Hvorfor vi feirer Herrens aftensmåltid

1, 2. Hva gjorde Jesus om kvelden den 14. nisan i år 33? (Se det første bildet.)

JERUSALEM ligger badet i lyset fra fullmånen. Det er 14. nisan i år 33 evt., og det er blitt kveld. Jesus og apostlene har feiret påsken til minne om at Israel ble utfridd fra slaveriet i Egypt 1500 år tidligere. Sammen med de elleve trofaste apostlene innstifter Jesus nå et spesielt måltid – et måltid til minne om hans død, som kommer til å finne sted før denne dagen er omme.a – Matt 26:1, 2.

² Jesus ber en takkebønn og sender så usyret brød rundt til apostlene. Han sier: «Ta, spis.» Han tar så et beger med vin, ber en ny bønn og sier: «Drikk alle av det.» (Matt 26:26, 27) Jesus kommer ikke til å sende rundt mer mat, men han har mye mer å si til sine trofaste apostler denne betydningsfulle kvelden.

 3. Hvilke spørsmål vil bli drøftet i denne artikkelen?

³ På denne måten innstiftet Jesus høytiden til minne om sin død, en høytid som også blir kalt «Herrens aftensmåltid». (1. Kor 11:20) Noen spør kanskje: Hvorfor skal vi minnes Jesu død? Hva betyr brødet og vinen? Hvordan kan vi forberede oss? Hvem bør forsyne seg? Og hvordan viser de kristne at de verdsetter det håpet de har?

 4. Hva ble mulig for oss som følge av Jesu død?

⁴ Som etterkommere av Adam har vi arvet synd og død. (Rom 5:12) Ikke noe ufullkomment menneske kan gi Gud en løsepenge for sitt eget eller andres liv. (Sal 49:6–9) Men ved sin død betalte Jesus den eneste løsesummen Gud kunne godta – sitt fullkomne legeme og sitt utgytte blod. Ved at han framstilte verdien av gjenløsningsofferet for Gud, gjorde han det mulig for oss å bli utfridd fra synd og død og å motta evig liv i gave. – Rom 6:23; 1. Kor 15:21, 22.

 5. (a) Hvordan vet vi at Gud og Jesus elsker menneskene? (b) Hvorfor bør vi være til stede når minnet om Jesu død blir feiret?

⁵ Ordningen med gjenløsningen er et bevis for at Gud elsker menneskene. (Joh 3:16) Jesu offer er et bevis for at også Jesus elsker oss. Ja, da han i sin førmenneskelige tilværelse tjente som Guds «mesterarbeider», var «de ting [han] holdt av, . . . forbundet med menneskesønnene». (Ordsp 8:30, 31) Vår takknemlighet for det Gud og hans Sønn har gjort for oss, bør få oss til å være til stede når minnet om Jesu død blir feiret, og på den måten adlyde befalingen: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» – 1. Kor 11:23–25.

 6. Hvordan bør vi se på brødet og vinen?

⁶ Da Jesus innstiftet minnehøytiden, utførte han ikke et mirakel ved å forvandle brødet og vinen til sitt bokstavelige legeme og blod. Om brødet sa han: «Dette betyr mitt legeme.» Og om vinen sa han: «Dette betyr mitt blod, ‘paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange.» (Mark 14:22–24) Det var tydelig at brødet og vinen skulle betraktes som symboler.

 7. Hva er brødet et bilde på?

⁷ Denne svært viktige kvelden i år 33 brukte Jesus usyret brød som var til overs etter påskemåltidet. (2. Mos 12:8) I Bibelen blir surdeig noen ganger brukt som et bilde på forderv eller synd. (Matt 16:6, 11, 12; Luk 12:1) Så det passet godt at Jesus brukte usyret brød som et bilde på sitt syndfrie legeme. (Hebr 7:26) Derfor er det den slags brød som blir brukt under minnehøytiden.

 8. Hva er vinen et bilde på?

⁸ Den vinen Jesus brukte den 14. nisan, var et bilde på hans blod, og det samme er den vinen vi bruker under minnehøytiden i vår tid. På Golgata, et sted utenfor Jerusalem, utøste han sitt blod «til tilgivelse for synder». (Matt 26:28; 27:33) Hvis vi verdsetter Jesu dyrebare offer, vil vi personlig hvert år forberede oss med tanke på feiringen av Herrens aftensmåltid. Hvordan kan vi gjøre det?

 9. (a) Hvorfor er det viktig at vi følger planen for bibellesning i forbindelse med minnehøytiden? (b) Hvilke tanker gjør du deg om gjenløsningen?

