Bekjemp syndens grep om det falne kjød

«Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» — ROMERNE 8: 6.

 1. Hvorfor ble menneskene skapt?

«GUD skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 27) Et bilde er noe som gjenspeiler en gjenstand eller en kilde. Menneskene ble følgelig skapt for å gjenspeile Guds herlighet. Ved å legge for dagen guddommelige egenskaper — for eksempel kjærlighet, godhet, rettferdighet og åndelighet — i alt de foretar seg, bringer de pris og ære til Skaperen samtidig som de fremmer sin egen lykke og tilfredshet. — 1. Korinter 11: 7; 1. Peter 2: 12.

 2. Hvordan forfeilet det første menneskepar målet?

² De to første menneskene, som var skapt fullkomne, var godt utrustet til denne rollen. De var som velpussede speil med en blank overflate som var i stand til å reflektere Guds herlighet med glans og nøyaktighet. Men de lot denne blanke overflaten bli tilflekket da de med vilje valgte å være ulydige mot sin Skaper og Gud. (1. Mosebok 3: 6) Deretter kunne de ikke lenger gjenspeile Guds herlighet på en fullkommen måte. De nådde ikke opp til Guds herlighet; de overså hensikten med at de var blitt skapt i Guds bilde. Med andre ord: De syndet.a

 3. Hva er syndens sanne natur?

³ Dette hjelper oss til å forstå syndens sanne natur. Synden hindrer oss i å reflektere Guds likhet og herlighet på en klar måte. Den vanhelliger oss, det vil si, gjør oss urene og tilflekket i åndelig og moralsk forstand. Fordi alle mennesker er etterkommere av Adam og Eva, er alle født i denne tilflekkede og urene tilstand og kan ikke innfri Guds forventninger til dem som hans barn. Og hva fører det til? Bibelen forklarer: «Liksom synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12; jevnfør Jesaja 64: 6.

Syndens grep om det falne kjød

 4—6. a) Hvordan ser de fleste på synd i dag? b) Hva fører dette synet til?

⁴ Det er de færreste som i dag tenker på seg selv som urene, tilflekkede eller syndige. Ordet «synd» er praktisk talt forsvunnet fra de flestes ordforråd. Det kan nok være at de snakker om tabber, dumheter og feilberegninger. Men synd? Det er sjelden. Til og med de som hevder at de tror på Gud, ser på Guds lære som «et sett moralske anskuelser istedenfor en moralkodeks» og som «de ’ti forslag’ istedenfor de ti bud,» sier Alan Wolfe, en professor i sosiologi.

⁵ Hva fører en slik tankegang til? At man benekter eller i hvert fall ignorerer at synden er en realitet. Det har frambrakt en generasjon som har en svært forkvaklet oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt, en generasjon som føler seg fri til å fastsette sine egne normer for oppførsel, og som ikke føler seg ansvarlig overfor noen for det de velger å gjøre. Det eneste kriteriet slike mennesker går etter når de skal bedømme om en handlemåte er rett eller gal, er om den får dem til å føle at de har det godt med seg selv, eller ikke. — Ordspråkene 30: 12, 13; jevnfør 5. Mosebok 32: 5, 20.

⁶ I et talk show på TV ble for eksempel noen ungdommer bedt om å si hva de mente om de såkalte sju dødssynder.b «Stolthet er ikke noen synd,» erklærte en av deltagerne. «En skal synes godt om seg selv.» En annen sa om dovenskap: «Det er bra å være doven en gang iblant. . . . Noen ganger har en godt av å slappe av og bruke litt tid på seg selv.» Programverten selv kom med denne konsise bemerkningen: ’De sju dødssyndene er ikke onde gjerninger, men snarere helt alminnelige tilskyndelser som kan være plagsomme og høyst behagelige.’ Ja, skyldfølelsen har forsvunnet sammen med syndsbevisstheten, for skyldfølelse er jo det stikk motsatte av det å ha det godt med seg selv. — Efeserne 4: 17—19.

