehova Gud som står bak en slik dåp til Kristus Jesus og til hans død. Han salvet Jesus og gjorde ham derved til Kristus, eller Den salvede. (Apg 10: 38) Slik døpte Gud Jesus med hellig ånd for at hans disipler deretter, gjennom ham, kunne bli døpt med hellig ånd. De som blir Kristi medarvinger og får et himmelsk håp, må derfor bli «døpt til Kristus Jesus», det vil si til den salvede Jesus, som da han ble salvet, ble en åndsavlet sønn av Gud. Dermed blir de forent med ham, sitt Hode, og de blir medlemmer av den menighet som er Kristi legeme. – 1Kt 12: 12, 13, 27; Kol 1: 18.

Dette stemmer overens med Romerne 6: 3, som sier: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Som det framgår av dette skriftstedet, er dette ikke en dåp som en kristen gjennomgår på vegne av en som er død, men derimot en dåp som berører vedkommendes egen framtid.