⁹ Ved å følge den planen for bibellesning i forbindelse med minnehøytiden som står i Gransk Skriftene daglig, kan vi meditere over det Jesus gjorde like før sin død. Det kan hjelpe oss til å berede vårt hjerte.b «Vi ser fram til minnehøytiden», skrev en søster. «For hvert år som går, blir den mer spesiell for oss. Jeg husker da jeg . . . stod og så på min kjære, avdøde far og virkelig følte ekte og dyp verdsettelse av gjenløsningen. . . . Jeg kjente jo til alle skriftstedene og visste hvordan jeg skulle forklare dem. Men først da jeg følte døden som en kald realitet, hoppet hjertet virkelig av glede over det som vil bli utrettet for oss ved hjelp av den dyrebare gjenløsningen.» Ja, når vi forbereder oss til minnehøytiden, bør vi tenke over hvordan Jesu offer befrir oss fra synd og død.

10. Hva annet kan vi gjøre for å forberede oss til minnehøytiden?

¹⁰ De forberedelsene vi gjør til minnehøytiden, kan omfatte planer om å øke vår tjeneste på en eller annen måte, kanskje ved å være hjelpepionerer og innby så mange som mulig, blant andre dem vi studerer med. Det å snakke med andre om Jehova, hans Sønn og håpet om evig liv vil gi oss stor glede. – Sal 148:12, 13.

11. På hvilken måte forsynte noen av korinterne seg av symbolene?

¹¹ Når du forbereder deg til Herrens aftensmåltid, bør du huske det Paulus skrev til de kristne i Korint. (Les 1. Korinter 11:27–34.) Paulus skrev at enhver som spiser av brødet eller drikker av begeret uverdig, blir «skyldig hva Herrens legeme og blod angår». Så en som er salvet, må «godkjenne seg selv etter en ransakelse» og først da forsyne seg av symbolene. Ellers vil han ‘spise og drikke seg selv til dom’. Mange av korinterne oppførte seg upassende. De var «svake og sykelige, og nokså mange [sov] i døden», det vil si, de var åndelig døde. Noen av dem spiste og drakk kanskje så mye før eller under minnehøytiden at de verken var mentalt eller åndelig våkne. Det at de forsynte seg av symbolene på en slik uverdig måte, hadde ikke Guds godkjennelse.

12. (a) Hva sammenlignet Paulus minnehøytiden med, og hvilken advarsel kom han med til dem som forsynte seg av symbolene? (b) Hva bør en som er salvet, gjøre hvis han har begått en alvorlig synd?

¹² Paulus sammenlignet minnehøytiden med et måltid som flere inntar sammen, og han kom med denne advarselen til dem som forsynte seg: «Dere kan ikke drikke Jehovas beger og demoners beger; dere kan ikke ha del i ‘Jehovas bord’ og demoners bord.» (1. Kor 10:16–21) Hvis en som forsyner seg av symbolene, har begått en alvorlig synd, må han søke åndelig hjelp. (Les Jakob 5:14–16.) Og hvis han så frambringer «frukter som passer for anger», viser han ikke forakt for Jesu offer når han forsyner seg. – Luk 3:8.

13. Hvorfor bør vi under bønn meditere over det håpet Gud har gitt oss?

¹³ Når vi forbereder oss til minnehøytiden, bør vi under bønn meditere over det håpet Gud har gitt oss. Ingen innviede tjenere for Jehova og trofaste etterfølgere av hans Sønn må vise mangel på respekt for Jesu offer. Det ville de gjøre hvis de forsynte seg av symbolene uten å ha tydelige beviser for at de er salvede kristne. Hvordan kan man så avgjøre om man bør forsyne seg eller ikke?

14. Hva er de som med rette forsyner seg av symbolene, absolutt sikre på?

¹⁴ De som med rette forsyner seg av symbolene, er absolutt sikre på at de er parthavere i den nye pakt. Jesus sa om vinen: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod.» (1. Kor 11:25) Gjennom profeten Jeremia forutsa Gud at han skulle inngå en ny pakt, en pakt som var annerledes enn den lovpakten han hadde inngått med israelittene. (Les Jeremia 31:31–34.) Gud har inngått den nye pakt med de åndelige israelitter. (Gal 6:15, 16) Denne pakten trådte i kraft på grunnlag av Kristi utøste blod. (Luk 22:20) Jesus er Mellommannen for den nye pakt, og de lojale salvede som blir tatt med i pakten, får en himmelsk arv. – Hebr 8:6; 9:15.