 7. Hva sier Bibelen om hvordan vi mennesker blir berørt av synden?

⁷ I skarp kontrast til alt dette sier Bibelen rett ut: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Til og med apostelen Paulus innrømmet: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» (Romerne 7: 18, 19) Paulus hengav seg ikke her til selvmedlidenhet. Men fordi han innså at menneskeheten ikke på langt nær når opp til Guds herlighet, var han smertelig klar over hvilket grep synden har om det falne kjød. «Jeg elendige menneske!» utbrøt han. «Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» — Romerne 7: 24.

 8. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv? Hvorfor?

⁸ Hvordan ser du på dette? Kanskje du erkjenner at du som en etterkommer av Adam er ufullkommen, som alle andre. Men hvordan virker det at du vet dette, inn på din tankegang og din livsførsel? Ser du bare på det som en ubehagelig sannhet du ikke kan komme utenom, og fortsetter å gjøre det som faller naturlig? Eller anstrenger du deg hele tiden for å bekjempe syndens grep om det falne kjød, og bestreber du deg på å gjenspeile Guds herlighet så klart som mulig i alt du foretar deg? Dette er noe hver enkelt av oss bør ta alvorlig, for Paulus sa: «De som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot de ting som hører kjødet til, men de som er i samsvar med ånden, mot de ting som hører ånden til. For å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» — Romerne 8: 5, 6.

Å ha sinnet rettet mot kjødet

 9. Hvorfor er det slik at det «å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død»?

⁹ Hva mente Paulus da han sa at det «å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død»? Ordet «kjød» blir i Bibelen ofte brukt som en betegnelse på mennesket i sin ufullkomne tilstand, som ’ble til i mors liv med synd’ som en etterkommer av den opprørske Adam. (Salme 51: 7; Job 14: 4) Paulus formante derfor de kristne til ikke å rette sinnet mot det ufullkomne, falne kjøds syndige tilbøyeligheter, innskytelser og begjær. Og hvorfor ikke? Et annet sted fortalte Paulus hva kjødets gjerninger er, og kom så med denne advarselen: «De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» — Galaterne 5: 19—21.

10. Hva ligger det i det «å ha sinnet rettet mot» noe?

¹⁰ Men er det ikke stor forskjell på det å ha sinnet rettet mot noe og det å praktisere det? Det er sant at det å tenke på noe ikke alltid fører til at en gjør det. Men det å ha sinnet rettet mot noe er mer enn bare det å ha en flyktig tanke. Det ordet Paulus brukte, er det greske ordet froʹne·ma, og det sikter til «tenkemåte, sinn, bevissthetsstrøm, . . . siktemål, trakting, streben». Det at en har «sinnet rettet mot kjødet», betyr derfor at det falne kjøds begjær har kontroll over en og fyller en, dominerer en og driver en. — 1. Johannes 2: 16.

11. Hvordan hadde Kain sinnet rettet mot kjødet, og hva førte det til?

¹¹ Poenget blir godt illustrert ved den handlemåte som Kain fulgte. Da sjalusi og sinne vellet opp i Kains hjerte, advarte Jehova Gud ham: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.» (1. Mosebok 4: 6, 7) Kain måtte treffe et valg. Skulle han ha «godt i sinne», det vil si trakte etter noe godt? Eller skulle han fortsette å rette sinnet mot kjødet og fokusere på de onde tilbøyelighetene som lurte i hans hjerte? Som Jehova forklarte, lå synden «på lur ved døren» og ventet på å slå klørne i Kain og sluke ham hvis han tillot det. Istedenfor å kjempe imot sitt kjødelige begjær og ’bli herre over det’, lot Kain det bli herre over ham — noe som fikk katastrofale følger.

