Tillit i en ufullkommen verden

«DET gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» Kjenner du deg igjen i disse ordene? Det kan være en trøst å vite at apostelen Paulus hadde det samme problemet, selv om han var en mann som utmerket seg ved sin utpregede kristne ulastelighet. Er ikke dette en selvmotsigelse? I brevet til de kristne i Roma belyste Paulus dette problemet nærmere: «Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.» Hvilken synd var det han siktet til, og hvordan motstod han den, slik at han kunne være ulastelig? — Romerne 7: 19, 20.

Tidligere i det samme brevet skrev Paulus: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» Dette ene menneske var Adam. (Romerne 5: 12, 14) Den adamittiske synd — den synd som ble begått av det første menneske, Adam — er årsaken til menneskeslektens medfødte ufullkommenheter og forklaringen på at det innebærer en stor utfordring å bevare sin ulastelighet.

Paulus’ syn på den første synden er ikke alminnelig godtatt i vår tid fordi Bibelens skapelsesberetning er blitt forkastet i teologiske kretser til fordel for forskjellige utviklingsteorier. «Teologer har feid hele passasjen til side,» heter det i en nyere kommentar til Romerne 5: 12—14. Men for hundre år siden var det samstemmighet mellom forskjellige bibelkommentarer om at «da Adam syndet . . . fordervet han alle sine etterkommere med denne synden og med dens følger».a

Den første som mistet sin ulastelighet

Akkurat som mange i vår tid benekter at Adam, det første menneske, har vært til, blir også Satan avfeid som en mytologisk figur.b Men ingen ringere autoritet enn Jesus Kristus forteller at Satan ’ikke stod fast i sannheten’; han var med andre ord upålitelig. (Johannes 8: 44) Og det var på Satans tilskyndelse at Adam og hans kone, Eva, gjorde opprør mot Jehova og brøt sin ulastelighet da de ble satt på prøve. — 1. Mosebok 3: 1—19.

Fordi vi alle nedstammer fra Adam, har vi alle arvet en tilbøyelighet til å synde. Vismannen Salomo sa: «Det er ikke noe menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder.» (Forkynneren 7: 20) Ethvert menneske kan likevel være pålitelig. Hvordan er dette mulig? Fordi et menneske ikke behøver å være fullkommen for å bevare sin ulastelighet.

Grunnlaget for ulastelighet

Kong David i Israel begikk mange feiltrinn, deriblant det meget omtalte forholdet til Batseba. (2. Samuelsbok 11: 1—27) Davids mange feiltrinn viste tydelig at han var langt fra fullkommen. Men hva var det Jehova likevel så i denne mannen? Jehova sa til Davids sønn Salomo: «Hvis du vandrer framfor meg slik som din far David vandret, i hjertets ulastelighet og i rettskaffenhet, . . . da skal jeg i sannhet grunnfeste ditt kongedømmes trone.» (1. Kongebok 9: 4, 5) Til tross for de mange feiltrinn David begikk, så Jehova at han egentlig var pålitelig. Hvordan det?

David besvarte dette spørsmålet da han sa til Salomo: «Jehova ransaker alle hjerter, og enhver tilbøyelighet i tankene legger han merke til.» (1. Krønikebok 28: 9) David gjorde feil, men han var ydmyk, og han ønsket å gjøre det som var rett. Han tok alltid imot irettesettelser og tilrettevisninger — ja, han bad om å bli irettesatt og tilrettevist. «Gransk meg, Jehova, og sett meg på prøve; rens mine nyrer og mitt hjerte.» (Salme 26: 2) Og David ble renset. Den tukt han fikk på grunn av sin synd med Batseba, varte for eksempel så lenge han levde. Likevel forsøkte David aldri å rettferdiggjøre sine urette handlinger. (2. Samuelsbok 12: 1—12) Noe som er enda viktigere, er at han aldri vek av fra sann tilbedelse. Dette sammen med Davids ekte og oppriktige anger førte til at Jehova var villig til å tilgi hans synder og godta ham som et ulastelig menneske. — Se også Salme 51.

Pålitelig under prøvelser

Jesus ble prøvd av Satan Djevelen, som forsøkte å få ham til å bryte sin ulastelighet. Han måtte bevare sin ulastelighet gjennom trengsler og lidelser, i motsetning til Adam, et fullkomment menneske som ble satt på en lydighetsprøve som bare bestod i at han måtte holde en gudgitt lov. Dessuten hadde Jesus det presset på seg at han visste at gjenløsningen av menneskeslekten avhang av at han var ulastelig. — Hebreerne 5: 8, 9.

Satan, som hadde satt seg fore å få Jesus til å bryte sin ulastelighet, henvendte seg til ham da han var på sitt svakeste — etter at han hadde vært i ødemarken i 40 dager og meditert og fastet. Tre ganger fristet han Jesus. Han forsøkte å få ham til å gjøre steiner til brød; til å kaste seg ned fra templets murkrans med tanke på at englene ville gripe inn og redde ham og derved tilveiebringe et mirakuløst bevis for at han var Messias; til å ta imot herredømmet over alle denne verdens riker i bytte for en eneste «tilbedelseshandling» overfor ham. Men Jesus motstod alle disse fristelsene og bevarte sin ulastelighet overfor Jehova. — Matteus 4: 1—11; Lukas 4: 1—13.