15. Hvem er tatt med i pakten om Riket, og hvilket privilegium vil de få hvis de er trofaste?

¹⁵ De som har rett til å forsyne seg av symbolene, vet at de også er blitt tatt med i pakten om Riket. (Les Lukas 12:32.) Denne pakten ble inngått mellom Jesus og hans lojale salvede etterfølgere, som hadde «delaktighet i hans lidelser». (Fil 3:10) Trofaste salvede i dag er også med i pakten om Riket. De skal derfor regjere som konger i himmelen sammen med Kristus i all evighet. (Åp 22:5) De forsyner seg med rette av symbolene under Herrens aftensmåltid.

16. Forklar kort det som står i Romerne 8:15–17.

¹⁶ Det er bare de som har åndens vitnesbyrd om at de er Guds barn, som skal forsyne seg av symbolene. (Les Romerne 8:15–17.) Legg merke til at Paulus brukte det arameiske ordet «abba», som betyr «(du) far!». Et barn brukte kanskje dette ordet når det snakket til faren sin, for det uttrykker den samme fortrolighet som ordet «pappa», samtidig som det uttrykker den respekt som ligger i ordet «far». De som har fått «en ånd som hører adopsjon som sønner til», er Guds åndsavlede barn. Hans ånd vitner sammen med deres ånd og overbeviser dem om at de er Jehovas salvede sønner. Det betyr ikke at de mister interessen for livet på jorden. Men de vet med sikkerhet at de skal være Jesu medarvinger i det himmelske riket hvis de er trofaste til døden. I dag er det bare en rest igjen av Jesu 144 000 salvede etterfølgere, som «har en salving fra den hellige», Jehova. (1. Joh 2:20; Åp 14:1) Det er ved hans ånd de roper: «Abba, Far!» For et dyrebart forhold de har til Gud!

17. Hvilket håp har de salvede, og hvordan vet de det?

¹⁷ Hvis du er en salvet kristen, vil du ofte nevne ditt himmelske håp i dine personlige bønner. Når du leser i Bibelen om dem som er ‘lovt bort til ekteskap’ med den himmelske Brudgom, Jesus Kristus, anvender du det på deg selv, og du ser fram til å bli en del av Kristi «brud». (2. Kor 11:2; Joh 3:27–29; Åp 21:2, 9–14) Når Gud i sitt Ord gir uttrykk for sin kjærlighet til sine åndelige barn, tenker du: «Dette gjelder meg.» Og når du leser veiledning i hans Ord som er rettet til hans salvede sønner, får den hellige ånd deg til å adlyde og si i ditt hjerte: «Dette angår meg.» Guds ånd vitner sammen med din ånd om at du har et himmelsk håp.

18. Hvilket håp har de «andre sauer», og hva synes du om det håpet?

¹⁸ Hvis du på den annen side tilhører den ‘store skare’ av «andre sauer», har Gud gitt deg et jordisk håp. (Åp 7:9; Joh 10:16) Du ønsker å leve evig i paradiset, og du finner stor glede i å meditere over det Bibelen sier om framtidig liv på jorden. Du ser fram til å leve i en fredelig verden sammen med familie og venner. Du gleder deg til den tiden da det vil være slutt på matmangel, fattigdom, nød og lidelse, sykdom og død. (Sal 37:10, 11, 29; 67:6; 72:7, 16; Jes 33:24) Du lengter etter å ta imot dem som blir oppreist fra de døde, og som får mulighet til å leve evig på jorden. (Joh 5:28, 29) Du er så takknemlig for at Jehova har gitt deg et jordisk håp! Du forsyner deg riktignok ikke av symbolene, men du er likevel til stede på minnehøytiden for å vise at du verdsetter Jesu Kristi gjenløsningsoffer.

19, 20. (a) Hvordan kan det håpet Gud har gitt deg, bli til virkelighet? (b) Hvorfor vil du overvære Herrens aftensmåltid?

¹⁹ Enten du har et himmelsk eller et jordisk håp, kan håpet bare bli til virkelighet for deg hvis du viser tro på Jehova Gud, Jesus Kristus og gjenløsningen. Når du er til stede på minnehøytiden, får du mulighet til å tenke over det håpet du har, og hvor viktig Jesu død er. Så bestem deg for at du skal være blant de millioner verden over som vil overvære Herrens aftensmåltid etter solnedgang fredag 3. april 2015 i en Rikets sal eller et annet lokale.

²⁰ Det at du er til stede på minnehøytiden, kan gjøre at du blir enda mer takknemlig for Jesu gjenløsningsoffer. Og når du følger godt med under talen, kan det gi deg motivasjon til å vise dine medmennesker kjærlighet ved å fortelle dem om det du har lært om Jehovas kjærlighet og hans hensikt. (Matt 22:34–40) Bestem deg for å komme!