12. Hva må vi gjøre for ikke å gå «på Kains sti»?

¹² Hvordan er det så med oss i dag? Vi ønsker så visst ikke å gå «på Kains sti», som Judas skrev at bestemte personer blant de kristne i det første århundre gjorde. (Judas 11) Vi bør aldri tenke som så at det ikke gjør noe om vi gir litt etter her og der eller tar oss noen friheter av og til. Vi bør tvert imot være våken for enhver gudløs og fordervende påvirkning som kan ha kommet inn i vårt hjerte og sinn, og raskt fjerne den før den får slå rot. Kampen mot syndens grep om det falne kjød begynner innenfra. — Markus 7: 21.

13. Hvordan kan en person bli «lokket av sitt eget begjær»?

¹³ Det kan for eksempel være at du får et glimt av en sjokkerende eller grufull scene eller et særlig uanstendig eller erotisk bilde. Det kan være et bilde i en bok eller et blad, en scene på kino eller TV, en stor annonseplakat eller kanskje også en situasjon i det virkelige liv. Det i seg selv behøver ikke å være urovekkende, ettersom det kan skje og også gjør det. Men selv om det bare var et glimt som varte noen få sekunder, kan dette bildet, eller denne scenen, feste seg i sinnet og dukke opp igjen fra tid til annen. Hva gjør du når det skjer? Går du straks til handling for å bekjempe denne tanken og få den ut av hodet? Eller tillater du deg å dvele ved tanken, kanskje ved å gjenoppleve det du har sett, hver gang tanken dukker opp? Hvis du gjør det sistnevnte, risikerer du å sette i gang den kjedereaksjonen som Jakob beskrev: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» Det er grunnen til at Paulus sa: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død.» — Jakob 1: 14, 15; Romerne 8: 6.

14. Hva blir vi konfrontert med til daglig, og hvordan bør vi reagere på det?

¹⁴ Fordi vi lever i en verden hvor seksuell umoral, vold og materialisme blir forherliget — og ukritisk får innta en bred plass i bøker, blad, kinostykker, TV-programmer og musikk — blir vi bombardert med urette tanker og oppfatninger hver dag. Hvordan reagerer du? Lar du deg underholde av alt dette? Eller føler du det på samme måte som Lot, «som var svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov», og som ’pinte sin rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger’? (2. Peter 2: 7, 8) For å klare å bekjempe syndens grep om det falne kjød må vi være like bestemt som salmisten var: «Jeg vil ikke tenke på nidingsverk. Jeg hater å bryte loven, slikt skal ikke hefte ved meg.» — Salme 101: 3.

Å ha sinnet rettet mot ånden

15. Hva kan hjelpe oss til å bekjempe syndens grep om oss?

¹⁵ Noe som kan hjelpe oss til å bekjempe syndens grep om det falne kjød, er det Paulus sa videre: «Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» (Romerne 8: 6) Istedenfor å la oss dominere av kjødet må vi la vårt sinn bli påvirket av ånden og nære seg av det som hører ånden til. Hva innbefatter det? Paulus nevner en rekke slike ting i Filipperne 4: 8: «Til slutt, brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» La oss se litt nærmere på det vi skulle fortsette å tenke på, så vi forstår det bedre.

16. Hva oppmuntret Paulus oss til å ’fortsette å tenke på’, og hva ligger det i hvert av punktene?

¹⁶ Paulus nevnte åtte punkter. Vi er selvfølgelig klar over at de kristne ikke er nødt til bare å tenke på bibelske eller læremessige spørsmål til enhver tid. Det er en rekke forskjellige emner eller spørsmål vi kan ha vårt sinn rettet mot. Men det som er viktig, er at de er i samsvar med den moralnorm som Paulus beskrev her. Hvert av de punktene Paulus nevnte, fortjener vår oppmerksomhet. Vi skal ta dem for oss i tur og orden.

◻ «Sant» innebærer mer enn bare det å være sant kontra falskt. Det vil si å være sannferdig, redelig og pålitelig, å stemme med virkeligheten og ikke bare gi inntrykk av å gjøre det. — 1. Timoteus 6: 20.