Jobs ulastelighet

Den standhaftighet Job viste ved å bevare sin ulastelighet da han ble satt på prøve, er velkjent. Det er interessant å merke seg at Job ikke forstod hvorfor ulykken kom over ham. Job visste ikke at Satan hadde tillagt ham urette motiver og påstått at han tjente Gud av selviske grunner, og at han ville være villig til å bryte sin ulastelighet for å redde sitt eget skinn. Gud tillot at Job ble utsatt for forskjellige harde prøvelser for at det skulle bli tydelig at Satan tok feil. — Job 1: 6—12; 2: 1—8.

Tre falske venner kom også inn i bildet. De stilte med overlegg Guds normer og hensikter i et feilaktig lys. Til og med Jobs kone sviktet. Hun forstod heller ikke stridsspørsmålet, og hun unnlot å oppmuntre sin mann da han var i den ytterste nød. (Job 2: 9—13) Men Job holdt stand. «Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg! Min rettferdighet har jeg holdt fast på, og jeg skal ikke slippe den; mitt hjerte skal ikke håne meg for noen av mine dager.» — Job 27: 5, 6.

Jobs strålende eksempel og den ulastelighet som kjennetegnet mange andre trofaste menn og kvinner som Bibelen forteller om, viser at Satan er en løgner.

Ulastelighet og den kristne tjeneste

Er ulastelighet en egenskap Jehova setter pris på bare for sin egen skyld? Nei. Ulastelighet er også av uvurderlig betydning for oss mennesker. Det var til gagn for oss at Jesus formante oss til å ’elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av hele vårt sinn’. Dette er virkelig «det største og første bud», og en mann, en kvinne eller et barn må være ulastelig for å kunne holde det. (Matteus 22: 36—38) Hva innebærer dette, og hvilken lønn gir det?

Et ulastelig menneske er pålitelig, en som andre mennesker kan stole på, og enda viktigere, en som Gud kan stole på. Et slikt menneske viser ved sine handlinger at han er ren av hjertet og fri for hykleri. Han er ikke falsk eller korrupt. Apostelen Paulus sa det slik: «Vi har tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over, og vi vandrer ikke med list og forfalsker heller ikke Guds ord, men ved å gjøre sannheten kjent anbefaler vi oss overfor ethvert menneskes samvittighet for Guds øyne.» — 2. Korinter 4: 2.

Legg merke til at Paulus nevner holdninger som har å gjøre med den kristne tjeneste. Hvordan kan en kristen forkynner tjene andre hvis han ikke har rene hender, hvis han ikke er ulastelig? Tenk for eksempel på en nylig avgått abbed for en irsk religiøs orden. Ifølge avisen The Independent har han innrømmet at han «tillot en pedofil prest å fortsette å arbeide med barn lenge etter at hans misbruk av barn ble kjent». I redegjørelsen het det at misbruket strakte seg over en periode på 24 år. Presten fikk fire års fengsel, men tenk på de lidelsene han påførte de barna han forgrep seg på i alle de forutgående årene fordi hans overordnede manglet den nødvendige moralske rettskaffenhet til å gripe inn!

Den lønn det gir å være ulastelig

Apostelen Johannes var et fryktløst menneske. Jesus kalte ham og hans bror Jakob for «Tordensønner» på grunn av deres brennende iver og begeistring. (Markus 3: 17) Johannes utmerket seg ved sin ulastelighet. Han og Peter sa til jødenes styresmenn at de ’ikke kunne holde opp med’ å tale om de ting de hadde sett og hørt mens de var sammen med Jesus. Johannes var også en av de apostlene som sa: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 4: 19, 20; 5: 27—32.

Da Johannes antagelig var langt over 90 år gammel, ble han forvist til øya Patmos ’fordi han hadde talt om Gud og vitnet om Jesus’. (Åpenbaringen 1: 9) Så gammel som han var, kan han ha tenkt at hans tjeneste var fullført. Men bare en mann med hans ulastelighet kunne bli betrodd den oppgaven å gi en skriftlig redegjørelse for Åpenbaringens gripende syn. Denne oppgaven fullførte han trofast. Det var virkelig et stort privilegium for ham. Og han skulle få enda flere privilegier. Da han senere tydeligvis befant seg i nærheten av Efesos, skrev han sin evangelieberetning og tre brev. Disse store privilegiene utgjorde en verdig avslutning på hans 70 år lange trofaste og pålitelige tjeneste.

Det å være ulastelig og pålitelig gir i seg selv stor tilfredshet. Det å være pålitelig i Guds øyne bringer evigvarende lønn. I vår tid finnes det en «stor skare» sanne tilbedere som forbereder seg til å komme inn i en fredelig, harmonisk, ny verden, og som har utsikter til å få evig liv. (Åpenbaringen 7: 9) De må bevare sin ulastelighet på viktige områder som gjelder moral og tilbedelse, til tross for prøvelsene i denne tingenes ordning og de mange utfordringer Satan kan utsette dem for. Du kan være forvisset om at du kan klare det ved hjelp av den kraft Jehova gir. — Filipperne 4: 13.

Salmisten David kommer med en forsikring som gjelder både nå og i framtiden, når han sier følgende i en takkebønn til Jehova: «Meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet, og du skal sette meg for ditt ansikt til uavgrenset tid. Velsignet være Jehova . . . Amen og amen.» — Salme 41: 12, 13.

[Fotnoter]

[Bilde på side 4]

Trass i sine feiltrinn viste David seg å være pålitelig

[Bilde på side 5]

Når det gjelder pålitelighet, er Jesus vårt beste eksempel

[Bilde på side 7]

Det å være pålitelig gir stor tilfredshet