◻ «Av alvorlig betydning» sikter til det som er verdig og respektfullt. Det vekker ærbødighet; det er noe som er opphøyd, edelt og aktverdig, ikke vulgært og simpelt.

◻ «Rettferdig» vil si å være i samsvar med Guds norm, ikke menneskers. Verdslige mennesker beskjeftiger tankene sine med urettferdige planer, men vi skal tenke på og finne glede i det som er rettferdig i Guds øyne. — Jevnfør Salme 26: 4; Amos 8: 4—6.

◻ «Rent» vil si rent og hellig ikke bare hva oppførsel angår (på det seksuelle område eller andre områder), men også hva tanker og motiver angår. «Visdommen ovenfra er først og fremst ren,» sier Jakob. Jesus, som er «ren», er vårt fullkomne Eksempel, som vi skal ha i tankene. — Jakob 3: 17; 1. Johannes 3: 3.

◻ «Verd å elske» er det som oppgløder og inspirerer andre til å vise kjærlighet. Vi skal «tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger» og ikke tenke på ting som vekker hat, bitterhet og strid. — Hebreerne 10: 24.

◻ «Som tales vel om» vil ikke bare si å ha godt ord på seg, men også, i aktiv forstand, å være oppbyggende og rosende. Vi retter sinnet mot det som er sunt og oppbyggende, ikke det som er fornedrende og frastøtende. — Efeserne 4: 29.

◻ «Dyd» kan være ’vilje til det moralsk gode’ og en «moralsk fortjenstfull egenskap», men kan også være en «verdifull egenskap» av et hvilket som helst slag. Vi kan derfor sette pris på andres verdifulle egenskaper, gode sider og prestasjoner i samsvar med Guds norm.

◻ «Rosverdig» er i særlig grad det som blir rost av Gud eller av myndighet som han anerkjenner. — 1. Korinter 4: 5; 1. Peter 2: 14.

Løfte om liv og fred

17. Hvilke velsignelser fører det til når vi har «sinnet rettet mot ånden»?

¹⁷ Når vi følger Paulus’ formaning og ’fortsetter å tenke på disse ting’, vil vi klare å «ha sinnet rettet mot ånden». Det fører ikke bare til at vi blir velsignet med liv, det vil si evig liv i den lovte, nye verden, men også med fred. (Romerne 8: 6) Hvorfor? Fordi vårt sinn blir beskyttet mot den onde påvirkningen som kommer fra kjødelige ting, og vi blir ikke lenger så berørt av den vonde kampen mellom kjød og ånd som Paulus beskrev. Når vi motstår kjødets påvirkning, oppnår vi også fred med Gud, «ettersom det å ha sinnet rettet mot kjødet betyr fiendskap mot Gud». — Romerne 7: 21—24; 8: 7.

18. Hvilken kamp kjemper Satan, og hvordan kan vi seire?

¹⁸ Satan og hans representanter gjør alt de kan, for at vi ikke skal gjenspeile Guds herlighet. De prøver å få kontroll over sinnet vårt ved å bombardere det med kjødelige begjær, for de vet at det til syvende og sist vil føre til fiendskap mot Gud og til døden. Men vi kan komme seirende ut av denne kampen. I likhet med Paulus kan vi utbryte: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre» for at vi får de midler vi trenger til å bekjempe syndens grep om det falne kjød! — Romerne 7: 25.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

◻ Hva er synd, og hvordan kan synden utvikle seg slik at den får et grep om det falne kjød?

◻ Hvordan kan vi unngå «å ha sinnet rettet mot kjødet»?

◻ Hva kan vi gjøre for at det skal bli lettere «å ha sinnet rettet mot ånden»?

◻ Hvordan kan vi si at det bringer liv og fred «å ha sinnet rettet mot ånden»?

[Bilde på side 15]

Kain lot kjødelige tilbøyeligheter få overtaket — til sin egen undergang

[Bilder på side 16]

Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred